Ny forskning viser hvor viktige Kongos torvmarker er som globalt karbonlager

En ny studie kartlegger hele skalaen til et stort område med torvmark i hjertet av Kongo-bassenget og viser at det er 15 % større enn tidligere antatt.

Forskningen, som ble publisert i Nature Geoscience, fant at torvmarkene dekker hele 16,7 millioner hektar, altså et område som er like stort som England og Wales til sammen. Men deler av dette viktige karbonlageret er truet av den lokale regjeringens oljeutbyggingsplaner siden det også ligger 1 million hektar oljeskifer i dette området som skal ut på auksjon.

Teamet av europeiske og kongolesiske forskere, deriblant miljøforsker ved NMBU Aida Cuní-Sanchez, har forsket på myrskogene i Den demokratiske republikken Kongo (DR Kongo) i tre år.

For første gang har det blitt påvist enorme torvmarksområder i DR Kongo, med et torvlag på opptil 6,5 m. Funnene viser at mellom 26 og 32 milliarder tonn karbon er lagret i torvmarkene i det sentrale Kongobassenget – omtrent like mye som alle klodens utslipp av fossile brensler i tre år.

Torvmarken lagrer like mye karbon som hele regnskogen i Kongobassenget

I det sentrale Kongobassenget finner vi 36 % av verdens tropiske torvmarker og 28 % av verdens karbonlager i tropisk torvmark, ifølge den nye studien.

Imidlertid viser forskningen at bare 8 % av dette torvkarbonet ligger i naturvernområder. Fremtidige arealbruksendringer kan dermed utgjøre en trussel.

– Studien vår viser ikke bare at Kongos torvmarker er større enn vi tidligere trodde, men også – og dét bekymrer oss – at bare 8 % av dem ligger i nasjonale verneområder, forteller Aida Cuní-Sanchez.

– Vi håper at vi ved å publisere i et tidsskrift med så stor innflytelse vil øke den politiske oppmerksomheten rundt dette. Vi må samarbeide med regjeringer, tømmerselskaper, gruveselskaper, naturvernorganisasjoner og lokalbefolkningen for å vurdere hvordan vi best skal finne balansen mellom karbonlagring og utviklingsmål, sier hun, og fortsetter:

– Den planlagte auksjonen av et areal på 1 million hektar for oljeutbygging bør virkelig ikke finne sted om vi skal kunne takle klimaendringene.

Førsteforfatter av studien, Bart Crezee, understreker torvmarkenes betydning for miljøet:

– Funnene våre viser hvor viktige Kongos torvmarker er som globalt karbonlager, sier Crezee, som er forsker ved det britiske University of Leeds.

– Det er like mye karbon lagret i dette relativt lille arealet med torvmark som i alle trærne i regnskogen i Kongobassenget. Man kan ikke undervurdere betydningen av at dette karbonet forblir trygt lagret i tropisk torvmark; det er helt kritisk for å bekjempe klimaendringene.

Kartlegging av torvmarkene

Torvmarkene i det sentrale Kongo ble først kartlagt i en studie i 2017, der forskerne hadde tilbrakt tre år i nabolandet Republikken Kongo. På grunnlag av denne studien anslo de at torvmarkene dekket et areal på størrelse med England. To tredeler av dette arealet lå imidlertid i DR Kongo, der det så langt ikke hadde vært gjennomført noen feltundersøkelser.

– Studien i 2017 ga oss et enestående utgangspunkt for neste fase av forskningen, men vi var nødt til å komme oss inn i de fjerntliggende torvmarkene i DR Kongo for å ta prøver av torven og vurdere om det faktisk var i Sentral-Afrika vi ville finne verdens største tropiske torvmark. Det var det, og dette torvmarkskomplekset er til og med enda større enn vi hadde kunnet tenke oss i 2017, forteller Crezee.

– Etter år med arbeid har vi hundrevis av feltmålinger av dybden på torven i hele regionen og har dermed kunnet utarbeide de første kartene noensinne over hvor dypt torven går og hvor mye karbon den lagrer, og et nøyaktig kart over verdens største tropiske torvmark.

– Dette er veldig viktig informasjon, for for å kunne beskytte disse karbonlagrene trenger verden å vite hvor karbonet lagres, fastslår Crezee.

Forskerne samarbeidet med beboerne i 18 landsbyer både i DR Kongo og i Republikken Kongo, og hadde med seg over 100 feltassistenter og lokale guider. Takket være denne kollektive innsatsen kunne forskerne gjøre 463 målinger av torvdybden i hele Kongobassenget for å gjøre anslag over hvor mye karbon som er lagret i torvmarken i det sentrale Kongo.

Satellittdata ble brukt for å beregne torvdybden i områder der det ikke var gjennomført målinger. Ved å kombinere dybdeestimatene med karboninnholdet i torvprøvene kunne forskerne beregne hvor mye karbon som er lagret i torven i hele denne regionen.

De kom til at mange av torvmarkene i DR Kongo ligger i de smale elvedalene som Kongoelvas sideelver har dannet, mens torvmarkene i Republikken Kongo strekker seg over store arealer mellom de store elvene.

– Til vår overraskelse var torven i de smale elvedalene i DR Kongo minst like dyp som torven i de brede elvebekkenene i Republikken Kongo, forteller Crezee. – I DR Kongo trenger du ikke gå mer enn fire-fem kilometer ut i sumpen før torven er hele fem meter dyp. Men i Republikken Kongo finner du ikke fem meter dyp torv før du er over 20 kilometer inn i sumpen.

Vern av torvmarkene

Torv er delvis nedbrutt plantemateriale. Denne typen våtmarksjord finnes oftest i mer tempererte soner. Fordi jorden er vannmettet hele året rundt, stopper nedbrytingen. Det betyr at når trær, løv og røtter dør, blir forråtnelsen ufullstendig slik at det litt etter litt dannes et lag med torv.

Torv fungerer som et karbonsluk som fanger opp karbon fra atmosfæren. Torvmyrskogen i det sentrale Kongo er nå et av de mest karbontette økosystemene på jorden, med gjennomsnittlig 1712 tonn karbon for hvert hektar torvmyr.

Fordi torvmarkene i Kongobassenget er så vanskelig tilgjengelige, har det vært gjort relativt lite inngrep i dem, så de er så langt i stor grad blitt bevart. Utbygging i disse områdene vil kunne få alvorlige konsekvenser for arbeidet med å bekjempe klimaendringene.

Deler av torvmarkene har blitt øremerket for oljeleting. I tillegg er det planer om å legge ut konsesjoner for industriell hogst og palmeoljeproduksjon, noe som vil true hele dette området. Da forskerne la kartene over planlagte arealbruksendringer over det nye torvmarkskartet, så de at en firedel av karbonlageret er truet av planer om utbygging for industrihogst, gruvedrift og palmeoljeproduksjon. 

Corneille Ewango, professor i botanikk ved Fakultet for økologi og skogforvaltning ved Universitetet i Kisangani, forklarer:

 – Kongos torvmarker er så rike! Bare på ett sted kunne vi telle mer enn hundre plantearter, noen av dem helt sikkert nye for vitenskapen. Folket som bor nær disse torvmarkene, utnytter dem ganske bærekraftig, men oljeboring, hogstvirksomhet og palmeoljeplantasjer utgjør en stadig større trussel. Denne utviklingen medfører at Kongos torvmarker kan slippe ut enorme mengder karbondioksid i atmosfæren og dermed gjøre det umulig å nå de globale klimamålene.

 – I tiden fremover er det viktig å ha planer for å sikre inntektsgrunnlaget for lokalbefolkningen samtidig som de settes bedre i stand til å ta vare på torvmarkene i det sentrale Kongo, og jeg håper vi med arbeidet vårt vil bidra til å sikre en bedre fremtid for torvmarkene og menneskene som bor der, avslutter Ewango.

Cuní-Sanchez legger til: – Når det gjelder hvordan vi skal følge dette opp, er det veldig viktig at vi forstår dynamikken i økosystemene. Denne studien har bare avdekket toppen av isfjellet, og det er mye mer vi må finne ut av.

Kartlegging av torvtykkelse og karbonlagre i det sentrale Kongobassenget ved hjelp av feltdata er publisert i Nature Geoscience.

Forskere måler dybden på torven ved å hente opp en borekjerne.

Forskere måler dybden på torven ved å hente opp en borekjerne.

Photo
Bart Crezee, University of Leeds

Relatert innhold
CMI pris for fremragende utviklingsforskning går til Aida Cuní-Sanchez ved NMBU

CMI pris for fremragende utviklingsforskning går til Aida Cuní-Sanchez ved NMBU

Cuní-Sanchez har ledet en banebrytende studie som viser store karbonlagre og omfattende avskoging i Afrikas fjellskoger. De prisvinnende funnene ble offentliggjort i Nature i fjor.

Published 3. august 2022 - 11:14 - Updated 5. august 2022 - 9:42