Strukturelle samfunnsendringer, såkalte megatrender, påvirker det naturbaserte reiselivet. Bli med og se inn i glasskula.
Reiselivet er i vekst og endring verden over. Besøkstallene øker til dels kraftig i mange naturområder, og nye aktivitetstyper vinner bokstavelig talt terreng. Den raske utviklingen henger sammen med grunnleggende strukturelle forandringer i samfunnet, og betegnes gjerne som megatrender.
Kunnskap for framtidas produkter
Megatrendene representerer både muligheter og utfordringer for næringsaktører, samfunnsplanleggere og andre med ansvar og interesse for hva som skjer i det naturbaserte reiselivet. Den eller de aktørene som forstår disse mekanismene aller best, vil kunne lede an i fremtidsrettete produktsatsinger og iverksette nødvendige og treffsikre tiltak for å takle utfordringene.
I forskningsprosjektet BIOTOUR har vi foretatt en bred gjennomgang av eksisterende forskningsbasert litteratur. Megatrendene er innved i samfunnsutviklingen på mange vis.
Aktiv turist i naturen
På det sosiale området slår omfattende demografiske endringer inn. Antallet innbyggere i Norge og verden som helhet vokser, og dette fører i seg selv til en generell økning i antallet mennesker som ønsker å delta i det naturbaserte reiselivet. Når byer og tettsteder vokser, reduseres nærheten til natur der folk bor. Flere mennesker vil derfor måtte reise over lengre avstander for å oppsøke ettertraktede naturomgivelser og landskaper.
Bedre helsetilstand og høyere velstand i en aldrende befolkning medfører økt interesse for godt tilrettelagte og lite fysisk krevende aktiviteter. Samtidig er en stadig bedre utdannet befolkning opptatt av å leve sunt. Det bidrar til økt interesse for kroppslige og gjerne mer sportspregede aktiviteter. Den enkelte turist sin personlige identitet knyttes også sterkere til aktivitetene på ulike reisemål. Slik blir unike og autentiske naturopplevelser viktig for den som vil utvikle og signalisere en egen livsstil overfor omverdenen.
Selfieturisten
Den teknologiske revolusjonen preger også det naturbaserte reiselivet. Storstilt utbygging av transporttilbud, særlig i form av veier og nye flyruter, gjør at tilgjengeligheten til både nær- og fjerntliggende naturområder øker. Turistene tar mer og mer i bruk high-tech utstyr og raffinerte klær som gir dem en følelse av komfort og høyere grad av sikkerhet. Når så mobilteknologi bygges ut og dekker tidligere avsidesliggende områder, blir de reisende stimulert til å oppsøke nye, ukjente naturområder.
Den utstrakte bruken av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i befolkningen har en rekke andre konsekvenser. Ikke minst representerer den ekstreme delingen vi ser av informasjon om naturbaserte reisemål, tilbud og opplevelser i tekst og bilder et kvantesprang i informasjonstilgangen. Beretninger om egne besøk ved kjente eller nye naturattraksjoner formidlet gjennom iscenesatte bilder (selfies), stimulerer ny søken etter spektakulære naturopplevelser. IKT effektiviserer også markedskommunikasjon overfor potensielle kunder. Denne typen verktøy vil også bli tatt i bruk i besøksforvaltningen av naturområder og i overvåkningen av økosystemer som er sårbare for nye former for ferdsel.
Velstandsøkning og delingsøkonomi
Økonomiske trender bidrar til en velstandsutvikling der større andeler av den enkelte sin disponible inntekt brukes på egne reiser i ferie og fritid. Dette er tydelig i vårt eget land, men også i store utviklingsøkonomier som Kina og India, der det vokser fram en stor og reiseklar middelklasse. Dette fører til endringer i den etniske og kulturelle sammensetningen av turister. Asiatene vil ha andre forventninger og krav; første generasjon av kinesiske turister viser f.eks. større interesse for tradisjonell organisert sightseeing-turisme framfor å engasjere seg i fysiske aktiviteter i naturområdene.
Delingsøkonomien utfordrer kommersielle foretak som hoteller, bilutleiefirmaer og turoperatører. Delingsøkonomi er ikke et nytt fenomen, men IKT-verktøyene har skapt en plattform som gjør at formidlingen av disse tjenestene øker kraftig i volum.
Mindre snø og is
Miljøtrender setter rammer for det naturbaserte reiselivet. Drivstoffkostnader forventes å øke på sikt som følge av økte miljøavgifter på utslipp av drivhusgasser, noe som vil kunne redusere trafikken på langdistanseflyvninger. Klimaendringene vil bli mer merkbare og ramme snøavhengige aktiviteter som ski- og hundesledekjøring og brevandring. Lavtliggende vinterdestinasjoner vil få problemer med å opprettholde tilbudene, og presset vil øke på de relativt mer snøsikre områdene. Dyrelivet langs kysten kan bli mindre attraktivt når arter forsvinner eller migrerer på grunn av oppvarming eller andre negative påvirkninger av havmiljøet.
Terror og geopolitikk
Politiske trender som politisk uro og terror påvirker reiselivet. Turistattraksjoner som tiltrekker seg store ansamlinger av besøkende, vil ha behov for ekstra sikkerhetstiltak. Det kan påvirke kvaliteten på naturopplevelsene.
I en globalisert verden kan også turismen være et redskap for interesser som ønsker å nå bestemte geopolitiske mål, som å utvikle et indre marked med full bevegelesefrihet mellom medlemslandene for personer bosatt i EU. Forenklingen av grensekontroller internt mellom europeiske land, slik passfriheten mellom de nordiske landene og Schengen-samarbeidet er eksempler på, har fremmet reiseaktiviteten.
Ekspertpanel vurderer konsekvensene
Litteraturgjennomgangen av megatrendene er et rammeverk for mer spesifikke analyser av trender som gjør seg gjeldende innenfor det naturbaserte reiselivet. Panel med eksperter på naturbasert reiseliv i Norge, Sverige, Finland, Alperegionen i Sentral-Europa og de vestlige delene av USA er nå i gang med å vurdere hvilke typer naturbaserte aktiviteter som kan forventes å øke eller avta som følge av disse endringsprosessene.
Målet er at forskningsbasert kunnskap skal bidra til gode, framtidsrettede løsninger.