Et internasjonalt perspektiv på miljø og bærekraft gjorde at valget falt på NMBU

Sommeren 2021 leverte hun masteroppgave om hvordan syrere oppfatter klimaendringers rolle i konflikten i Syria. Den samme høsten ble oppgaven kåret til årets beste ved NMBU.

Seks år tidligere satt Iselin Shaw of Tordarroch i et intervju for en praktikantstilling på den norske ambassaden i Jordan og la frem planene sine om å ta akkurat denne masteren.

Bærekraft og miljø har kommet for å bli

Med bred internasjonal erfaring var det på ingen måte gitt at hun skulle ende opp på NMBU.

– Jeg så ikke for meg at jeg skulle studere i Norge, men det ble Ås. Det var liksom noe med akkurat den masteren, sier hun.

Under studiene observerte Shaw of Tordarroch at mange av vennene hennes slet med å få seg jobb. I tillegg var hun opptatt av miljø. Det var noen av grunnene til at hun valgte internasjonale miljøstudier ved NMBU. 

– Jeg tenkte ganske tidlig at bærekraft og miljø har kommet for å bli, og at dette var en fin vei å forene alle interessene jeg har både for Midtøsten og utviklingsstudier. Samtidig var masteren var på engelsk og miljøet veldig internasjonalt, noe som passet meg bra.

Gammel Harry Potter-fan

Med en mor som bor i Ås var ikke campus helt ukjent.

– Jeg har alltid hatt et veldig romantisk forhold til selve campus. Jeg er gammel Harry Potter-fan, og jeg syntes det var veldig kult å se for seg å studere der. Det er en veldig majestetisk følelse man får når man går rundt på campus.

Studenter i luftepause utenfor Urbygningen ved NMBU.

Studenter i luftepause utenfor Urbygningen ved NMBU.

Photo
Gisle Bjørneby @ UMB

  Levde studiene opp til forventningene?

– Jeg synes det var helt fantastisk. For meg var det befriende at flertallet i klassen ikke var norske og professorene internasjonale. Jeg ble med i programrådet for studieprogrammet mitt og fikk innsikt i hvor høyt de prioriterer mangfold, og at man sørger for at man har et klassemiljø som faktisk bidrar til kunnskap, diskusjon og debatt.

Fikk jobb før hun fullførte graden

Da diskusjonene raste i norske medier om boikott av VM i Qatar, nedsatte NFF et Qatar-utvalg med eksperter i- og utenfor fotballen som skulle vurdere NFFs stilling til saken. I sekretariatet satt Shaw of Tordarroch, samtidig som hun fullførte mastergraden på NMBU.

I stedet for boikott konkluderte Qatar-utvalget med 26 anbefalte tiltak som utgjør kjernen i hennes nåværende stilling: Å styrke menneskerettighetshensyn i norsk og internasjonal fotball, samt i Qatar som vertsnasjon for VM.

Talen til Lise Klaveness ble et vendepunkt

Da hun begynte på masteren, hadde hun allerede jobbet i NFF en periode. Den gang med bistandsprosjektene forbundet har i Midtøsten.

– Da jeg jobbet med bistandsprosjektene, forsto ikke omgangskretsen min hva jeg gjorde i Norges Fotballforbund. Når jeg sa at jeg jobbet med bistand, svarte de «ja, men det er fotball, liksom». De forsto ikke hva en uten fotballbakgrunn og interesse for fotball gjorde der, forteller hun.

Qatar-debatten og innlegget til Lise Klaveness på FIFA-kongressen i 2021 ble et vendepunkt.

I innlegget på FIFA-kongressen tok Klaveness et kraftig oppgjør med FIFA og deres tildeling av Qatar som vertsnasjon for fotball-VM. Talen fikk stor dekning i nasjonale og internasjonale medier, og fikk hele fotballverdenen til å sperre opp øynene.

I etterkant opplever Shaw of Tordarroch at det ble tydeligere for mange hvor tett fotball, samfunn, politikk og menneskerettigheter er sammenkoblet.

– For meg er det å ha en diskusjon hvorvidt fotball og politikk henger sammen totalt irrelevant. Selvfølgelig gjør det det. Det er så mye penger, det er så mye makt, det er så mange drømmer, som gjør at menneskerettigheter og en bevissthet rundt hva slags effekter man har på menneskerettigheter, er kjempeviktig.

Walk the talk

Talen til Klaveness var et samarbeidsprosjekt, der blant annet Shaw of Tordarroch, Klaveness selv og menneskerettighetsorganisasjonen Amnesty bidro til formuleringene. Talen konkretiserte både hva NFF står for og forventer.

– En sånn tale forplikter jo også. Det er ikke bare å gå på en talerstol og la det ligge. Man må “walk the talk”, presiserer Shaw of Tordarroch, som er i gang med nettopp dette.

Samtidig er hun bevisst på at hun ikke ønsker å bare kritisere.

– I masteroppgaven min skrev jeg om orientalisme, hvordan Vesten ser på resten, og spesielt Midtøsten. Jeg har mange venner fra Midtøsten, og skjønner verdien av at Qatar, som første arabiske nasjon, skal være vert for VM. Og så skal vi bare komme og kritisere. Jeg er veldig bevisst på det. Dette må være en samtale vi har sammen.

NMBU-alumn Iselin Shaw of Tordarroch på Ullevål Stadion.

NMBU-alumn Iselin Shaw of Tordarroch på Ullevål Stadion.

Photo
Tommy Normann

Veien videre etter VM

Nå som VM er over, mener Shaw de Tordarroch det blir viktig å opprettholde søkelyset på menneskerettigheter. Både overfor kommende VM-nasjoner, men også å holde FIFA til ansvar for lovnader de har kommet med, som blant annet kompensasjon for dødsfall og ulykker.

– Qatar har slått tilbake på kritikken med at den er rasistisk motivert, moraliserende og en demonstrasjon på europeisk dobbeltmoral. Derfor må vi vise at menneskerettigheter er noe som har kommet for å bli i fotballen, påpeker hun.

Etter VM vil hun rette blikket hjemover til norsk fotball. Shaw of Tordarroch er opptatt av at menneskerettigheter er noe som må aktualiseres og snakkes om på hjemmebane også. Hun viser blant annet til åpenhetsloven, som forplikter NFF å gjøre aktsomhetsvurderinger.

Over lengre tid har Shaw of Tordarroch jobbet med utviklingen en aktsomhetshåndbok for norsk fotball, et arbeid hun vil fortsette med etter VM.

– Aktsomhetsboken skal være et verktøy for de som har fotballhverdag i Norge, som er forpliktet til å gjøre disse tingene, men som ikke nødvendigvis har erfaringen eller ressursene til å gjøre det i praksis, forklarer hun.

En vanlig arbeidsdag

En vanlig arbeidsdag innebærer å oppdatere seg på nyhetsbildet, svare på e-post og forberede seg til møter.

Det beste ved jobben mener Shaw of Tordarroch er at hun kan bidra til å gjøre en liten forskjell.

– Jeg føler nok ikke på det hver dag, men når jeg jobber med ting som Lise sin tale, gir det en bekreftelse på at man bidrar til noe som er bra, sier hun.

Published 6. januar 2023 - 10:22 - Updated 11. januar 2023 - 12:56