Marie Curie-ordningen er en del av EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, og skal blant annet fremme forskermobilitet. NMBU har nylig fått viktige tildelinger.
Prosjektleder og professor Ian Mayer ved Institutt for produksjonsdyrmedisin ved Veterinærhøgskolen har blitt tildelt et EU HORIZON-MSCA-Doctoral Network (DN).
Prosjektet heter CryoStore " Innovation in germplasm cryopreservation for improved animal breeding and the conservation of Europe’s livestock biodiversity" og er et pan-europeisk konsortium som involverer åtte fullverdige partnere, som alle vil få minst en doktorgradsstudent, og 14 både akademiske og ikke- akademiske assosierte partnere.
Ny generasjon dyreholdseksperter
CryoStore vil bli administrert og koordinert av NMBU, med Ian Mayer som koordinator og professor Anette Krogenæs og postdoktor Amin Sayyari ved Institutt for produksjonsdyrmedisin (Prodmed) som samarbeidspartnere.
– Dette doktorgradsnettverket skal finansiere 10 doktorgradsstudenter, hvorav to skal ha base hos oss ved Prodmed, sier Ian Mayer.
CryoStore har som mål å skape et varig forsknings- og utdanningsnettverk for en ny generasjon dyreholdseksperter.
– Vi trenger eksperter med en bred, tverrfaglig tilnærming til kompleksiteten i moderne dyreproduksjon og bevaring av husdyrs biologiske mangfold, med hensyn til økonomiske, samfunnsmessige og miljømessige behov, sier Mayer.
Nytt Marie Curie-prosjekt for bedre husdyravl og bevaring av biologisk mangfold | NMBU
Digitale data og besøksforvaltning
Fakultet for Miljøvitenskap og naturforvaltning og prosjektleder Øystein Aas er tildelt et MSCA Doctoral network på 2,9 millioner euro, cirka 33 millioner kroner. Prosjektet har tittelen “Visitor monitoring and management in protected and recreational areas: new challenges, novel solutions for the Anthropocene”.
– Planen er å styrke kunnskapen for en mer bærekraftig forvaltning av menneskers bruk av natur- og friluftsområder, sier Aas.
Han påpeker at det finnes et stort, urealisert potensial for effektiv besøksovervåking i natur- og friluftsområder. Forskerne skal bruke data fra sekundære datakilder (som for eksempel apper og sosiale medier) til å bidra til kunnskapsbasert og bærekraftig forvaltning.
– Her er det en mulighet for å innhente store mengder data på en billig og effektiv måte, sier han.
Det er høye forventninger: Forskerne forventes å bidra til verdensledende, innovativ kunnskap om besøksovervåking og hvordan dette kan gjøres i den digitale tidsalder.
MSCA-prosjektet er et samarbeid mellom seks universiteter i Norge, Sverige, Danmark, Island, Finland og Latvia. Det er et Nordisk-Baltisk nettverk med partnere som har samarbeidet i nesten 20 år. Til sammen skal det ansattes ti stipendiater i det fireårige prosjektet. To til tre av dem skal ansettes i Norge.
Nytt Marie Curie-prosjekt om bærekraftig forvaltning av natur- og friluftsområder | NMBU
Målet er null avfall fra meieriavløpsvann
NMBU blir vertskap for stipendiaten Suvidha Gupta, som har blitt tildelt et toårig Marie Curie-stipend under veiledning av professor Jorge Marchetti ved Fakultet for realfag og teknologi. Hun skal jobbe med dyrking av mikroalger i meieriavløpsvann, som videre skal brukes til å produsere biodiesel og bioravsyre.
Marie Skłodowska-Curie Actions (MSCA) er et velkjent og prestisjefylt stipend som støtter unge forskere som ønsker å utføre forskningsaktiviteter i utlandet, tilegne seg nye ferdigheter og utvikle karrieren. Det kan være et viktig springbrett for fremtidige ERC-stipend fra det europeiske forskningsrådet.
– Å få et slikt tilskudd er en stor prestasjon, ikke bare for forskeren, men også for NMBU og veileder. Dette er en felles innsats og institusjonene som er vertskap forplikter seg til tett veiledning, aktiv karriereutvikling og tilrettelegging for kompetanseheving for stipendiaten. Det gjør NMBU mer attraktivt ved å øke synligheten og omdømmet vårt globalt og ved å utvide forskningsnettverkene våre, sier Per Ivar Høvring i Forskningsavdelingen ved NMBU.
I avløpsvann fra meierier finner man lett nedbrytbart organisk stoff, som proteiner, melkesukker og fett. Hensikten med Suvidha Guptas prosjekt er å utnytte denne biomassen, slik at det som blir til overs ikke går til spille, men blir utnyttet og omskapt biodiesel og bioravsyre. Prosjektet vil bidra til FNs bærekraftsmål nummer 7: Ren energi til alle, 9: Industri, innovasjon og infrastruktur, 12: Ansvarlig forbruk og produksjon og 13: Stoppe klimaendringene