For at dyrene skal ha et godt liv må de gis mulighet til å leve ut sine høyest prioriterte behov. Det betyr blant annet at de skal ha frihet til å uttrykke seg, kommunisere og etablere bånd med andre artsfrender, ha et positivt forhold til mennesker, og utøve sine artsspesifikke behov.
Professor Inger Lise Andersen brenner for å forstå dyrs behov og heve velferden for husdyr, og forsker Marco Vindas undersøker koblingen mellom atferd og hjernen til fisker for å forstå deres verden.
Må kjenne hver arts behov
Dyrevelferd dreier seg om hvordan hvert enkelt dyr har det både psykisk og fysisk. Men det er ikke alltid dyrene viser følelsene slik at vi mennesker forstår. Derfor er det viktig med forskning på dyrenes egne og artsspesifikke signaler og kommunikasjonsbehov.
– Vi må forstå behovet til hver enkelt dyreart og til hvert enkelt dyr for å vite hva som er god livskvalitet for våre husdyr. De signalene og måtene de kommuniserer på i en sosial setting er også mye av de samme signalene vi kan observere og tolke i forhold til hvilken livskvalitet de har. Akkurat som med oss mennesker, henger dyrets mentale og fysiske tilstand nøye sammen og påvirker hverandre, sier professor Inger Lise Andersen.
Dyr liker å leke
Forskerne måler hvordan dyrene har det ved hjelp av objektive, vitenskapelige metoder. De måler hjerneaktiviteten, fysiologiske og atferdsmessige responser og reaksjoner.
– Når dyr reagerer på stress eller opplever noe positivt, er det mer eller mindre de samme delene av hjernene som aktiveres hos dem som hos oss mennesker. Slik forstår vi hva dyrene føler, sier forsker Marco Vindas.
– De fleste dyr liker å leke. For eksempel liker grisen å grave i jorda på leting etter noe å spise, hønene liker å sandbade og være sammen med flokken, og laksen er sosial og synes det er gøy med bobler. Dette vet vi. Derfor må vi legge til rette for at de har muligheten til å gjøre det de liker, sier Vindas.
God helse skal ikke være en sovepute
Husdyrene i Norge har den beste helsetilstanden i verden. Bruken av antibiotika hos både fisk og landdyr i Norge er mye lavere enn i andre land. I Norge har vi dessuten dataregistre for produksjon og helse, og det er noe de fleste andre land ikke har. Det gjør det mulig å følge med på dyrenes helse og velferd over tid.
– Selv om vi har en bra standard sammenlignet med andre land, betyr ikke at vi ikke har et betydelig forbedringspotensial likevel. Og vi skal vokte oss vel for å ikke komme på etterskudd, for andre land satser nå sterkt på velferdstiltak. Målet er så god «livskvalitet» som mulig for dyrene, sier Inger Lise Andersen.