5 kjappe om Tsjernobyl og radioaktivitet med en professor i radiokjemi

Hva er folk redd for?

Radioaktive utslipp fra en av Ukrainas reaktorer eller mange kjernefysiske anlegg. Kjernekraft genererer omtrent halvparten av Ukrainas elektrisitet. Landet har 15 operative kraftreaktorer, samt en rekke kjernefysiske anlegg knyttet til avfall, forskning, industri og medisin.

Er redselen begrunnet?

Nei. De ukrainske kraftverkene har en armert betongbeholder rundt reaktoren, flere sikkerhetssystemer og separate kjølesløyfer. De er betydelig tryggere enn den Tsjernobyl-reaktoren som fant sted i 1986. Den type ulykke er usannsynlig. Det er imidlertid fortsatt risiko knyttet til lekkasje av kjølevæske fra reaktorene, eller skade på beholdere som inneholder radioaktivt avfall. 

 

Men jeg har lest om forhøyede nivåer av radioaktivitet i Tsjernobyl – er ikke det en indikasjon på fare?

Den 25. februar ble det registrert forhøyede nivåer i Tsjernobyl, og det fikk mye mediaomtale. 

Både myndigheter og forskningsmiljøer følger disse områdene tett. Vi er enige om at den økningen sannsynligvis skyldes økt militær aktivitet. Tunge kjøretøy og økt trafikk har mest sannsynlig forstyrret allerede forurenset jord. Det er altså ikke «ferske» utslipp, men «gamle» utslipp som har ligget i ro frem til nå.

Målenettverket i Europa og Norge er ekstremt følsomt. Vi kan oppdage økninger godt under nivåer som utgjør noen helse- eller miljørisiko. Det er derfor viktig å ikke ta tallene ut av sammenheng og krisemaksimere.

Hva er den største risikoen per nå?

Atomrisikoen for oss her i Norge er per dags dato svært lav. Krigen har utløst en av de største humanitære krisene siden slutten av andre verdenskrig. For øyeblikket utgjør angrep på byer og sykehus en langt mer umiddelbar kilde til skade for befolkningen i Ukraina enn risikoen fra angrepene på atomanlegg.

Hva tenker du den enkelte nordmann bør gjøre?

Følelsen av hjelpeløshet er vanskelig for alle. Folk flest vil jo gjerne gjøre noe, enten det er å sende nødhjelp eller bygge en bunker i hagen.

Slik situasjonen er nå viktigste folk kan gjøre, om de ønsker å bidra, er å støtte opp om humanitære tiltak for å hjelpe ukrainerne. I tillegg vil jeg oppfordre alle til å ta pauser fra media innimellom. Nå har vi levd med koronaen i over to år, og så kommer det en ny krise i kjølvannet av den. Det er lett å grave seg ned i nyhetsstrømmen, og det hjelper ingen.

 

Published 26. April 2022 - 15:55 - Updated 26. April 2022 - 17:11