Gamle gjenstander forteller nye historier

Det er tidlig mai. På Ekkerøya, som ligger omtrent så langt nordøst du kan komme i Norge, er det minus fem grader og nysnø. På vei oppover mot Grendehuset kommer deltakere fra Varanger som er levende opptatt av bærekraftig reiseliv, formidling og samarbeid for å gjøre lokalsamfunnene sine bedre. Alle har tatt med seg én ting hver. Noe som betyr noe spesielt for dem og stedet de representerer, og som skal spille en viktig rolle i utviklingen av Finnmark som bosted og reiselivsdestinasjon. Det er noen av BIOTOUR-prosjektets forskere som har invitert utvalgte ressurspersoner fra Nesseby, Vadsø og Vardø til arbeidsverksted.

Sier noe om hvem vi er og har vært

Dette arbeidsseminaret er annerledes enn de mange ulike møtene, befaringene og seminarene som ble holdt i Varangerområdet i den første uken i mai. I dag skal forskernes kunnskap og teorier kobles sammen med lokale krefter for å skape noe helt nytt. For å hjelpe til med det, har de fått med en fortellerekspert med lang erfaring med både å formidle og utvikle nye fortellinger som grunnlag for verdiskaping. Det skal bli spennende å se hvordan denne prosessen vil fungere i dag.

– Vi er opptatt av at kunnskapen og teoriene møter virkelighetens verden for å skape nye mening og nye verdier. Målet er at vi kan skape noe sammen, som bidrar til at disse stedene utvikler seg til enda bedre steder å både bo og besøke som turist, sier professor Morten Clemetsen ved Institutt for landskapsarkitektur ved NMBU.

– Det var veldig spennende å se hvordan alle gjenstandene som de hadde tatt med sier noe om sin historie og kultur, om verdier og deres plass i verden og om menneskene som har bodd her, sier Morten Clemetsen.

Drivved og russiske votter forteller viktige historier

Fra Vestre Jacobselv hadde de tatt med seg en steinhelle med kartlav. Sånne steinheller som ligger overalt i området. Hva kan en sånn fortelle om området? Historien om steinhellen er en påminning om at her har det bodd folk i uminnelige tider og at skikken var å dekke gravene med steinheller. Det som ser ut som ei røys kan like gjerne være et flere tusen år gammelt gravsted - en skal være varsom med å flytte på stein i utmarka. 

 Fra Vardø hadde de tatt med et par russiske votter.

– Vottene kan brukes for å fortelle historien både om lokale håndverkstradisjoner, men også om lokalsamfunnets plass i verden, med Russland som nærmeste nabo, sier Clemetsen.

På arbeidsseminaret jobbet de sammen med en fortellerekspert for å utvikle hvordan hver av tingene kan brukes til å fortelle en større historie som kan gjøre lokalsamfunnene enda mer spennende.

Dette kan vi gjøre mer av!

Fra Nesseby hadde de med et reinhorn fra et tre år gammelt dyr som var tatt av jerv. Sammen diskuterer gruppen hvordan dette reinhornet kan fortelle historier som gjør folk nysgjerrig på å besøke området. Hvordan kan denne tingen brukes til å fortelle noe om hva Finnmarksnaturen kan by på av opplevelser. Hvordan preger naturlovene område? Hvordan er det å komme tettere på dette store spillet, kjenne på vær og vind og oppleve naturen på liv og død? Og ikke minst: hvordan kan de lokale reiselivsaktørene legge til rette for at du skal få oppleve dette? Den unge reineieren er i gang med å trene utvalgte dyr som turistene kan få komme i kontakt med. Og hvilke fortellinger kan ikke skapes ut fra slike møter? Nettopp dette er noe av essensen i naturbasert reiseliv.

Arbeidsverkstedet gav både forskere og reiselivsrepresentanter mersmak.

– Dette gav resultater umiddelbart. Når alle aktørene som har så ulike utgangspunktet samles for å diskutere det samme temaet, ser vi hvordan idéer dukker opp og videreutvikles til noe konkret og nyttig der og da. Vi ser mye verdiskapning i møtet mellom ulike aktører, sier Clemetsen.