Forsker på larver som kan gjenvinne plast

Vincent Eijsink tok med seg husdyrene sine på debattmøte. Eller: «Lab-larvene» er en riktigere betegnelse.

Det er snakk om larver. Larver av voksmøll.

Voksmøll gir håp

– Den voksmøllen gir et visst håp. Den kan spise en av de vanskeligste plasttypene. Den liker det ikke – det er slankekuren fra helvete – men den klarer å bryte ned polyetylen, forteller Eijsink.

Han er professor ved NMBU, arenaen var Arendalsuka 2022, og det handler om prosjektet som har fått navnet Enzyclic. Det dreier seg nemlig om enzymer – stoffene som får kjemiske reaksjoner til å gå fortere.

Plast er i ferd med å kvele kloden. Hvis plasten skal brytes ned i stedet for å hope seg opp i havet, i byene og på fyllingene, så er det ikke så veldig effektivt å dumpe en ladning med larver der plasten finnes. Det er bedre å lære av larvene og lage mer av de enzymene som de bruker for å bryte ned plasten.

Voksmøll-larvene kan gi oss en ny måte å gjenvinne plast på.

Voksmøll-larvene kan gi oss en ny måte å gjenvinne plast på.

Photo
Georg Mathisen

Brytes ned med enzymer

Enzymer som bryter ned plast, er ganske ny teknologi, forteller professor Gustav Vaaje-Kolstad. Det er fem år siden japanske forskere oppdaget at enzymer kan bryte ned PET. Det er den plasten som blant annet er i drikkeflasker.

Allerede nå lager det franske selskapet Carbios både de PET-nedbrytende enzymene og sin egen plast som brytes raskere ned. Resultatet er landbruksplast som skal kunne pløyes rett ned i jordene, selv om Vaaje-Kolstad omtaler akkurat det som «en sannhet med modifikasjoner».

PET resirkuleres også på andre måter. Norske tomflasker, for eksempel, smeltes slik at plasten kan brukes på nytt. Men PET er bare én av mange typer plast. Aller vanskeligst er det å håndtere plast som er en blanding av flere typer.

Polyetylen

– Vi er først og fremst opptatt av polyetylen, forteller Gustav Vaaje-Kolstad. Det er en av plasttypene som blir aller mest brukt.

– PET er den desidert enkleste plasten å bryte ned. Det er mye vanskeligere med polyetylen, men voksmøllen viser at det er mulig, sier Vincent Eijsink.

Forklaringen er at en ting i naturen som rent kjemisk ligner en god del på polyetylen, er bivoks.

– Disse larvene av voksmøll er veldig flinke til å livnære seg på bivoks. For å klare dette, bruker de helt spesielle enzymer. Disse enzymene er naturens verktøy som kan brukes også til å bryte ned polyetylen, slår Vaaje-Kolstad fast.

Vincent Eijsink viser fram voksmøll-larver under en presentasjon av forskningen på Arendalsuka 2022.

Vincent Eijsink viser fram voksmøll-larver under en presentasjon av forskningen på Arendalsuka 2022.

Photo
Georg Mathisen

Lager ny plast

Det forskerne arbeider med, er å utvikle og forbedre de enzymene som larvene bruker til å bryte ned polyetylen. Samtidig arbeider plastforskningsinstituttet Norner med å gjøre selve plasten enklere å bryte ned.

– Vi skal teste ut forskjellige måter å forbehandle plasten på, og så skal vi utvikle enzymer til å bryte ned plasten til små bestanddeler som så kan settes sammen til ny plast. Det er også en del av planen å lage nye plastpolymerer som er mer egnet til nedbrytning med enzymer og som brytes lettere ned i naturen, sier Gustav Vaaje-Kolstad.

Hvis det skal lages ny plast, så må den være god nok til å erstatte den plasten som brukes i dag. Forskerne, på sin side, er opptatt av å nå ut til industrien og resten av samfunnet med informasjon om at det er mulig å bryte ned plasten. Derfor har de også fått med seg Miljøstiftelsen Bellona på laget.

– Dette er et flott samarbeid, sier Vaaje-Kolstad.

Vet mest i verden

– Det er ganske spesielle enzymer som må til, og vi stoler ikke bare på voksmøllen. Vi har oppdaget en enzymtype som ikke virker på plast, men som er perfekt å videreutvikle til å virke på plast. Det er ingen i verden som vet mer om disse svært lovende enzymene, ifølge Vincent Eijsink.

Politikerne venter i spenning på at forskningen skal komme videre.

– Dette er fantastisk spennende, sier Arbeiderpartiets næringspolitiske talsperson Per Vidar Kjølmoen.

– Alvoret vi står overfor, er helt enormt – det eneste som er å gjøre, er å handle så fort som overhodet mulig, advarer Venstres tidligere klima- og miljøminister Ola Elvestuen.

Relatert innhold
Nytt samarbeid skal gjøre plastavfall om til verdifulle ressurser

Nytt samarbeid skal gjøre plastavfall om til verdifulle ressurser

– Dette haster! Det er ekstremt viktig at vi som samfunn utvikler og tar i bruk ny teknologi for bærekraftig produksjon og resirkulering av alle typer plast, sier prosjektleder Gustav Vaaje-Kolstad, professor ved NMBU.

Published 13. september 2022 - 11:42 - Updated 19. september 2022 - 11:05