Det neste tiåret blir avgjørende

Rapporten er den andre delrapporten i FNs klimapanels sjette hovedrapport, og tar for seg virkninger av, sårbarhet for og tilpasninger til klimaendringer. Den ser på hvordan klimaendringene påvirker natur og samfunn, og hvordan vi kan respondere på dette; gjennom tilpasninger, utslippskutt og bærekraftig utvikling.

Siri H. Eriksen og Tor A. Benjaminsen, begge professorer ved Fakultet for landskap og samfunn ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), er blant hovedforfatterne som har bidratt til rapporten.

Klimarobust utvikling

Siri H. Eriksen står som hovedforfatter på kapittel 18 i rapporten. Det tar for seg nødvendigheten av en klimarobust utvikling, en utvikling som innebærer at samfunnet tilpasser seg klimaendringer og kutter i klimagassutslippene på en måte som fremmer bærekraftig utvikling.

– Det vi vet om effekten av klimaendringer, risiko og sårbarhet gjør at det haster å jobbe for klimarobust utvikling. Bærekraftmålene er en god rettesnor for hvordan vi utformer tiltak for å møte økt klimarisiko og å begrense oppvarmingen, sier Eriksen.

Siden forrige hovedrapport i 2014 har kunnskapen om at klimaendringer allerede nå har hatt negative virkninger på økosystemer og samfunn økt, og at risikoen øker ved oppvarming til 1.5 grader. Enkelte endringer er irreversible, spesielt om oppvarmingen overstiger 1.5 grader, og enkelte endringer har vi ikke mulighet til å tilpasse oss til. Dette fører til tap av arter, vannknapphet, negative helseeffekter, og økt fattigdom og sårbarhet.

Samtidig finnes det et mulighetsrom, forsikrer Eriksen.

– Rapporten fastslår at beslutninger fra alle aktører, fra myndigheter, privat sektor, sivilsamfunn, og du og jeg, sammen kan bidra til en klimarobust utvikling. Det er helt avgjørende hvordan disse aktørene samhandler og bidrar til systemendringer på tvers av sektorer.

– Beslutninger som blir tatt det neste tiåret, vil avgjøre hvordan utviklingen blir. Hvis ikke klimautslippene synker raskt og vi styrker klimatilpasning, mister vi mulighetene for at utviklingen går i en klimarobust retning. Da lukkes det mulighetsvinduet, sier Eriksen.

Klimarettferdighet

Tor Arve Benjaminsen er hovedforfatter i kapittel 1 av rapporten, som introduserer delrapportens hovedinnhold og nøkkelbegreper.

– Noe av det som skiller denne rapporten fra tidligere rapporter, er at den ser på sosial rettferdighet og klimarettferdighet. Om klimatiltak oppleves som urettferdige, risikerer man motstand og opprør i ulike former, sier han.

Rapporten nevner tre forutsetninger for klimarettferdighet: Rettferdig fordeling, inkluderende deltakelse og anerkjennelse. Det betyr at kostnader og nytte ved klimatiltak ikke må være altfor skjevfordelt. I tillegg må det være mulig for berørte grupper å si sin mening om klimatiltak som angår dem.

Rapporten har satt søkelys på hvor viktig det er å anerkjenne urfolks lokalkunnskap for å lykkes med klimatilpasning.

– I norsk sammenheng vil det for eksempel bety at man baserer reindriftspolitikk på de samiske reineiernes kunnskaper, sier Benjaminsen.

Hovedfiguren som egentlig oppsummerer hele denne rapporten. Dette er figur SPM.5 i 'Summary for Policymakers', sammendraget for beslutningstagere. Siri Eriksen var 'Drafting Author' og Frode Degvold var 'Contributing Drafting Author' på sammendraget for beslutningstakere og jobbet spesielt med denne figuren.

Foto
Illustrasjon: NMBU

 

Published 28. February 2022 - 12:00 - Updated 5. mai 2022 - 13:26