Da kalven kalvet

Ute på enga går en liten kalv. Hun er mindre enn de andre, med hvit og lysebrun pels og en liten rest av navlestrengen fremdeles hengende under magen. Det er Juliane som snart er en måned gammel. At hun skulle få mulighet til å løpe rundt, få drikke melk fra moren sin, Doris, og være i livet – det var ikke sikkert. Doris var nemlig bare litt under fire måneder selv da hun ble drektig. Det er veldig ungt.

– For første gang på lenge bestemte vi her på Skogen gård at vi skulle ha gårdsokse i fjor sommer, forteller bonde Ketil Jørstad.

Uvanlig med parring

Alle kuene og kalvene gikk sammen med oksen ute på enga fra juli til august. Planen er da at oksen parrer seg med de kuene og kvigene som er i brunst, slik at de blir drektige. Kalvene blir født i april året etter. At det er oksen som setter kalv på kua er ikke så vanlig. Svært ofte er det en veterinær som kommer og inseminerer frossen oksesæd i kua direkte når hun er i brunst. Ved inseminering har gårdbrukeren mer kontroll, men det er relativt kostbart. I tillegg går kyrne til Skogen gård ute hele sommeren, og da kan det være krevende å vite når de ulike kyrne er i brunst. 

Da oksen ble sluppet ut blant kyrne var de eldste kalvene på gården knappe tre måneder gamle. Det normale er at kalvene blir kjønnsmodne når de er om lag ti måneder gamle. Ofte blir kvigene inseminert når de er 14-16 måneder gamle og føder i en alder av litt over to år. Men ikke Doris.

– Jeg synes hun var litt skjevere i kroppen enn de andre, men det slo meg ikke at hun kunne være drektig, forteller Jørstad.

– Det er selvfølgelig forferdelig flaut, men jeg tenkte bare ikke tanken.

Drektig kalv

På sin egen bursdag, 19. april, begynte juret og vulva til Doris å svulme.

– Da jeg skjønte at kua var drektig, ble jeg veldig bekymret. Doris er fremdeles selv en kalv. «Hva gjør jeg nå?» tenkte jeg og tok kontakt med Veterinærhøgskolen ved NMBU, forteller Jørstad.

– Det er en stor risiko for et så ungt dyr å skulle kalve, sier Olav Reksen, professor i produksjonsdyrmedisin ved Veterinærhøgskolen.

Jørstad fikk presentert fire valg:

• La Doris få begynne fødselen
• Avlive
• Slakte, eventuelt nødslakte
• Transportere Doris til Veterinærhøgskolen for et kontrollert keisersnitt

– Vi kom fort frem til at vi ønsket å la Doris gå i fødsel. Jeg ville ikke avlive henne uten å ha forsøkt, og de andre alternativene var ikke aktuelle, forteller Jørstad.

Risiko å la et så ungt dyr fullføre en vanlig fødsel

Å sende et dyr som Doris til slakt eller avlive i en slik situasjon er ikke uvanlig. En fødsel som ikke går bra, er til stor lidelse både for ku og kalv. I tillegg koster alt penger. Å vurdere prisen for veterinærbehandling opp mot lønnsomhet i gårdsdriften er virkeligheten for en gårdbruker. Slike valg er en del av hverdagen når man har dyr.

På Skogen gård er det bare noen få kyr og Jørstad ønsket å gi Doris en sjanse.

– Vi visste at kalven var for stor for kua siden Doris var så ung. Da kan det gå galt om fødselen begynner og kua presser lenge uten at kalven blir født. Ku og kalv blir rett og slett utslitt av pressrier som ikke fører frem, forteller Reksen.

– Jeg hadde en følelse av at Doris var viktig for Skogen gård og at hun var godt passet på.

Tryggest å gjennomføre et keisersnitt

På Veterinærhøgskolen utdannes veterinærer. Der fungerer undervisningen slik at studentene får være med veterinærene ut og behandle ekte pasienter. Da Doris gikk i fødsel var det Karina Orset og Marie Rugland som ble med til Skogen gård.

– Da vi kom frem hadde fødselen startet. Vi kunne kjenne kalven ved å stikke hånda inn i livmora og kjenne på bein og hode, forteller Marie.

Likevel ble det raskt bestemt at den tryggeste måten å få ut kalven på for både ku og kalv var å ta et keisersnitt. Gjennom å starte med en gang sørget de for at ku og kalv var sterke og i god form under inngrepet.

– Det er mulig at Doris kunne ha født og at vi hadde fått kalven ut, men risikoen for at det hadde gått bra med kalven var liten. Kua kunne også fått store skader. Hun selv var så liten og bekkenet for smalt til at det var verdt risikoen i dette tilfellet, forteller Karina.

I fjøset stod da Doris helt stille sammen med gårdbruker Ketil Jørstad. Ved siden av jobbet to veterinærstudenter og en professor for å gjøre klar til å skjære gjennom buken på ei ku i fødsel.

De fikk satt bedøvelse, så skar de. Det loddrette kuttet var mellom 20 og 30 centimeter og gikk gjennom hud, tre muskellag og bukhinne før de kunne se tarmer og vomma. Et så stort snitt betyr mye å passe på.

– Snittet må være stort nok for å få kalven ut, samtidig lite nok til du har kontroll på tarmene og vomma på innsiden, forteller Marie.

For å få tak i kalven inne i buken måtte de føre armene inn i kua, finne kalvens fot og dra både den og hele livmora opp og ut av såret.

Da livmora ble kuttet og kalven hentet ut var det godt at de var flere. En nyfødt kalv ligger vanligvis på mellom 35 og 45 kilogram og det å ta imot en nyfødt kalv krever styrke og flere hender for å ivareta både kalv og ku.

– Kalven var liten og svak da den kom ut, sier Karina.

Keisersnittet gikk raskt og etter planen

Det var ei lita kvige som var født. Karina gnikket og gned kalven med høy, og sakte, men sikkert kom hun seg.

– Alt gikk etter planen, studentene var dyktige og operasjonen gikk raskt, forteller Olav Reksen.

Ved Doris sitt hode stod hele tiden Jørstad og beroliget kua si.

– Det var betryggende med to studenter og en veterinær i en slik situasjon. Jeg fikk hele tiden beskjed om hva jeg måtte bistå med, forteller Jørstad.

Da kalven var vel ute var Jørstad bekymret for morsinstinktet til Doris. Som ung selv var det slett ikke sikkert hun var i stand til å ta seg av sin egen kalv, men det tok ikke lang tid før kalven diet.

Den lille kalven fikk navnet Juliane etter historien om at Julius Cæsar, den romerske keiseren, ble forløst med keisersnitt i år 100 før Kristus. Det riktige er nok at ordet keisersnitt kommer av en romersk lov som sa at inngrepet skulle utføres mot slutten av svangerskapet dersom en gravid kvinne var døende for å redde barnet.

Frisk kalv og frisk ku

Nå løper Juliane ute sammen med moren sin, Doris. Det skal hun få gjøre til hun er avvent. Doris er ei ammeku, noe som vil si at kalven kan die kua til den er avvent. Kuene blir ikke melket for å gi melken til oss mennesker. Kalven får alt. Skogen gård driver kjøttproduksjon av storfe og hunnkalvene blir enten solgt eller beholdt for å få flere kalver. Oksene blir slaktet når de er litt over seks måneder gamle.

Doris får noe kraftfôr slik at hun har nok melk og Jørstad passer godt på henne. For både han og studentene var det en spesiell opplevelse.

– Jeg synes det var positivt at studentene fikk være med og se og lære av denne hendelsen, det er viktig at de kan utføre keisersnitt, sier han.

For Marie og Karina ble det en spesiell studiedag.

– Vi har hatt om keisersnitt i teorien og vi har deltatt på keisersnitt på sau, men å få være med på dette er noe av det beste vi kan oppleve i studiet: Å ta et keisersnitt hvor både ku og kalv lever etterpå. Det er jo ikke alltid tilfellet, forteller Karina.