Hva er COP15 og hvorfor er det viktig?

Innhold

NMBU har tre forskere som er akkreditert som observatører under toppmøtet: professor Anne Sverdrup-Thygeson, professor Katrine Eldegard og stipendiat Lovisa Ulrica Molin.

Anne Sverdrup-Thygeson er klar i sin forventning til toppmøtet og etterdønningene:
– Nå må vi få på plass en naturavtale som er ambisiøs, rettferdig og forpliktende, og som umiddelbart følges opp med handling her i Norge. Avtalen må være tydelig på at det er vårt overforbruk av naturressurser og areal som driver naturkrisen. Det betyr også at intakt natur er noe av det beste vi kan ta med oss inn i framtiden: for å ivareta karbonlagre og bufre mot naturskade og andre av klimaendringenes effekter, for bevaring av artsmangfold og sikre livsviktige naturgoder, og for å ha tilgang til rike naturopplevelser.

Katrine Eldegard er opptatt av å unngå en vag og tannløs avtale:

– Jeg håper at avtalen blir mest mulig konkret. Konkrete mål er jo ingen garanti for at avtalen blir fulgt opp av avtalepartnerne, men en vag og tannløs avtale vil nærmest være en garanti for at vi vil mislykkes i å stoppe tapet av natur.

Eldegard viser til denne artikkelen i Nature om COP15, skrevet av IPBES Global Assessment co-chair Sandra Diaz hvor hun advarer mot en for vag avtaletekst:
COP15 biodiversity plan risks being alarmingly diluted

Opp

'COP' - Hva er det?

'COP' står ganske enkelt for partskonferansen til en internasjonal konvensjon, og i år er det tre - en for biologisk mangfold (COP15), og to som allerede har vært avholdt: en for klimaendringer (COP27) og en for handel med truede dyre- og plantearter (COP19). Tallene viser bare hvor mange ganger partene har møttes. Her er svarene på noen av de vanlige spørsmålene.

Opp

Hva med COP15?

COP15, også kjent som FNs konferanse om biologisk mangfold, er det femtende partsmøtet til konvensjonen om biologisk mangfold (CBD). Konferansen samler land for å komme til enighet om mål for å sikre overlevelse av arter, og stoppe sammenbruddet av økosystemer over hele verden. 

Konferansen er fra 7. – 19 desember 2022 og finner sted i Montreal, Canada.

Opp

Hva er konvensjonen om biologisk mangfold?

Konvensjonen om biologisk mangfold, eller CBD, var en av tre internasjonale avtaler for å beskytte miljøet, avtalt på Rio Earth Summit i 1992. Den fastsetter retningslinjer for land, for å beskytte biologisk mangfold, sikre bærekraftig bruk og fremme rettferdig fordeling av ressurser. Til dags dato har konvensjonen blitt vedtatt av over 190 FNs medlemsland, eller "parter".
Opp

Klima OG natur

Hvordan er COP15 forskjellig fra COP27, klimatoppmøtet i Sharm el Sheikh?
Mens biologisk mangfold og klimaendringer er uløselig knyttet sammen og må håndteres sammen, vil COP15 fokusere på strategier for å stoppe tap av biologisk mangfold, mens COP27 fokuserte på å øke ambisjonen om å begrense global oppvarming til under 1,5 - 2 grader og redusere klimaendringene.
 
I likhet med FNs klimapanel har vi altså et internasjonalt naturpanel. Ekspertene i panelet har gått gjennom titusenvis av vitenskapelige kilder, samt urfolks kunnskap. Naturpanelets rapporter er et solid fundament for naturtoppmøtet. Den første hovedrapporten fra 2019 tegner et alvorlig bilde for verdens natur. Rapporten om verdsetting av natur, som kom i år, sier at verden må begynne å legge mindre vekt på økonomiske verdier og hensyn, og at beslutninger må tas på et bredere verdigrunnlag enn i dag. Det økonomiske systemet må endres, slik at det blant annet stimulerer til sirkulær økonomi og redusert forbruk.
 
I tillegg til klimakrisen og naturkrisen har vi også problemer med forurensning. I fjor kom en syntese-rapport fra FNs miljøprogram hvor vitenskapelig kunnskap om alle disse tre krisene blir presentert. Hensikten er å levere fakta som verden kan kjenne igjen og følge opp med nødvendige handlinger. Det fulle navnet er Making Peace with Nature: A scientific blueprint to tackle the climate, biodiversity and pollution emergencies.
Opp

Hva slags avtale kan komme ut av toppmøtet?

Rammeverkutkastet til en bindende avtale har nå over 20 mål. Og alle målene skal bidra til det samme: å stoppe den sjette masseutryddelsen av liv på jorden. Rammeverket har forslag for
- å minske bruken av plantevernmidler,
- gjøre noe med invasive fremmedarter,
- omdanne eller fjerne subsidier som er skadelige for miljøet, 
- øke naturfinansieringen – fra både offentlige og private kilder og
- beskytte, gjennom fredning eller vern, minst 30 % av planetens land- og havarealer innen 2030.
Opp

Hva er Norges tilnærming til naturmangfold og COP15?

Naturmangfoldloven fra 2009 innførte en «ny epoke» i norsk naturforvaltning. Den har som formål at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på.

I oktober 2021 kom den oppdaterte «rødlista» over sårbare og nær truede og truede arter i norsk natur. Hele 21 prosent – eller 4 957 – av de 23 405 vurderte norske artene er nå på listen. 2 752 arter (eller 12 prosent) er truet.

— Klimaendringer og tap av natur er de to største utfordringene verden står overfor. Vi må se klima- og naturkrisen i sammenheng hvis vi skal klare å løse disse eksistensielle krisene, har klima- og miljøminister Espen Barth Eide sagt.
Opp
Published 7. desember 2022 - 12:11 - Updated 7. desember 2022 - 12:30