SITRAP i finale om fremragende utdanning

– Vi er veldig fornøyd med at komiteen har funnet søknaden vår støtteverdig, sier NMBU-professor og senterleder Elin Børrud. 

Senter for integrert og transfaglig undervisning i planlegging (SITRAP) er bygget rundt et pedagogisk utviklingsprosjekt som går på tvers av ulike fagfelt og studieretninger, spesielt profesjonsutdanningene i arkitektur, landskapsarkitektur, by- og regionplanlegging og eiendomsutvikling. 

– Hvis vi når helt frem og får status som Senter for fremragende utdanning, betyr det en anerkjennelse av at NMBU har det ledende fagmiljøet på dette feltet i Norge. Dersom vi får tilført ressurser, kan vi videreutvikle det viktige arbeidet som vi har begynt på, å etablere et nasjonalt senter for fagdidaktikk i romlig planlegging.  Det betyr i praksis at vi systematisk undersøker og utvikler undervisningen i utdanninger som med litt ulikt utgangspunkt arbeider med løsninger for fremtidens arealbruk, forteller Børrud. 

Sebastian Peters, som leder Institutt for by- og regionforskning ved NMBU, mener en slik status er viktig og på sin plass: 

– Det er en stor glede å se SITRAP blant finalistene, et senter som fagfeltet i Norge har stort behov for og som vil bidra til å danne fremragende planleggere. Det er vel fortjent etter mange år utviklingsarbeid.

Dekan ved Fakultet for landskap og samfunn Eva Falleth slår fast at det er et kvalitetsbevis å være med i denne finalen:

– SITRAP har vist over tid at senteret har høy kvalitet og relevans. Jeg er imponert og stolt, sier hun. 

Børrud selv legger spesielt vekt på hva senteret kan bidra med ut i samfunnet. 

– Dette er utdanninger som har en viktig rolle for å løse bærekraftsutfordringer.  I denne sammenhengen er det vesentlig at vi har fokus på det som er felles for disse ulike utdanningene og ikke det som skiller dem og som ofte skaper konflikter i planprosesser. En større forståelse av hvordan de ulike profesjonene som jobber med planlegging og utvikling av landskap og samfunn - i bred forstand - og av hvordan de lærer og utvikler sin profesjonsbevissthet, kan hjelpe oss å utvikle en bedre tverrfaglig praksis allerede i undervisningen. Vi må bryte ned siloer og revir-tenkning. 

Professoren slår fast at dette er fag som alle har en nøkkelposisjon for håndtering av komplekse fremtidige samfunnsutfordringer. 

– Når vi utdanner planleggere, landskapsarkitekter, eiendomsutviklere, må vi forberede dem på at fremtidens problemer og løsninger ikke er forutsigbare, det er ingen fasitsvar eller ferdige oppskrifter. De må kunne håndtere en mengde forskningsbasert kunnskap fra fag som de selv ikke har studert og de må kunne bruke en stor variasjon av metoder for å avveie denne fagkunnskapen mot hverandre, til syvende og sist skal de gi faglig funderte råd til de politiske beslutningstakerne.

Dette er kompetanse som man ikke besitter etter å ha studert ett av planfagene - denne kompetansen må oppøves, sier Børrud. 

– Det er derfor vi bruker begrepet transfaglig, fordi en mengde faglig kunnskap, som kanskje til og med er motstridende, skal transformeres til et helhetlig svar, som også integrerer politiske føringer og hensyn til de mange som blir berørt av planleggingen.    

Published 30. juni 2022 - 9:18 - Updated 30. juni 2022 - 14:16