– Et sterkt signal om at naturkrisen nå tas på alvor, sier professor Anne Sverdrup-Thygeson. Dette gir håp!
193 land er nå enige om en avtale hvor målet er at minst 30 % av land og hav på jorden skal bevares innen 2030 og at all natur skal forvaltes bærekraftig.
Avtalens hovedpunkter (sakset fra Aftenposten 19.12.22):
- 30-prosentsmålet:Innen 2030 skal 30 prosent av all natur på land være vernet, eller bevart på en måte som sikrer artene som lever der. Også 30 prosent av verdens hav, innsjøer og elver skal vernes eller annen type bevaring. Også Norge må verne og beskytte langt mer natur for å oppfylle avtalen.
- Restaurering: Innen 2030 skal 30 prosent av all natur som er delvis ødelagt, være restaurert. Klarer regjeringen å redde Oslofjorden og få tilbake livet der, vil det telle som restaurert natur.
- Representativt: Vernet skal være representativt. Det betyr at et land ikke kan oppfylle sine forpliktelser med å verne bare en eller to naturtyper. Norge må eksempelvis verne mer skog, selv om vi har overoppfylt vern av høyfjell.
- Finansiering: Det opprettes et eget fond hvor rike land skal bidra for å dekke kostnadene av vern i fattige land. Målet er at innen 2030 skal fondet tilføres 200 milliarder dollar i året.
- Naturskadelige subsidier: Innen 2025 skal landene ha kartlagt hvor store naturskadelige subsidier de . Innen 2030 skal subsidiene kuttes med 500 milliarder dollar. I dag subsidierer verdens land naturødeleggelse med astronomiske 1,8 trillion dollar i året.
- Genbank: Det opprettes en «Naturens databank». Alle får tilgang til kunnskap om genetisk informasjon som finnes i naturen. De som gjør bruk av slike data, enten det er private selskaper eller forskere, betaler en avgift til et nytt fond. Pengene derfra skal gå til bevaring og restaurering av natur i fattige land.
- Gjennomføring: Avtalen har også et system for oppfølging av målene, hvor landene med jevne mellomrom må melde hvordan det går. Dette er et av punktene hvor naturavtalen er sterkt inspirert av klimaavtalen som ble vedtatt i Paris i 2015.
Håp
– Først og fremst ligger det store håpet i at så mange ulike nasjoner har klart å forene sine interesser i en avtale om å ta vare på naturen, sier Sverdrup-Thygeson.
– Nå har verdens ledere begynt å forstå at naturkrisa er like alvorlig som klimakrisa, og ikke minst, at de to henger sammen. En velfungerende natur er avgjørende også for at vi skal kunne løse klimakrisa.
Mangler
Selv om det er en gladnyhet at verdens land har blitt enige om denne avtalen, er det alltid ting som kunne vært bedre, ifølge Sverdrup-Thygeson:
– Det kunne stått klarere at vi må slutte å forbruke stadig ny natur. Verden – og Norge – må bli arealnøytral og naturpositiv, slik at vi får mer, og ikke mindre natur framover.
– Vi må endre samfunnet gjennomgripende. Det betyr ikke å gjøre litt mer eller mindre av det vi allerede gjør, men snarere at vi må gjøre ting på en helt ny måte. Derfor kunne også målsetningene om redusert forbruk i vår del av verden vært formulert tydeligere. Altså hvordan samfunnet i sin helhet skal skru om til et lavere ressursforbruk. Det savner jeg.
Norge
Norges forhandlere, med klima- og miljøminister Espen Barth Eide i spissen gjorde en god jobb under toppmøtet, og fremsnakket blant annet målet om representativt vern.
Nå gjenstår å se hvordan avtalen følges opp her i landet.
– Jeg håper ellers at Espen Barth Eide og hans folk tar med seg engasjementet hjem og får gehør for alle de nødvendige endringene her hjemme, avslutter Sverdrup-Thygeson.