Millionstøtte til studentinitiativ

Urban Lab inviterer til workshops for alle studenter ved NMBU. Her er de i Bikuben på NMBU.
Urban Lab inviterer til workshops for alle studenter ved NMBU. Her er de i Bikuben på NMBU.Foto: Helge Mathisen

De samarbeider med næringsliv, fagfolk og hverandre og skaper sin egen arbeidspraksis. Nå har Urban Lab fått støtte fra myndighetene. 

– Dette en enorm støtteerklæring. Forutsigbarheten som følger av å ha finansiering på plass for de tre kommende årene gir oss mulighet til å tenke nytt, større og mer ambisiøst enn vi har gjort fram til nå, slår en glad Kristoffer Pinheiro fast. Han er blant studentene som har tatt initiativ til Urban Lab. 

Initiativet fikk oppstartsmidler fra prorektor ved NMBU, som gjorde det mulig å sette i gang.  Allerede i september 2021 gjennomførte studentene et kickoff-arrangement med hele 100 deltagere. Dette ga god bakgrunn for SITRAPs søknad til Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse.

Og der mange bare snakker om tverrfaglighet, gjør Urban Lab faktisk noe med det: Deltakerne kom fra 21 forskjellige studieretninger ved NMBU. Temaet var oppgradering av Youngstorget, et av de mest sentrale og historiske samlingsstedene i Oslo. 

I november i år gikk Urban Lab #2 av stabelen, der arkitekter, byplanleggere og eiendomsutviklere jobbet sammen med NMBU-studenter for å utvikle området rundt Grønlikaia innerst i Oslofjorden. 

Tett på reelle prosjekter
 
– Det er lett for studenter å tenke at de er så langt unna det som skjer i byutviklingen, men på disse workshopene med Urban Lab er vi tett på reelle utviklingsprosjekter, sier samfunnsgeograf i Rodeo Arkitekter Eilert Ellefsen. 

Lyst til å være med? Hva gjør de egentlig i Urban Lab? Ta en titt på denne videosnutten:

 Sjekk også instagramkontoen til Urban Lab - her kan du se video og bilder fra workshopene og arrangementene! 

– Nå er vi gang med planleggingen av vårsemesterets to arrangementer som vi tror kommer til å bli utrolig kule, sier Pinheiro. 

Arrangementene er åpne for studenter fra alle studieprogrammer ved NMBU. Det første arrangementet i 2022 finner du her på Facebook: Urban Lab # 3 Wasteland – i samarbeid med Asplin Ramm. 

Bred støtte
I tillegg til midler fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse får den studentledete læringsarenaen også bred støtte fra fagmiljøene på NMBU. 

– Urban Lab har allerede skapt mye positiv oppmerksomhet og bidrar til å gjøre vårt fagområde synlig i hele landet. Det som er enda viktigere, er at studentene som blir involvert og deltar opplever en sterk faglig motivasjon via prosjektets aktiviteter, sier Sebastian Peters, leder for Institutt for by- og regionplanlegging ved Fakultet for landskap og samfunn. 

Eva Falleth, dekan for Fakultet for landskap og samfunn slutter seg til:

– Jeg er stolt og glad for at vi kan videreutvikle studentinnovasjon i Urban Lab. Prosjektleder og professor Elin Børrud har over år og med stor suksess arbeidet med innovativ undervisning. Prosjektet vil gi studentdrevet innovasjon ved NMBU et løft.

Samling på tvers
Studentene i Urban Lab tar i bruk innovative arbeidsmetoder. 

For eksempel har de hentet arbeidsmåten hackathon fra IT-verdenen. Hack står for det utforskende og undersøkende, slik en hacker jobber. Thon – fra marathon – spiller på at utforskingen skjer på intensivt vis.  

Fenomenet oppstod i IT-bransjen, som så et behov for å samle sammen innfallsrike hoder for å få opp farta og kreativiteten i designprosesser i programutvikling.

Etter hvert har slike arrangementer og samlinger blitt en metode for å løse problemer eller fremme samarbeidskulturer på en lang rekke samfunnsfelt, for eksempel helse, entreprenørskap, utdanning og business. 

En grunntanke i metoden er at man lærer mens man holder på. Samarbeid på kryss og tvers er avgjørende.  

Hackathons er alltid tidsbegrenset - de skal vare så kort at det ikke er tid til å komme med perfekte løsninger - og samarbeidet på tvers av fag og i små grupper gjør at deltakerne lettere klarer å tenke nytt og utenfor den famøse boksen. 

Et Urban Lab-workshop går typisk over en helg, med lange, intense arbeidsdager som starter med innslag fra næringslivsaktører som har en reell problemstilling de trenger hjelp til å løse. Men like viktig er avbrekkene i form av felles yoga, matpauser, fest og konserter – det sosiale er avgjørende for at gode ideer skal blomstre.  

Klar for en ny generasjon Urban Lab'ers
Studentene har planene klare for de nye midlene, som skal dekke kostnadene til 12 nye runder med Urban Lab. Det betyr to workshoper med Urban Lab hvert semester helt fram til og med høstsemesteret 2024. 
 

I tillegg vil også deler av midlene gå til følgeforskning av prosjektet og til å engasjere læringssenteret ved NMBU til å utforske måten Urban Lab jobber på. 

En viktig del av utlysningen og midlene Urban Lab har fått er å undersøke hvordan prosjektets verdi og erfaringer kan overføres til andre institusjoner og deler av universitetet. 

– Undervisningsformen vår kan brukes bredere enn bare under Urban Labs arrangementer, Læringssenteret skal se på hvordan vitenskapelig ansatte på universitetet kan lære av denne måten å jobbe på, sier Pinheiro, og legger til:

– En morsom ting med at midlene tildeles for drift i tre år framover, er at de studentene som nå er engasjert i prosjektet, vil være ferdig med utdanningen sin før prosjektet har blitt konkludert. Dette betyr at vi snart må rekruttere nye studenter som ansatte i prosjektet fra lavere årstrinn, slik at de kan drifte dette inn i framtiden.   

Urban Lab er opprettet av studenter og blir ledet av denne arbeidsgruppa.
Urban Lab er opprettet av studenter og blir ledet av denne arbeidsgruppa. Foto: Anne Guro Røsæg

 

 

 

Fakta

SITRAP (Senter for integrert og transfaglig undervisning i planlegging) og Fakultet for landskap og samfunn fikk i desember 2021 tildelt kr. 3 437 003,- fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (tidligere kalt DIKU). Midlene går til tiltak for økt arbeidsrelevans i høyere utdanning, og skal brukes til å støtte studentinitiativet Urban Lab.  

Urban Lab er opprettet av studenter og blir ledet av en arbeidsgruppe som består av Kristoffer Pinheiro, Synne Thorshaug Eide, Emilie Netskar, Brage Aleksander Helle, Jens Bartnes, Eline Deraas Lieblein, Fredrik Skistad, Viktor Talgø Syvertsen, Helge Mathisen og Anne Guro Røsæg. 

Prosjektet vil også ha en styringsgruppe som består av lederne av linjeforeningene for landskapsarkitektur (Terra Forma), byplanlegging (Struktura) og eiendomsfag (Jordskifterlaget), en representant fra SITRAP, en representant fra Læringssenteret ved NMBU, samt representanter fra NMBUs innovasjonsmiljø ved EIK idéverksted. 

Arbeidsgruppa samarbeider også med to ressursgrupper: Den ene består av eksterne fagpersoner fra bidragsytere og samarbeidspartnere: Aspelin Ramm, Bane NOR Eiendom, Dark Arkitekter, Drammen Kommune Eiendomsutvikling, Geodata, HAV Eiendom, Norconsult, Norsk Eiendom, Oslo Arkitekturtriennale, Rodeo Arkitekter, TEKNA og Vestre 

Den andre ressursgruppen kommer fra NMBUs forskningsmiljø, spesielt bærekraftsarenaene Towards og Greensmart. 

Publisert - Oppdatert

Del på