På denne bloggen vil jeg skrive om tema jeg opplever som viktige for NMBU, for sektoren vår og for samfunnsutviklingen. Jeg vil starte med talen jeg holdt ved innsettelsen 27. august i går. Jeg er stolt over å få lov til å lede NMBU videre inn i framtida. Vi har mange viktige oppgaver foran oss. Og vi er et sterkt lag som tar fatt på dem sammen.
Stortingsrepresentanter, statssekretær, fylkesmann, ordfører. Kjære alle sammen.
Jeg må innrømme at jeg ikke er rent lite stolt og ydmyk her jeg står nå.
Jeg vil takke både avtroppende rektor Mari og styreleder Siri for gode ord og råd.
Jeg vil også takke styret for tilliten de har vist meg ved å ansette meg.
Og Mari, jeg vil dessuten takke deg for den fantastiske innsatsen du har gjort som rektor disse seks årene. Din innsats har gitt NMBU en posisjon og en framdrift som både du og alle vi andre kan være svært stolte av. Grunnlaget jeg kan bygge på når jeg nå tar over, er bunnsolid.
Ikke minst vil jeg takke dere.
Jeg blir veldig stolt av å se utover denne salen.
Kolleger, studenter, samarbeidspartnere og gjester: jeg gleder meg til å ta fatt på denne jobben sammen med dere!
For denne dagen handler jo egentlig ikke om meg.
Jeg har tatt på meg en kappe.
Jeg har tatt på meg et kjede.
Jeg har tatt på meg jobben med å lede Norges miljø- og biovitenskapelige universitetet de neste årene.
Men jeg er jo nettopp bare det: En leder.
Det er dere ansatte, studenter og samarbeidspartnere som gjør hovedjobben.
Så skal jeg bidra etter beste evne.
Sammen skal vi ta NMBU videre.
Så hva er det egentlig vi feirer her i dag?
Hva er det egentlig jobben vår handler om?
Jo, for det første er det kunnskap.
Det utrettelige arbeidet for ny viten. Evnen til å stille det neste spørsmålet. Den innstendige nysgjerrigheten som driver oss framover.
For det andre handler det om samfunnet rundt oss.
Det handler om å ikke la denne nysgjerrigheten gjøre oss innadvendte. Men at den også skal få oss til å åpne dørene våre, for nye perspektiver, for nye samarbeid og for spørsmål vi kanskje ikke så fra vår egen vinkel.
Og det handler om å spre kunnskap i en verden som synes å polariseres i stadig større grad, og der respekt for hverandre, og for det å søke sannhet, synes å tape terreng overfor forenklede og populistiske kampanjer.
For det tredje handler det om framtida.
Om at vi har åpna dørene ikke bare fordi det gagner oss her og nå. Men fordi vi har et ansvar for å dele kunnskapen og forvalte den til det beste for alle, også generasjonene som kommer etter oss.
Universitetene skal være katalysatorer for utvikling. I en stadig mer kompleks verden, får mennesket stadig større behov for kunnskap.
Sammen, og fra vårt ståsted, skal vi ved NMBU bidra til både innsikt og utsyn.
Vi skal bidra til et større og sterkere fellesskap.
Vi skap bidra til en mer bærekraftig framtid, og vi skal vise hva som menes med dette i praksis.
Derfor, kjære venner, er denne dagen egentlig en feiring av dere:
Studenter og ansatte ved NMBU. Partnerne våre. Gjestene våre.
Dere som har valgt å studere her og jobbe her. Dere som har valgt å samarbeide med oss. Dere som besøker oss enten det er for å stille eller få spørsmål.
Alle dere som er med på å løse dette store oppdraget.
Jeg føler at verden og NMBU har omtrent samme endringstakt for tiden. Det går unna, for å si det forsiktig.
Da er det godt å vite vi er sammen om jobben.
Og for et lag vi er.
Kjære alle sammen:
Jeg gleder meg til å ta fatt på samarbeidet.
Takk for innsatsen som kommer.
