Grusomhetene i Ukraina og Afghanistan fortjener absolutt vår oppmerksomhet, engasjement og handlekraft, men vi kan ikke leve med at forbrytelser mot menneskeheten i Etiopia kommer i blindsonen. skriver rektor Curt Rice i et innlegg i Klassekampen.
Jeg satt i Oslo Rådhus da Etiopias statsminister Abiy Ahmed mottok Nobels fredspris i 2019. Det føles lenge siden. Den positive fredsstemningen da står i voldsom kontrast til grusomhetene FN rapporterer om i en ny rapport om situasjonen, spesielt i Tigray-regionen i Etiopia. FN beskriver at det er grunn til å tro at det i flere tilfeller har vært snakk om krigsforbrytelser gjennom etnisk motivert forfølgelse og andre umenneskelige handlinger. Rapporten dokumenterer alt fra henrettelser til bruk av sult og voldtekt som våpen «i svimlende omfang» i krigen.
Etiopia har lenge vært et hovedsamarbeidsland for norsk bistand, og NMBU har lenge vært dypt involvert i samarbeid om forskning og utdanning med blant annet Hawassa University sør i Etiopia og Mekelle University i Tigray-regionen. Siden slutten av 1980 tallet har mer enn 100 Ph.D.-kandidater fått sin utdannelse ved NMBU. Det har vært forskningssamarbeid på en rekke felt for å bygge Etiopias nøkkelinstitusjoner innen teknologi, landbruk og naturressursforvaltning. Krigen har ødelagt mye av det vi og våre partnere i Etiopia har investert i over 30 år. Det føderale universitetet i Mekelle har normalt 30.000 studenter fra hele Etiopia. Det har vært stengt siden november 2020. I stedet for å tilby utdanning til etiopisk ungdom, kjemper ansatte en kamp for å overleve, uten inntekt. Flere har mistet livet. Situasjonen til våre kolleger berører oss sterkt.
Verdenssamfunnet svikter nå i å ta felles ansvar for en bærekraftig utvikling i Etiopia. Tigray-konflikten er ikke, som Kina og Russland hevder i FNs sikkerhetsråd, noe som bare tilhører Etiopia. Krigen gir også mer dyptgripende konsekvenser med hungersnød og flyktningkrise som vil kunne destabilisere hele Afrikas horn. Nå handler det om å stoppe voldsspiralen og forbrytelser mot sivilbefolkningen. Grusomhetene i Ukraina og Afghanistan fortjener absolutt vår oppmerksomhet, engasjement og handlekraft, men vi kan ikke leve med at forbrytelser mot menneskeheten i Etiopia kommer i blindsonen. Når FNs sikkerhetsråd ennå ikke er enige om annet enn bekymringsfulle pressemeldinger om situasjonen, er det et bilde på handlingslammelse. Eller som utenriksminister Huitfeldt selv har uttalt: Sikkerhetsrådet har sviktet Etiopia/Tigray.
På kort sikt handler det om å gi det internasjonale samfunnet muligheter til å frakte mat og livsnødvendige medisiner inn i områder der befolkningen mangler begge deler. FNs matvareprogram har ikke kunnet sende sine konvoier inn i Tigray siden 22. august da krigen blusset opp igjen. På lengre sikt handler det om politisk press for å få partene til forhandlingsbordet og åpne for gjenoppbygging og realisering av de håp og drømmer som lå til grunn for tildeling av fredsprisen til den etiopiske statsministeren i 2019.