NMBU-forsker får prestisjestipend på over 20 millioner kroner

– Hva gjør at folk i Sahel velger å forsøke å komme seg til Europa, eller være med i en væpnet gruppe? Det er jo et stort valg, som det må være noen store, viktige årsaker til. Og det er alt for lite forskning på det i dag, sier Tor Arve Benjaminsen.

Professoren ved Fakultet for landskap og samfunn ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet er engasjert når han snakker om prosjektet «LANDRESPONSE» (New Perspectives on Land Dispossession, Violent Conflict and Migration in the West African Sahel), som skal undersøke migrasjon og voldelig konflikt i Sahel-området.

Prosjektet ble nylig tildelt over 21 millioner norske kroner gjennom det prestisjetunge stipendet ERC Advanced Grant, som deles ut av Det europeiske forskningsrådet.

Stipendet gis til forskere som i løpet av de siste ti årene har oppnådd betydelige forskningsresultater og bidratt vesentlig til forskningen på sitt felt. Konkurransen om midlene er hard: Kun 253 forskere av de til sammen 1735 som i 2021 søkte om ERC Advanced Grant, fikk tilslag.

Jordran som mulig årsak
I diskusjoner om krig og konflikt snakker man om befolkningsvekst, klimaendringer, fattigdom og arbeidsledighet som drivere. LANDRESPONSE-prosjektet vil forsøke å gå bak disse parameterne.

– Ideen er å se på migrasjon og konflikt som parallelle prosesser med samme årsaker. Vi skal undersøke hva disse årsakene er, forteller Benjaminsen.

En hypotese som skal undersøkes er at jordran kan være en slik felles årsak. Jordran innebærer at mennesker blir skviset ut av områder de bruker som jordbruksland og beiteland, på grunn av for eksempel storskala jordbruk eller gruveprosjekter. Når mennesker mister kontroll over jord og naturressurser, og føler at det skjer på en urettferdig måte, kan det føre til mye misnøye.

– Når de så får mulighet til å være med i en motstandsgruppe mot det de anser som korrupte myndigheter, benytter de anledningen. Andre flytter kanskje til en by og forsøker å livnære seg der. Senere kan de, eller på sikt barna deres, velge migrasjon mot Nord-Afrika og Europa som en strategi. Det er en slik mulig sammenheng mellom at folk mister tilgang til ressurser, og migrasjon og konflikt som vi ønsker å undersøke i dette prosjektet, sier Benjaminsen.

På det fjerde skal det skje
Det europeiske forskningsrådet deler ut fire forskjellige stipender: Starting Grants, for forskere i begynnelsen av sin karriere, Consolidator Grants, for forskere med 7 til 12 års erfaring etter en PhD, Advanced Grants, til etablerte forskere, og Synergy Grants, som deles ut til ambisiøse forskningsprosjekter i grupper med 2 – 4 hovedforskere.

Prosjektet blir det andre på NMBU som for tiden får støtte fra ERC. I tillegg er prosjektet CUBE («Unravelling the secrets of Cu-based catalysts for C-H activation»), et samarbeidsprosjekt med UiO, delvis finansiert av et ERC Synergy Grant.

– Jeg vil gratulerer Tor Arve Benjaminsen med stipendet og med et veldig interessat og viktig prosjekt. Dette viser virkelig at vi har fremragende forskere ved NMBU, og det blir spennende å følge arbeidet videre, sier rektor Curt Rice.

Veien frem for prosjektet har vært lang. Benjaminsen har søkt om et ERC Advanced Grant tre ganger tidligere, og har vært nær ved å få det alle gangene.

– Det har vært stang ut flere ganger. Denne gangen var det stang inn. Og det at jeg har fått gode tilbakemeldinger tidligere, har motivert meg til å søke igjen, forteller han.

Bistand fra Brexit
Denne gangen fikk han hjelp fra uventet hold. Da ERC i april offentliggjorde lista over tildelinger, var ikke Benjaminsen blant dem som hadde fått midler. Han rykket opp fra reservelisten noen måneder senere.

Årsaken er at Storbritannia og EU ikke har landet en assosieringsavtale for Horisont Europa, som er ERCs rammeprogram. Det har gjort at flere britiske forskere har mistet stipendene de har fått fra ERC. Dermed har flere norske forskere rykket opp og fått midler likevel.

Han forteller at det ikke gir noen bismak at han rykket opp fra reservelisten.

– Britiske forskere er jo lovet kompensasjonsmidler fra myndighetene der, og jeg velger å tenke at det er litt tilfeldig om man blant 70 søkere til et temaområde blir nummer 8 eller 9, og dermed på reservelisten. Havner man på reservelisten har man først uflaks, så da er det greit å ha litt flaks etterpå, sier han.

Krevende prosess
Søknadsprosessen er mye arbeid, og krever at man sender inn to beskrivelser av prosjektet – en oppsummering av prosjektet på fem sider som vurderes i en innledende runde, og én full prosjektbeskrivelse på 15 sider som leses hvis søknaden går videre til trinn to.

I trinn to blir det avholdt intervju så i februar satt derfor Benjaminsen i et nettbasert intervju med en komité på 15 – 20 personer. En håndfull av disse stilte kritiske spørsmål om prosjektet, mens resten satt og noterte

– Det var både fint og nyttig. Jeg oppdaget at det var noen misforståelser, som jeg fikk anledning til å oppklare, forteller Benjaminsen.

Han mener at den største utfordringen med å søke til ERC, er å ha en prosjektidé som er ambisiøs, men likevel gjennomførbar.

– Det vanskeligste er å komme på den gode idéen. Det er mange forskere som er flinke nok og har gode nok CV-er til å få midler fra ERC, sier Benjaminsen.

Published 26. august 2022 - 9:46 - Updated 29. august 2022 - 14:43