Den vanskelige bærekraften

 

Etter en omfattende demokratisk og politisk prosess med mer enn sju millioner deltakere, vedtok FNs generalforsamling i 2015 Agenda 2030 som en plan for å sikre global bærekraftig utvikling. Planen skal følges opp via et sett med 17 bærekraftsmål (la oss kalle dem hovedmål) og 169 delmål, altså omtrent 10 delmål per hovedmål. Det er de 17 hovedmålene som nærmest alle virksomheter refererer til i dag. De dukker opp i svært mange sammenhenger. Målene er bra for kloden og for framtidige generasjoner, og at de har blitt «mainstream» kan få opp tempoet i endringsprosessen.

Samtidig åpner den voldsomme bredden i målene for at nærmest alle kan smykke seg med å være bærekraftige ved å vise til at de arbeider for noen få av disse målene. Det er ikke så bra, for da drukner lett de virkelig gode aktivitetene og tilpasningene i mengden av de mindre gode.

En del av delmålene overlapper. Derfor overlapper også hovedmålene, slik at én aktivitet eller et tiltak kan påvirke flere mål samtidig, både i positiv og negativ retning.

Her er et par eksempler: Vi kan bygge en vindturbin for å bidra til hovedmål 7 – «Ren energi for alle» (positivt), men samtidig vet vi at den kan drepe ørner, altså motvirker hovedmål 15 – «Liv på land» (negativt). Norges skoger kan drives slik at vi oppnår størst mulig biomasseproduksjon for «ren energi for alle» (positivt). Det ville imidlertid gå sterkt ut over biomangfoldet i skogene våre, det vil si «liv på land» (negativt). Det kan trolig lages hundrevis av slike eksempler, der aktivitet under det ene målet motvirker oppfyllelsen av det andre og kanskje også av det tredje og fjerde.

Det er altså ikke tilstrekkelig å plukke ut ett, to eller tre bærekraftsmål som vår virksomhet støtter opp om. Utfordringen ligger i å tilpasse hele virksomheten slik at vi gjør et sett av fornuftige avveininger mellom de ulike bærekraftsmålene og på denne måten bidrar best mulig til en samlet måloppnåelse. Det er den samlede virkningen av alle aktivitetene våre som avgjør hvor flinke vi er til å opptre bærekraftig.

For å kunne gjøre slike avveininger, trenger vi et kunnskapsgrunnlag. FN tar naturligvis høyde for slike avveininger i sitt arbeid med hvordan bærekraftsmålene kan implementeres. Men kunnskapskartet har fremdeles mange hvite flekker, også for Norges del.

For å gjøre fornuftige avveininger er det ikke tilstrekkelig bare å kjenne de fysiske sammenhengene. Vi må også gjøre noen verdivalg. Hvis bedriften vår for eksempel bidrar til å øke sysselsettingen med X antall årsverk, hvordan avveier vi det mot at elva forurenses med Y tonn gift per år? Hvilke alternativer foreligger og hvordan velger vi? Mens de fysiske egenskapene typisk hører hjemme hos naturvitenskapene, vil verdivalgene høre hjemme i samfunnsvitenskapene. Vi må strebe etter et helhetlig perspektiv når vi diskuterer bærekraft.

Det kan altså være komplisert å tilpasse seg på best mulig måte i et bærekraftsperspektiv. Jeg mener at vi likevel kan komme langt med litt ærlig skjønn og helhetlig perspektiv både når det gjelder de fysiske sammenhengene og de eventuelle verdivalgene som må tas. Enhver virksomhet eller aktivitet kan måles skjønnsmessig ut fra avveininger mellom hvordan man oppfyller de ulike bærekraftsmålene. Men det er opp til virksomheten selv å vise, på en troverdig måte, hvilke avveininger den gjør, og ikke minst vise til hvordan den totalt sett kan justere sin virksomhet i riktig retning. På denne måten kan vi få mer troverdighet rundt virksomhetenes egenrapporterte bærekraft, og vi unngår å vanne ut bærekraftsbegrepet.

Akademia spiller en nøkkelrolle for bærekraftig utvikling, og våre desidert viktigste bidrag ligger i utdanning, forskning og innovasjon, hvor vi har levert mye over lang tid. Samtidig kan vi sikkert bli bedre i vår daglige drift, slik forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø påpeker med sitt nylige initiativ til at institusjonene skal rapportere sitt klimaavtrykk. Ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet har vi satt i gang et kartleggingsarbeid som skal ende opp i en helhetlig beskrivelse av dagens situasjon, altså hvordan våre aktiviteter bidrar til oppnåelse av bærekraftsmålene, inklusive alle avveininger.

NBMU vil utveksle kunnskap, tanker og erfaringer med andre virksomheter som driver systematisk bærekraftsarbeid. Derfor vil vi invitere til en bred diskusjon når kartleggingen er klar. Men våre dører er åpne allerede nå. Samarbeid, hovedmål 17, er selve forutsetningen for å lykkes med å skape en mer bærekraftig verden.

 

En kortversjon av denne teksten sto på trykk i Dagens Næringsliv 10. desember 2019.

Published 10. desember 2019 - 9:10 - Updated 5. February 2021 - 13:34

Kommentarer

Hva betyr bærekraft i praksis?

Erling Knudsen
30. januar 2021 - 15:44

Vår kommune har vedtatt FN's bærekraftsmål som grunnlaget for sin såvidt startede kommuneplanprosess. I seg selv positivt, men hvordan gripe dette an i plansammenheng?

Hva bør en kommune gjøre for å definere hva bærekraft betyr i plansammenheng? Eller sagt på en annen måte, hvilken framgangsmåte eller prosess er fornuftig for å unngå at "bærekraft" kun blir ord. Fins det erfaringer på hvilke valg som må gjøres for at bærekraft faktisk blir bærebjelken eller den røde tråden i hele kommuneplanen.

En plan skal gi styringssinaler og prioriteringer, som kan brukes i hverdagen. Er det mulig uten felles forståelse av hva begrepet bærekraft betyr i akkurat den kommunen?

Hva betyr bærekraft i praksis?

Sjur Baardsen
15. February 2021 - 12:03

Hei,

Takk for innlegg og spørsmål! Spørsmålene dine dreier seg nettopp om det helt sentrale ved bærekraftsmålene. Hvordan kan vi følge dem opp i praksis slik at vi faktisk bidrar med det som er hensikten? Faren for såkalt grønnvasking er jo stor fordi målene dekker så vidt.

Hvordan man best bidrar til oppfyllelse av bærekraftsmålene avhenger opplagt av hva slags aktivitet man driver. For næringslivet er det kanskje mest å hente i produksjon og transport, ved NMBU trolig i å levere nye studenter med solid forskningsbasert bærekraftskunnskap samtidig som vi drifter campus bærekraftig, og for kommuner hvordan man kan levere tjenester til sine innbyggere på en mest mulig bærekraftig måte.

Jeg kjenner ikke godt til kommunepolitikk, men jeg ville jo anta at en god måte å gjøre dette på er å lære av hverandre, f.eks. via et samarbeidsprosjekt i regi av Kommunenes Sentralforbund. Det er neppe hensiktsmessig at hver enkelt kommune skal jobbe uavhengig av andre kommuner i slike spørsmål. Og jeg synes at Viken fylkeskommune har et oppsett som burde kunne inspirere også lokalt, se https://viken.no/barekraft/.

Mange masterstudenter ved NMBU skriver oppgavene sine for og i samarbeid med kommuner. Det er kanskje også noe å vurdere. Jeg anbefaler en masteroppgave som ble levert ved NMBU i 2015. Den dreier som om arealdelen av bærekraftig utvikling: https://nmbu.brage.unit.no/nmbu-xmlui/bitstream/handle/11250/2367017/SOB_Masteroppgave_pdf.pdf?sequence=1

Hilsen

Sjur Baardsen

Rektor NMBU

Skriv ny kommentar