NMBU-professor får pris av det internasjonale meieriforbundet

Prisen deles ut av det internasjonale meieriforbundet (IDF), som består av alle de store meieriselskapene i verden. IDF Award er den høyeste utmerkelsen man kan få fra denne organisasjonen.

Narvhus ble nominert på grunn av sitt årelange arbeid med forskning og utdannelse i meieriteknologi og meieri-mikrobiologi, både i Norge og internasjonalt.

– Prisen er en personlig anerkjennelse for det arbeidet som jeg har gjort i løpet av en lang karriere innenfor meierifaget ved NMBU. Så dette betyr veldig mye for meg, sier Narvhus. 

Prisen ble delt ut onsdag 14. september på IDF Dairy Summit som i år holdes i India.

Vitenskapelig anerkjennelse

I nominasjonen av Narvhus ble det lagt spesiell vekt på hennes arbeid over 20 år med ulike prosjekter i flere afrikanske land, samt i Bosnia og Hercegovina. Samtidig har utdanning av NMBU-studenter i meierifag og kurs for industrien, også vært viktig. Flere av hennes forskningsprosjekter har ført til teknologisk utvikling og ny viten i faget. På denne måten har hun bidratt til utviklingen av meierifag i flere ulike felt.

– Prisen setter meierifaget ved NMBU enda mer på det internasjonale meierikartet. For et forholdsvis lite land står Norge veldig sterk innen meierikompetanse og -kunnskap, sier hun.

Over 500 masterstudenter

Judith Narvhus flyttet til Norge fra England for 45 år siden, i desember 1977, med en fersk doktorgrad fra University of Surrey der hun hadde studert bakterieslekten Lactobacillus. Hun begynte å jobbe ved det som da het Norges Landbrukshøgskole, og som senere skulle bli til NMBU, i 1979. Hun arbeidet da som forsker på et prosjekt støttet av Norges Landbruksvitenskapelige Forskningsråd, der forskerne studerte en syrekultur som var utviklet fra selvsyrnet fløte.

Judith Narvhus som doktorgradsstipendiat ved Cytopathology Unit, St. Helier hospital, University of Surrey, 1972 – 1978. Hun skrev oppgave om lactobacillus og hovedveilederen var mikrobiologi-professor J. E. Smith.

Judith Narvhus som doktorgradsstipendiat ved Cytopathology Unit, St. Helier hospital, University of Surrey, 1972 – 1978. Hun skrev oppgave om lactobacillus og hovedveilederen var mikrobiologi-professor J. E. Smith.

Photo
Privat

Da hun pensjonerte seg som professor i 2021, kunne hun se tilbake på en lang karriere innen forskning og undervisning ved NMBU.

– Selve grunnlaget for virksomheten ved et universitet, er forskningsbasert undervisning. Denne skal bidra til overføring av kunnskap til neste generasjon meieriforskere og -teknologer, og er et viktig bidrag til at ferdigutdannede studenter kommer inn i industrien med oppdatert kunnskap og gir bransjen mulighet for kontinuerlig forbedring, sier hun.

I løpet av de årene hun har undervist ved NMBU, har over 500 studenter deltatt på ulike meierikurs hos henne. Omtrent 70 masterstudenter og 16 doktorgradsstipendiater har hatt Narvhus som veileder. Hun står bak 107 publikasjoner i vitenskapelig tidsskrifter og bøker, 14 mediebidrag og 130 konferansebidrag og andre faglig presentasjoner.

Narvhus forteller at det er de mikrobiologiske aspektene av meierifaget som har vært grunnsteinen i karrieren hennes, inkludert melkekvalitet, starterkulturer og syrnede melkeprodukter. I tillegg har hun vært opptatt av probiotiske bakterier.

Fra Etiopia til Bosnia

Mellom 1990 og 2010 var Judith Narvhus med på, og initierte, internasjonalt samarbeid i flere forskningsprosjekter i Etiopia, Tanzania, Sør-Afrika, Uganda og Zimbabwe. Hun hadde også to prosjekter i Bosnia Hercegovina. Prosjektene var finansiert av den norske regjeringen og resulterte i hele 14 doktorgrader i matvitenskap ved NMBU. Flere av prosjektene handlet om lokale, fermenterte melkeprodukter, og stipendiatene kunne ta med seg verdifull og forskningsbasert innsikt, samt kunnskap om bruk av moderne teknologi, tilbake til sine egne universiteter og lokalsamfunn.  

– De kom hjem med et   gunstig utgangspunkt for videre karriere og med mulighet til å videreformidle sin nye kunnskap til matvitenskapstudenter i sine hjemland. Flere av doktorgradsstudentene har senere blitt professorer. Jeg har satt stor pris på muligheten til å veilede disse stipendiatene og har fortsatt kontakt med flere av dem. Selv har jeg også fått delta på svært berikende feltarbeid i deres hjemland, sier Narvhus. 

Judith Narvhus i Etiopia, sammen med Fekadu Beyene, som hun var phd-veileder for i 1990 – 1994. Tittelen på avhandlingen var “Present situation and future aspects of milk production, milk handling and processing of dairy products in southern Ethiopia”.

Judith Narvhus i Etiopia, sammen med Fekadu Beyene, som hun var phd-veileder for i 1990 – 1994. Tittelen på avhandlingen var “Present situation and future aspects of milk production, milk handling and processing of dairy products in southern Ethiopia”.

Photo
Privat

Norge i verdenstoppen

Judith Narvhus er den andre NMBU-professoren som tildeles den prestisjefylte IDF-prisen. I 2013 ble Roger Abrahamsen, også han fra den samme meieriforskningsgruppen, tildelt denne prisen. 

– Dette er en stor vitenskapelig anerkjennelse, og jeg vil si at den også markerer fagmiljøet vårt på den internasjonale arenaen, sier Siv Skeie, professor i matvitenskap og leder for forskningsgruppen SciFood.

Skeie var med på å skrive innstillingen for Narvhus sin nominasjon, som ble initiert av IDF Norge. Den norske IDF-presidenten, Ida Berg Hauge fra Melk.no, og generalsekretær Helle Huseby fra TINE var sterkt medvirkende til nominasjonen.

– IDF setter utdanning og forskning høyt på agendaen fordi de erkjenner at kunnskap er alfa-omega, ikke bare når det gjelder produktkvalitet, men også med tanke på bærekraftig matproduksjon og miljøaspekter. Det å tildeles denne prisen fra IDF betyr en annerkjennelse fra verdens høyeste meieri organisasjon, sier Narvhus.

– Norge kan regnes som i verdenstoppen i dette fagfeltet.

Relatert innhold
Får påfyll av teori og praksis for å lage bedre ost

Får påfyll av teori og praksis for å lage bedre ost

De kan mye – nå får de hjelp til å lære enda mer. Norske ysterier skal lage enda bedre ost, og det gjør de med ny kunnskap fra matforskernes eget ysteri på NMBU.

Her har matforskerne sin egen fabrikk

Her har matforskerne sin egen fabrikk

Matpiloten er matforskernes egen fabrikk. På NMBU kan forskerne bruke eget meieri, bryggeri og bioraffineri til finne ut hvordan maten kan bli enda bedre og mer bærekraftig.

Published 16. september 2022 - 8:51 - Updated 19. september 2022 - 11:11