Kreativ NMBU-alumn hjelper sårede i Ukraina

Vi møter Hatfield over skjermen. Strømmen i Ukraina er tilgjengelig i intervaller, men intervallene uten strøm har blitt lengre den siste tiden. Kulde, byer i grus og mange triste skjebner gjør inntrykk. Allikevel kjenner Hatfield at han er på rett sted.  

–  Det er merkelig hvordan folk blir vant til at det plutselig kan smelle. Livet må gå videre og man har ikke stort annet valg enn å prøve å gjøre det beste ut av det. Jeg møter mange fantastiske mennesker her. Selv om det er tøft til tider er det absolutt verdt det. Jeg føler meg heldig som kan være her og bidra på denne måten, forteller han.  

Det medisinske toget 

Idéen til det medisinske toget ble til da sykehusene i de krigsherjede områdene begynte å fylle seg opp, og de mange sårende trengte å komme seg til tryggere områder.  

–  Det var fortsatt ganske tidlig i krigen da Leger Uten Grenser kom opp med ideen. Mange pasienter hadde alvorlige skader og behov for intensivbehandling, og sykehusene ble fort overfylte. Toget vi satte opp kunne avlaste sykehusene, frakte utstyr, gi mer oksygen enn det ambulansene hadde mulighet til, og samtidig fungere som transport.  

Etter en av de første turene med sykehustoget i Ukraina.

Foto
Monty Hatfield
 

Nå som tidligere russiskkontrollerte områder som Kherson har åpnet opp igjen, har toget blant annet blitt brukt til å transportere psykiatriske pasienter og eldre på sykehjem derfra til andre deler av Ukraina. 

Teknisk interessert 

Oppgavene i Leger Uten Grenser kan variere mellom logistikk, sikkerhet, utdeling av varme klær, informasjonsarbeid eller oppgaver på mobile klinikker. Selv prøver han å holde seg mest til det tekniske. Det er på dette området han er i sitt ess.  

–  Jeg har hatt en interesse for det tekniske så lenge jeg kunne huske. Maskin, prosess og produktutvikling var det perfekte studiet for meg. Jeg hadde ikke studert noe annet selv om jeg hadde fått betalt for det, smiler han.  

Ringte NMBU-professor fra felt 

Hatfield har nettopp kommet opp med en løsning som kan forbedre strømsystemet på toget. Et vekselrettersystem til solceller. Det er nødvendig for å sikre driften av intensivavdelingene og alt medisinsk utstyr som finnes der. Da skissene til løsning var klare, ringte han en av sine tidligere NMBU-professorer. 

–  Jeg ville bruke komponentene jeg hadde tilgang til på en litt annen måte enn det de var tiltenkt i utgangspunktet. Når jeg hadde planen klar, ringte jeg en av professorene på NMBU. Vi hadde en lang samtale om hvordan vi kunne løse det, slik at dette kommer til å fungere som vi ønsker.  

Det å være tett på professorene, fagmiljøet og ha tilgang til verksted, var noe av det beste ved å studere på NMBU, mener Hatfield. 

–  Også da jeg holdt på med prosjekter som var helt utenfor skole viste professorene interesse i det jeg gjorde. De tok seg ofte tid til en prat og kom med innspill til hvordan problemstillingene kunne løses. Det har jeg satt enormt stor pris på! 

Håndfast innovasjon 

Sykehustog og vekselrettersystem til solceller er langt fra de eneste innovasjonene til Hatfield. Han står også bak hanskemaskinen, Autoglove. Hanskemaskinen gjør håndteringen av engangshansker lettere, samtidig som den desinfiserer dem etter bruk. Den gjør at hanskene kan tas fort av og på og brukes flere ganger.  

 

 

Han kan også vise til innovasjoner som en støvsuger for sigarettstumper og et ladesystem for el-bil.  

I tillegg til jobben i Leger Uten Grenser jobber han med en unik ventil som kan gjøre oppblåsbart sportsutstyr mer stabilt og sikkert. Dette er et prosjekt han ser stort potensiale i, og som han håper å kunne bruke mer tid på når han kommer hjem. 

–  Hvor kommer alle disse ideene fra?  

–  Jeg tror det er to ting, forklarer Hatfield. 

–  Det ene er at jeg lar meg sjøl irritere. Jeg tror det er mange som går gjennom hverdagen og bare aksepterer at «sånn er det bare», istedenfor å tenke at dette skal jeg gjøre noe med. Hvis du klarer å se at det er folk rundt deg som også irriterer seg over det samme, så er det kanskje marked for en løsning.  

Det andre som er viktig, mener Hatfield, er å ha medfølelse for andre. 

–  Da tror jeg du har større sjanse til å se at noen opplever noe som tungt eller slitsomt, sier han.   

Under studietiden ble Hatfield invitert med på skøytetur flere ganger.   

–  Jeg kan ikke stå på skøyter, jeg er jo fra Australia. Det sier seg selv! Derfor bygde jeg en bil med skøyter og motorsagkjede som man kunne ro. Det måtte noen fininnstillinger til, men den fungerte, ler han. 

Skøytebilen testes på isen.

Foto
Monty Hatfield
 

I dag henger isbilen til Monty på verkstedet på NMBU. Hanskemaskinen har blitt solgt i Norge, men også til Egypt, Bulgaria og USA.  

Mange prosjekter  

En annen innovasjon som han ønsker å jobbe videre med, sprang ut fra et opphold i Sierra Leone.  

Det er et energibesparende airconditionanlegg til sykehuset, som bruker kaldt vann som «batteri». 

–  Jeg lagde en prototype som bruker lokalt tilgjengelig mekanikk som folk i området er vant til å bruke. Jeg mener det er viktig å bruke komponenter som lokalbefolkningen kjenner til, som kan brukes og skaffes av lokalbefolkningen selv. I tillegg må det tåle de lokale forholdene, forklarer han.   

Et solsystem fungerer bra så lenge det er sol. Oppfinnelsen til Hatfield sikrer avkjøling av rommene når solen går ned ved hjelp av vannavkjøling.  

Da han var ferdig med den første testen, inviterte han Leger Uten Grenser-teamet til bading i huset han bodde i. Han «glemte» å informere om at vannet holdt 1,5 grader. Med 36 grader ute, ble det bading likevel. 

–  Vi hadde vi konkurranse om hvem som klarte å være der lengst. Det var gøy, ler Hatfield. 

Monty Hatfield på oppdrag for Leger Uten Grenser i Sierra Leone.

Foto
Mohammed Sanabani

Til deg som går rundt med en spennende idé 

Hatfield ønsker å oppfordre andre som går rundt med en spennende idé til å være mer åpen rundt ideene sine.   

–  Det er viktig å ta vare på ideene, men ikke til den grad at de aldri kommer frem. Se verdien i publisiteten av ideene istedenfor å vente på finansiering, sier han. 

Selv forklarer han at hvis han skulle gjort noe om igjen, hadde han brukt mer tid på å være synlig.  

–  Jeg skulle bygd litt opp rundt meg selv, i sosiale medier for eksempel. 

Noe annet Hatfield vil oppfordre andre i oppstartsfasen til, er å prøve å få folk med seg.  

–  Sett dere ned og snakk sammen. Skriv gjerne ned på papir hva slags samarbeid og avtale dere skal ha, sånn at det er lettere i fremtiden hvis det skulle vise seg å bli stort.  

Alltid ønsket seg til bistand 

Oppvokst i Australia, og med foreldre som blant annet har jobbet med bistand til den aboriginske urbefolkningen, har Hatfield alltid visst at han ville jobbe i bistandsbransjen.  

Nå har han vært aktiv i Leger Uten Grenser i flere år. Første oppdrag med organisasjonen var i Sierra Leone. Senere har han også vært i Afghanistan, Sør-Sudan, Zimbabwe, Jordan, Irak og nå Ukraina. 

Monty Hatfield i felt på oppdrag fra Leger Uten Grenser.

Foto
Monty Hatfield
 

– Hva motiverer deg? 

–  Jeg liker å se folk blir glade og fornøyde. Samtidig liker jeg å bli påminnet om at ikke alle lever som meg når jeg er i Norge eller Australia. Det føles litt urettferdig at jeg skal ha et så fint liv når jeg vet at det er så mange som ikke har det.  

Anvendt kunnskap 

Hatfield setter pris på at han kan anvende kunnskapen sin i felt på denne måten, og anser seg selv som heldig. Kunnskapen blir også verdsatt av Leger Uten Grenser. Han har blitt tilbudt en nyopprettet stilling som går ut på å gjøre Leger Uten Grenser grønnere.  

– Det hele avhenger fortsatt litt av finansiering til prosjektet og sånt, men jeg håper det blir noe av. Det er jo dette jeg gjør for gøy i hverdagen hjemme, sier han. 

Hvis stillingen i Leger Uten Grenser ikke blir noe av, ønsker Hatfield å starte sin egen NGO. Der vil han utvikle mer miljøvennlig utstyr til alle NGOer som ønsker å benytte seg av det.  

Jul i Ukraina 

Julen skal tilbringes i Ukraina sammen med andre i Leger Uten Grenser-teamet. Han har syv uker bak seg og skal bli værende til starten av februar.  

Til studentene her hjemme sender Hatfield en hilsen: 

– Bruk mindre tid på å bekymre deg for karakterer og mer tid til å være involvert i oppstartsbedrifter, prosjekter eller andre verv. Nesten alle kan få toppkarakterer, men det også verdifullt å gjøre noe litt utenom det vanlige. Bruker du tid på å knytte kontakter og bygge nettverk skal du se du har et jobbtilbud allerede før du er ferdig med studiene.  

Monty Hatfield.

Foto
Monty Hatfield

Published 20. desember 2022 - 19:56 - Updated 20. desember 2022 - 19:56