– Det er sannsynlig at vi vil oppleve 1.5 graders oppvarming i løpet av de kommende ti år, sier NMBU-professor Siri Eriksen, en av forfatterne bak den seneste rapporten fra FNs klimapanel.
Mandag 20. mars lanseres FNs klimapanel den avsluttende delen av deres sjette hovedrapporten, synteserapporten. Synteserapporten sammenfatter funn fra de øvrige delrapportene, og ser resultatene fra disse i sammenheng. Kunnskapen vil være særlig viktig for klimatoppmøtet COP28 senere i år.
Professor Siri Eriksen ved NMBU er én av de to norske forskerne som har bidratt til synteserapporten. Rapporten fastslår at for å begrense temperaturøkningen til 1,5 grader, må̊ verdens CO₂-utslipp halveres innen 2030.
– Det blir tydeligere og tydeligere at det vinduet vi har til å sette verden på kurs mot en mer bærekraftig fremtid, det vinduet er i ferd med å lukkes, har Siri Eriksen uttalt til VG.
Fortsatt mer penger til fossil energi
FNs klimapanels sjette hovedrapport regnes som det viktigste vitenskapelige grunnlaget for utforming av internasjonal klimapolitikk. I fjor ble delrapport nummer to lansert, hvor Siri Eriksen også var medforfatter. Man var der forsiktig optimistisk, men også tydelige på at vi har svært dårlig tid. I den seneste rapporten er dette enda tydeligere:
– Jo varmere det blir, jo mindre blir mulighetsrommet for å få til en klimarobust utvikling som sikrer livskvalitet, helse, og natur framover, forteller Eriksen. – Vi er på vei til 1.5 graders oppvarming i løpet av ca ti år, og vi kommer til å oppleve forsterkede negative effekter på samfunn og natur. Vi er i ferd med å bruke opp karbonbudsjettet til 1.5 grader meget raskt.
Synteserapporten tar for seg det store bildet, uten at det er fokus på enkeltland og hvordan for eksempel Norge vil påvirkes. Den ser på sammenkoblingen av natur og samfunn, og har perspektiver på sosial rettferdighet og fordelingen av belastninger av klimaendringer.
– Vi må få igang både effektive og rettferdige tiltak. Både for å redusere klimautslipp og for å tilpasse oss uungåelige klimaendringer. Men det er nå et stort etterslep i blant annet tilpasningstiltak, og særlig finnes det ikke finansiering av klimatilpasning i fattige land. Vi ser det fortsatt brukes mer penger på fossil energi enn klimatiltak, sier Eriksen.
Billig om vi handler nå
Om vi ikke klarer å nå 1,5 gradersmålet, vil jordkloden være påvirket i tusenvis av år fremover, går det frem av rapporten. All videre oppvarming vil gi selvforsterkende effekter, med blant annet flere og mer intense værhendelser. Så langt har bare 18 land fått til vedvarende utslippskutt i løpet av de siste ti årene.
– Det er stor såkalt sti-avhengighet knyttet til mulige tiltak, fordi mange tiltak blir mindre effektive eller umulige å gjennomføre med økt oppvarming, forklarer Eriksen. – Med nåtidens politikk vil vi ikke klare å begrense oppvarming til 1.5 grader
I synteserapporten inngår det også et sammendrag tiltenkt beslutningstagere og myndigheter. Håpet nå er at klimatoppmøtet i november 2023 med disse rapportene kan bidra til en kraftigere kursendring.
Et lyspunkt i rapporten er det: Handler vi nå, er det relativt rimelig å fikse klimakrisen. Utslippene kan halveres innen 2030 med tiltak som vil koste under tusen kroner pr. tonn. Men det fordrer at vi handler raskt.
Les også: