NMBU vil bidra med å gjøre kunnskap om klimaendringene mer kjent

COP27 er FNs 27. klimatoppmøte, og vil finne sted i Sharm el-Sheikh 6 -18 november. Det årlige møtet er en anledning for verdens land å forplikte seg til nye ambisjoner for å håndtere klimaendringene i tråd med Parisavtalens mål.

Det forventes at årets møte skal fokusere mye på klimafinans, tilpasning, tap og skade, temaer som knapt ble diskutert under COP26 i Glasgow, men som drives kraftig fram fra land og samfunn som er spesielt sårbare for klimaendringer. 

Politisk fremgang og håndfaste forpliktelser på egne tiltak og penger til fattige land på områder som tap og skade og klimafinansiering vil være viktig.

NMBU vil bidra med å gjøre kunnskapsgrunnlaget kjent

Fra NMBU deltar fem personer:
Siri Eriksen, professor LANDSAM
Arild Angelsen, professor HH
Nisha Jha, student LANDSAM/Noragric
Meley Mekonen Rannestad, forsker MINA
Tomohiro Harada, PhD student, LANDSAM/Noragric

Professor Siri Eriksen skal delta i tre side events av regi IPCC for å diskutere konklusjonene fra IPCC-rapportene opp mot viktige tema på toppmøtet. Hun skal bidra i følgende eventer:

8. november: Vurdere tilpasningsbehov: funn fra bidrag i IPCC Working Group II sitt arbeid med dens sjette vurderingsrappor
8. november: Klimatiltak i FNs bærekraftsmål: Deling av innsikten fra IPCC-rapportene
9. november: Klimarobust utvikling: Hvordan gjøre endringer mot en bærekraftig fremtid for alle

– For egen del håper jeg dermed å bidra til at kunnskapsgrunnlaget for internasjonal klimapolitikk kommer godt fram, at vi får en god dialog med delegater om faglige sider av viktige spørsmål om klimatilpasning og hvordan det henger sammen med utslippsreduksjon, og at toppmøtet vil bidra til beslutninger som svarer til en av IPCCs hovedkonklusjoner om at:

«Enhver ytterligere forsinkelse i samordnet foregripende global handling for tilpasning og avbøtende tiltak vil gjøre at vi går glipp av et kort og raskt lukkende vindu - som gir mulighet for å sikre en levelig og bærekraftig fremtid for alle.»

– Dette betyr i tillegg til utslippsreduksjon at man får i stand gode mekanismer og rammeverk for å støtte klimatilpasning, inkludert finansiering - for å gjøre noe med et økende etterslep i klimatilpasning, særlig i fattige land. Samtidig er det viktig å understreke at vi ikke kan tilpasse oss ut av klimaendringer. Ved økende oppvarming mister mange klimatilpasninger, inkludert enkelte naturbaserte løsninger, sin effekt.

Professor Arild Angelsen skal lede et side-event 9. november om informasjon og data for å måle framgang innenfor skogvern og klima. NMBU er medarrangør sammen med Universitet i Helsinki, Climate Focus og Center for International Forestry Research

– Jeg har vært på ti tidligere klimatoppmøter (COPs) siden 2008, og har alltid lave forventninger til klimamøtene, da blir man ikke skuffet! Det går sakte, men hva er alternativet?

– Fokus i år bli å følge opp Glasgow møtet i fjor, der gav man de fagre løftene. Nå venter gjennomføringen. Men, ser man bakover har COP vært flink med å sette mål og gi løfter, mens det jo er opp til hvert enkelt land å melde inn hva en skal gjøre gjennom de såkalte NDC (Nationally Determined Contributions).

Se forskning.no-artikkel om hva som kom ut av COP 26 i Glasgow i fjor. Om løftene fra i fjor, sier Angelsen:

– Det er to temaer som går igjen: (1) landenes egne utslippskutt og forpliktelser, og (2) finansiering (både til tap og skade, tilpasning og utslippskutt). Men, NMBU er jo en NGO under disse møtene og deltar ikke forhandlingene, og vi som deltar har bare begrenset tilgang til disse. Like viktig er side-events, hvor forskere, forhandlere, og representanter fra næringsliv, frivillige organisasjoner og andre treffes. Jeg har også møter med folk som er i samme forskningsprosjekt, som jeg ikke har truffet fysisk på noen år pga. covid.

Forsker Meley Mekonen Rannestad deltar som observatør:

– Som en observatør, jeg som jobber med skog-basert utslippsreduksjon- og tilpasning i Afrika, er mine forventninger klart definerte prioriteringer og klart definerte veikart til hvordan realisere dem. Hovedagendaen på COP 27 er ment å være klimafinansiering og tilpasning i sårbare regioner, spesielt Afrika.

PhD student Tomohiro Harada deltar som observatør:

– Jeg vil si at en av de viktige oppgavene fremover, basert på min forskningsinteresse, er at partene skal finne ut hvordan de kan innlemme alle de som ikke utgjør en part i forhandlingene, inkludert urfolk, lokalsamfunn, bønder, ungdom, kvinner og sivilsamfunnsaktører generelt, inn i den fulle operasjonaliseringen av Parisavtalen.

– Alle disse er frustrerte. De mener at den partsdrevne prosessen til UNFCCC ikke tar ambisiøse beslutninger til rett tid og med folks interesser på hjertet. De mener at partenes måling av vellykket resultat er å "unngå fiasko" i stedet for å sette seg de mest ambisiøse målene. Partene hevder at de gjør det for fremtidige generasjoner, mens ungdommene føler at de ikke har blitt konsultert. De føler at aktører som er villige til å gjøre så lite har for mye makt, mens de som kan utgjøre forskjellen på bakken betaler den høyete prisen.

– Dette handler ikke bare om å kjempe for den mest ambisiøse klimapolitikken. Dette handler om å bestride de grunnleggende premissene hos internasjonale institusjoner. Det handler om folk som kjemper om en plass ved bordet, i stedet for å være valgbare på menyen for partene å velge og vrake mellom. Det handler om at de også får en hånd på rattet. Det handler om at de også får tid og rom på den globale scenen for å bli hørt. Det handler om at de som har makt til finansiering og har stemmerett for å påvirke beslutningene på COP skal høre - og sørge for endringer når de kommer hjem.

– COP27 er en afrikansk COP, et kontinent der klimaendringene har hatt den mest katastrofale virkningen. Jeg forventer at stemmer fra samfunnene i Afrika kommer sterkt gjennom for å holde stater - spesielt utviklede land - ansvarlige for å gjøre opp for det mange utviklingsland ser som deres moralske imperativ for å håndtere tap og skade.

– Alt dette er selvfølgelig alltid underlagt geopolitikk, spesielt knyttet til stor splid mellom mange av de største karbonutslipperne, så vel som mellom energiprodusenter og forbrukere. Krig i Ukraina er dyrt, og det samme er mat- og energiprisene hjemme. Land blir i økende grad tvunget til å ta seg av regninger hjemme, i stedet for å ta lederskap i utlandet. COP27 vil ikke være immun mot den dypt misfornøyde tilstanden i verdenspolitikken.

Nisha Jha, student/konsulent LANDSAM/Noragric deltar som observatør:

– Mens jeg er spent på min første deltakelse i Cop27 i Egypt denne uken som kommer, er jeg redd for å avsløre løgnene bak løftene som skal gis for å nå verdens kollektive klimamål.

– I år er det viktigere enn noen gang å definere riktige prioriteringer for klimatilpasning , dempe klimautslipp og klimafinansiering. Hvis ikke nå, når vil klimarettferdighet bli gitt til de som lider mest!

– Det er allerede lagt nok planer, nå er det på tide å ta umiddelbare klimatiltak med riktig samarbeid mellom det globale sør og det globale nord. Håpet fortsetter!