NMBUs eldste fagforening fylte 90 år i 2018

Landbrukshøgskolens Tjenestemannsforening ble stiftet 17. september 1928. Dette var også den første foreningen som organiserte ”underordnede tjenestemenn”. Vår forening er derfor den eldste forening for ikke vitenskapelig personale her ved NMBU. I starten var dette en forening for tjenestemenn i fast stilling, først i 1937 aksepterte man at ikke fast ansatte arbeidstakere kunne bli medlem i foreningen. Dette resulterte i at medlemstallet økte.

Første forman var preparant Aksel Bjørkli.

Det er interessant å merke seg at alt fra starten av valgte man å være en politisk uavhengig sammenslutning uten tilknytning til noe politisk parti. Man valgte å tilslutte seg Statstjenestemannsforbundet (STAFO) som på dette tidspunkt kunne feire 5-års jubileum.

En av de sannsynligvis mest markante enkeltsaker som bidro sterkt til stiftelsen av landbrukhøiskolens Tjenestemansforening i 1928 var Stortingets vedtak om å redusere lønningene for statens tjenestemenn med 10% fra 1. januar 1928. Lønnsnivået for ”underordnede tjenestemenn” var fra før av nærmest for et eksistensminimum å regne. Dette vakte harme innen alle tjenestemannsforeninger og man besluttet å ta opp kampen gjennom rettsak. STAFO søkte juridisk bistand.

Saken kom opp 22. januar 1929. Dommen, som falt 5. februar, var enstemmig i at staten ved Stortingets vedtak hadde redusert lønningene uberettiget. Dette var en stor seier for organisasjonene.

Tjenestemannsloven hjemlet også adgang for foreningen til å opprette såkalte ”tjenestemannutvalg” med oppgave å forestå forhandlinger med arbeidsgiverne.  Foreningen oppnevnte i 1929 et slikt utvalg i henhold til denne loven. Dette var en betydningsfull begivenhet for foreningens medlemmer.

Man fikk nå en formell rett til å ta opp saker med administrasjonen, dette var i en tid hvor den absolutte underordnethet rådet og hvor man var prisgitt overordnedes forgodtbefinnende.

Den første saken som ble diskutert i styret 28.11.1928 var spørsmålet om å arrangere en folkefest. Saken ble tatt opp på et medlemsmøte noen dager senere, og her stilte man seg skeptisk til mulighetene for å gjennomføre folkefesten.

Man besluttet derfor å arrangere en egen medlemsfest. Det ble også diskutert på samme møte om det skulle serveres brennevin. Mot 4 stemmer ble det vedtatt ”å ha punchebolle under strengt forbehold om at det kun skulle nydes ganske lite”.

1929 kom den første personalsaken opp da Landbruksdepartementet ville inndra stillingen til postbud Hilmar Hansen.  Hilmar Hansen var i 1936 fortsatt arbeidstaker ved NLH.

1930 var det spørsmål om 3-ukers sommerferie.

Saken ble behandlet av høyskolens professorutvalg.

Utvalget fant det vanskelig å kunne fastsette en felles ordning for samtlige medlemmer av Tjenestemannsforeningen, men var av den oppfatning at saken burde ordnes av vedkommende institutt eller virksomhet. Utvalget bemyndiget dog rektor til å henstille til vedkommende å imøtekomme Tjenestemannsforeningens krav, så vidt forholdene tillot det.

I årene like før krigen ser det ut som om aktiviteten økte på flere områder. Medlemstallet viste også økning og man fikk flere organisasjonsfaglige spørsmål å arbeide med.

På tross av økt organisasjonsfaglig aktivitet ble det også tid til andre interesser. Man finner ofte referert fra møtene at de ble avsluttet med kameratslig samvær, kaffe og kaker, kortspill m.m. Det ble foreslått å arrangere St. Hans moro for medlemmene, 17. mai fest og en utflukt til Halden.

Foreningen ble i 1934 godkjent av departementet som tjenestemannsorganisasjon og fikk selvstendig forhandlingsrett. Dette førte til økt aktivitet angående medlemmenes økonomiske forhold, og i 1936 ble det for første gang i foreningens historie reist begrunnete krav om lønnsforbedringer for foreningens medlemmer.

I 1948 ble det bestemt å arrangere 20-års jubileumsfest. Matsituasjonen var fortsatt vanskelig, bla. rasjonering av kjøtt. Festkomiteen søkte gjennom forsyningsnemda om å få tildelt en ekstra kjøttkvote til festen, men fikk avslag. Ved velvillig imøtekommenhet fra assistent Husby og overrøkter Granly, sørget disse for kjøtt til festen.

I 1949 ble for første gang en kvinne valgt til et tillitsverv i foreningens historie og styret ble utvidet fra 3 til 5 personer.

Den største arbeidsoppgaven i 1950 årene var å ordne opp i medlemmenes pensjonsforhold. Bakgrunnen var den nye lov om Statens Pensjonskasse som kom i 1949. Her kunne man nå få lov til å få medregnet i tjenestetiden den tid vedkommende hadde innehatt stillingen før innskudsbetalingen begynte. Midlertidig ansatte var ikke innlemmet i pensjonskassen. Medlemskap i Statens pensjonskasse ble betraktet som en av de store fordelene ved å være i statens tjeneste. Medlemstallet på denne tiden økte sterkt. Det var nok mange som innså at uten foreningens bistand var sjansene heller små til å få pensjonsspørsmålet avklart.

En annen sak som gikk igjen på dagsorden var godtgjørelse for overtidsarbeid..

1962 hadde medlemstallet økt til over 100 og vårt æresmedlem Petter Hage overtok som formann

1969 tok foreningen for første gang inn medlemmer fra en institusjon utenfor høgskoleområdet. Dette var starten på en ny epoke for foreningen. Det var Statens landbrukskjemiske kontrollstasjon i Trondheim.

1970 ble navnet på foreningen endret til ”STAFO foreningen ved NLH”.

1972 arrangerte foreningen for første gang et weekend-kurs for medlemmene. Kurset ble holdt på Lektorlagets kurssenter ved Hurdalssjøen og 30 medlemmer deltok. Dette året fikk også foreningen eget kontor i posthusbygningens 3. etasje. Alt i stiftelsesåret ble det antydet ønske om et eget ”krypinn” men først 44 år etter ble det en realitet.

1975 var det mange store og betydningsfulle saker til behandling. Styremøte hver 14. dag og 120 saker til protokolls viser arbeidsmengden. Av de største sakene dette året kan nevnes

  • Hovedavtalen for statsansatte
  • Forslag til ny arbeidsmiljølov
  • Forslag til likestillingslov
  • Forslag til omsorgspermisjon for småbarnsforeldre

En annen viktig begivenhet fant sted dette året. For første gang i foreningens historie valgte årsmøtet en kvinnelig formann, Margareth Natvik som i dag er vårt æresmedlem.

I 1976 ble YS opprettet og STAFO overførte sin hovedsammenslutningsstatus til denne topporganisasjonen.

Foreningens standpunkt har alltid vært at alle arbeidstagere på samme arbeidsplass skal ha samme arbeidstid og fra våren 1977 ble det ved høgskolen innført en ordning hvor alle arbeidstagere slutter dagen til samme tid hele året, men ennå måtte ”utearbeidere” starte dagen tidligere enn kontorpersonalet. 

I 1978 hadde STAFO foreningen ved NLH medlemmer på 18 forskjellige institusjoner.

En helt ny arbeidsoppgave dukket opp i 1980. Fra dette året ble medlemmene tilbudt hjemforsikring og grunnforsikring, hvor premiene kunne trekkes fra i selvangivelsen.

Den 21. august ble det inngått en ny Hovedavtale for arbeidstakere i staten.

Del 2 Medbestemmelse forutsatte at det ble inngått særavtale mellom den enkelte institusjon og de lokale organisasjonene. Foreningens tidligere formann Kristian Pedersen var foreningens hovedforhandler ved inngåelsen av mange av disse avtalene.

Ved Årsmøtet 1985 valgte foreningen sin første leder som ikke hadde sin arbeidsplass på Ås og foreningen fikk også nytt navn: STAFO LANDBRUK.

På 80 tallet startet også de første organisasjonsendringene som berørte vår forening. Foreningens første flytteavtale gjaldt flytting av Fiskeforskningen ved Direktoratet for vilt og ferskvannsfisk fra Ås til Trondheim. Dette var et 20 år gammelt vedtak som først ble gjennomført – under store protester – i 1983. Senere kom flytteavtale for Statens Landbrukskjemiske kontrollstasjon, Statens frøkontroll m.fl.

Den første privatiseringen som kom, var Statens jordundersøkelse. Disse planene var kommet langt før foreningen fikk vite om den. I 1986 ble stiftelsen Landbrukets analysesenter etablert. I denne forbindelse påla Landbruksdepartementet NLH å inndra 7 stillinger. Disse personene fikk fortrinnsrett til stillinger i den nye stiftelsen og dessuten fikk de fortrinnsrett i 1 ½ år til stillinger ved NLH.

Ved NLH startet omorganiseringene da strategisk plan for 1988-1993 ble vedtatt. Vedtaket omfattet en overgang til større og færre institutter, fra 34 institutter i 1986 til 14.

Etter hvert som omorganiseringer ble en del av hverdagen, gav det våre medlemmer mye frustrasjon og oppgitthet og behovet for bistand av advokat økte.

1988 fikk foreningen lønna sekretær. Kari Smith.

En viktig avtale som kom i 1992 var ”Trygghetsavtalen”. Dette var en intensjonsavtale om statlig omstilling under trygghet.

1995 var det to store høringsutkast med betydning for våre medlemmer. Det var utkast til ny Universitetslov og Spilde-utvalgets innstilling. Her leverte foreningen uttalelser om begge høringsutkastene.

I etterkant av den nye Universitetsloven 2002 fikk vi kvalitetsreformen som medførte en del forandringer for våre medlemmer i administrative stillinger.

2005 startet med at NLH ble Universitetet for miljø og biovitenskap.

Samtidig fusjonerte 2fo og prifo og ble til Parat.

Vi var skuffet over at ikke STAFO gikk inn i fusjonen og valgte da å se på mulighetene for at UMB medlemmene i STAFO Landbruk kunne flyttes over til Parat.

Dette var det positiv stemning for og 1.7.2005 flyttet vi over til Parat. Nesten alle våre medlemmer og pensjonister ble med. I forkant av denne fusjonen var også flere av våre medlemmer aktivt med i fusjonsprosessen.

I slutten av mai dette året ble vi invitert av UNINETT, nå omdøpt til Parat-SUF. (Samarbeidsorgan for undervisning og forskning) til Svalbard på en fantastisk fin tur på alle måter. Her ble vi godt kjent med de andre Parat-tillitsvalgte i universitetssektoren og har hatt god nytte av samarbeidet med disse i etterkant.

2005 skrev vi også under avtalen som gjorde UMB til en IA-bedrift.

  1. januar 2008 tilrår Kunnskapsdepartementet at Norges veterinærhøgskole skal lokaliseres i Ås og samorganiseres med Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB).

30 januar samme år mottar UMB brev fra Kunnskapsdepartementet hvor det blir bedt om at UMB, NVH og VI starter en bred prosess for å vurdere organisasjonsmessige og bygningsmessige konsekvenser av samlokalisering.

  1. april vedtok Stortinget at NVH og UMB skal være bærebjelkene i et nytt universitet på Campus Ås. Parallelt med bygging av det nye universitetet, skal VI flyttes til Ås. Det ble også vedtatt at det i løpet av 2008 skulle opprettes et interimsstyre. Interimsstyret var på plass i november. Det besto av styremedlemmer fra NVH og UMB med Arild Underdal som leder.

6 personer fra hver institusjon og hadde funksjonsperiode frem til 1. mars 2010. Inger Annie Schult satt som en av representantene fra UMB.

2008 var det året vi flyttet fra Sus Scrofa til vaktmesterboligen.

2009 pågår prosessen rundt fusjonen med NVH.

Her var vi med på å lage en medbestemmelsesavtale som ble underskrevet i KD 30. juni.

Sommeren 2010 arbeidet vi med å få på plass en ny omstillingsavtale som skulle erstatte medbestemmelsesavtalen vi underskrev i 2009.

Interimsstyret avsluttet sin jobb 1.mars 2010 og ble etterfulgt av ett fellesstyre som frem til august 2013 skulle jobbe med det nye universitetet.

2013 hadde vi møte med Parat angående sammenslåing av foreningene ved NVH og UMB. Deltagere på dette møtet var Odd Jenvin Parat, Elin Pålerud NVH og Kurt Johansen UMB. Vi hadde også ett felles styremøte mellom foreningene. 12. desember 2013 hadde vi ett ekstraordinært årsmøte hvor vi endret våre retningslinjer og valgte ett nytt felles styre for Parat-NMBU.

I 2014 ble UMB og NVH slått sammen til NMBU og vi hadde for første gang ett felles årsmøte. Her ble årsmeldingene og regnskapet for 2013 vedtatt.

Universitetet ble inndelt i tre fakulteter med underliggende institutter.

Året 2016 har vært ett særdeles strevsomt år. Det startet egentlig i 2015 ved at universitetsstyret satte ned ett utvalg som skulle se på og evaluere hvordan NMBU hadde fungert fra fusjonen 01.01.2014. Colbjørnsensutvalgets rapport ble presentert på universitetsstyremøtet 21. januar 2016 og universitetsstyret gjorde ett vedtak uten forutgående saksbehandling at hele NMBU skulle reorganiseres.

  1. Ny omorganisering. Nå ble vi 7 fakulteter. Vi endret også vår styresammensetning slik at alle fakultetene + to fra avdelingene under universitetsadministrasjonen nå er medlemmer av styret.

I alle år har foreningen jobbet med problemstillinger som har berørt våre medlemmer. Alt fra lønn, arbeidstid, velferdspermisjoner, pensjon og barnehage.

Våre tillitsvalgte har hatt mange og krevende utfordringer, med omfattende og forhåpentligvis lærerike oppgaver. Hvor mye av sin fritid de har forbrukt vet vi ikke, men idealister har heldigvis en spesiell oppfatning av tid og sted. En blir fattig på ord, som skal takke for en slik innsats.

Foreningen har i dag 5 æresmedlemmer.

Kristian Pedersen, Margareth Natvik, Liv Langørgen, Inger Anni Schult og Anne Grethe Kolnes. Under markeringen av 90-års jublileet fikk også jeg den ære av å bli utnevnt til det sjette æresmedlemmet.

Ås, september 2018, Kurt Johansen.

 

 

Published 21. september 2018 - 11:25 - Updated 8. mars 2022 - 11:01