Vil komme til bunns i hundesykdomsutbruddet

Hver høst får dyreklinikkene inn hunder med blodig diaré og oppkast, men høsten 2019 var antallet slike pasienter unormalt høyt på Østlandet. Mange av hundene var dessuten fryktelig syke, og 42 hunder døde. Avisene skrev i store bokstaver, og mange hundeeiere var engstelige.

Uvanlig bakterie

Under utbruddet høsten 2019 satte Mattilsynet i gang en utredning for å kartlegge hvorvidt disse sykdomstilfellene skyldtes smittsom sykdom, der de fikk faglig støtte fra Veterinærinstituttet, Veterinærhøgskolen og private klinikker. Samarbeidet mellom Veterinærhøgskolen og Veterinærinstituttet har i etterkant blitt videreført for å undersøke årsakene til sykdomsutbruddet nærmere. Det ble tatt avføringsprøver av syke hunder, og de døde hundene ble obdusert. I løpet av høsten ble det tydelig at bakterien Providencia (P.) alcalifaciens var involvert.

– Dette er en nokså uvanlig bakterie, og den ble funnet i 60 % av alle avføringsprøvene og i 100 % av de obduserte hundene som ble behandlet ved Dyresykehuset ved Veterinærhøgskolen. Det er unormalt høye tall, forteller Sabrina Rodriguez-Campos ved Faggruppe for bakteriologi og mykologi.

Forskning tar tid

To år senere har Veterinærhøgskolens prosjekt vokst seg større, og fortsatt leter forskerne etter endelige svar.

– Da utbruddet sto på, opplevde vi at folk forventet av vi skulle gi raske svar, men dersom det ikke er et kjent agens og kompleks sykdom kan slik forskning ta tid, sier Anita Haug Haaland, som er fagansvarlig for infeksjonssykdommer ved Veterinærhøgskolen Dyresykehuset – smådyr.

I høst publiserte forskere og fagfolk fra Veterinærinstituttet, Veterinærhøgskolen og private veterinærklinikker en artikkel som beskriver arbeidet med å etterforske utbruddet (Jørgensen m.fl.). Selv om undersøkelsene tyder på at P. alcalifaciens var årsaken eller medvirkende til sykdommen, konkluderer de med at det trengs mer forskning for å finne ut av hvordan bakterien fører til sykdom hos hunder. Og selv om de genetiske undersøkelsene av bakteriene tydet på at det var en felles smittekilde, har man ikke funnet en slik kilde.

– Selv om arbeidet så langt tyder på at P. alcalifaciens spiller en rolle, må vi ha tydeligere svar for å kunne si sikkert at den er årsaken til utbruddet, sier Rodriguez-Campos.

Hvordan fører bakterien til sykdom?

I Veterinærhøgskolens prosjekt deltar forskere fra både lab-sektoren og den kliniske delen av fakultetet. Både erfarne forskere, en stipendiat, to veterinærstudenter som går forskerlinja, og en mastergradsstudent er involvert, og de forsker på flere ulike aspekter ved sykdomsutbruddet.

Spydspissen i prosjektet er doktorgradsarbeidet til Eiril Soltvedt.

– Den ene delen av prosjektet mitt går ut på å finne ut av hva slags sykdomsfremkallende egenskaper P. alcalifaciens har, altså hvordan den fører til sykdom hos hunder, sier Soltvedt.

– I tillegg vil vi finne ut av under hvilke forhold den gir sykdom og om det skal noe mer til for å bli syk enn bare å få i seg denne ene bakterien, legger hun til.

Høna eller egget?

P. alcalifaciens er en bakterie som dukker opp litt nå og da, og er antatt å være ganske uskyldig siden den som regel gir milde sykdomsforløp som ikke er i nærheten av alvorlighetsgraden under hunde-utbruddet.

I et delprosjekt, som en forskerlinjestudent jobber med, er målet å finne ut av hvor vanlig det er å finne P. alcalifaciens hos friske hunder. Og i et avsluttet mastergradsprosjekt, tilknyttet Veterinærinstituttet, har en student undersøkt effektene av de mulige produktene som bakterien skiller ut. Hun så noe som tydet på at det kanskje kunne gi skade på tarmen, men kom ikke fram til et klart svar.

– Vi har en «høna eller egget»-situasjon: Var det denne bakterien som skadet tarmen, eller er den en snodig liten sak som dukker opp på grunn av noe annet og trives godt i en skadet tarm? spør forsker Simen Foyn Nørstebø.

Hva var smittekilden?

I tillegg til å studere bakteriens egenskaper, ønsker forskerne å finne ut av hvordan hundene ble smittet.

– Vi er kjempenysgjerrige på om det har vært P. alcalifaciens i noe hundene har fått i seg og om det har vært en felles smittekilde. Blodig diaré hos hunder er noe vi i all hovedsak ser om høsten. Dette med årstiden er også interessant, sier Foyn Nørstebø.

Høsten 2019 syklet han rundt i parker i Oslo og tok prøver av sølepytter. En teori var at det voldsomme regnværet den høsten var medvirkende.

– Det fikk jeg lite ut av. Jeg fant ikke riktig type Providencia noen steder, sier han.

Har funnet bakterien i jord

– En annen teori har vært at det kanskje var et reservoar av P. alcalifaciens i nærheten av Oslo, kanskje hos dyr som lever tett på byen. Så vi undersøker rådyr med diaré, og vi har undersøkt fugler og rever, men vi har ikke funnet bakterien. Og nå er vi i gang med å teste jord, sier Soltvedt.

Og der, i jordprøvene, ser det ut som det kan være noe.

– Vi har funnet P. alcalifaciens i noen jordprøver som vi har tatt her på Østlandet i høst. Vi har hatt en god del blanke prøver, så jeg må jo ærlig innrømme at det var litt spennende da vi fant den i jord. Vi har hatt en sterk mistanke om at den finnes ute i miljøet et sted, og dette viser at den nok gjør det, sier hun.

Fortsatt gjenstår det å sammenligne bakteriene i jordprøvene med bakteriene fra 2019, for å se om de har samme evne til å gi sykdom.

Samspill mellom to bakterier?

I mange av de syke og døde hundene ble P. alcalifaciens funnet sammen med en annen og langt mer vanlig bakterie, Clostridium (C.) perfringens (Haaland m.fl., 2020). Nærmere undersøkelser av sammensetningen av tarmfloraen hos de syke hundene har bekreftet at de hadde større mengder av både P. alcalifaciens og C. perfringens enn friske hunder (Herstad m.fl., 2021).

Derfor dreier en annen del av prosjektet seg om hvilken rolle C. perfringens kan ha spilt. En forskerlinjestudent undersøker hvilke giftstoffer C. perfringens-bakteriene fra utbruddet inneholder.

C. perfringens finnes i tarmen også hos friske dyr, men det er ofte en overvekst av den når tamen er syk.

– Det virker sannsynlig at det er noe annet, kanskje P. alcalifaciens, som er hovedårsaken til at hundene ble syke, og C. perfringens er en bieffekt, sier Rodriguez-Campos.

– Selv om vi fant begge bakteriene omtrent like ofte, var det tydelig at de hundene som testet positivt for P. alcalifaciens, var sykere enn de som bare var positive for C. perfringens, sier Haug Haaland.

–  I 30 % av tilfellene fant vi begge bakteriene. Kanskje er det samspillet mellom disse to bakteriene som skaper alvorlig sykdom? Det skal vi også studere videre, sier Rodriguez-Campos.

Følger opp de syke hundene

En annen viktig del av prosjektet er oppfølging av hundene som ble syke. Eierne får tilsendt et spørreskjema to ganger i året, med spørsmål om hvordan helsa til hundene har vært i tida etterpå. I tillegg sender de inn avføringsprøver.

– Vi sammenligner svarene med en frisk kontrollgruppe. Vi ønsker å finnet ut om de som har gått gjennom en slik tarmsykdom, er mer utsatt for å få nye komplikasjoner med tarmen, sier Soltvedt.

Anita Haug Haaland mener tverrfaglighetene i prosjektet er en stor styrke.

– Fra klinikernes side er vi svært glade for disse forskningsprosjektene hvor vi knytter det kliniske arbeidet opp mot de ikke-kliniske lab-fagene. Vi vet at en del hunder som har hatt akutt tarmsykdom, kan ende opp som kronikere. Derfor er det viktig både å finne ut av hva som utløser sykdommen og hvordan det går med hundene etterpå, sier hun.

Hva som er riktig behandling av såkalt akutt hemoragisk diarésyndrom, er også en viktig del av hele bildet, og veterinærstudenter har studert bruk av antibiotika under utbruddet.

– Man kan ikke si at alle hunder med blodigdiaré, skal ha antibiotika, da det er mange årsaker til blodig diare. Selv om den skulle være forårsaket av en bakterie. Selv om medisinen kan slå ut bakteriene som gir sykdom, så kan den også ta knekken på andre bakterier som hunden skal ha i tarmen. Så antibiotika kan være bra, men det kan også gjøre vondt verre, sier Haug Haaland.

Vanskelig å få midler til smådyr-forskning

Forskerne er glade for at de har fått mulighet til å gjøre et dypdykk i dette sykdomsutbruddet. Det er ikke hverdagskost å ha tid og ressurser til å forske på familiedyr.

– Det er generelt vanskelig å få eksterne forskningsmidler til forskning på dyrearter som ikke har et økonomisk aspekt ved seg – der det ikke finnes et slakteri eller annen matproduksjon i andre enden som fører til penger i kassa, forklarer Foyn Nørstebø.

– Men familiedyr spiller en viktig rolle for mange, og derfor mener vi selvfølgelig at det er viktig å forske på hunder også.

Kan takke media for oppmerksomheten

For at det skulle være mulig å komme videre i arbeidet, bestemte Veterinærhøgskolen seg for selv å finansiere prosjektet ved å ansette en stipendiat som kan jobbe med dette på fulltid.

I tillegg har prosjektet fått støtte fra Agria Dyreforsikring, SKK Forskningsfond för sällskapsdjur og fra Astri and Birger Torsted's legat til fordel for dyrene til de to forskerlinjeprosjektene, og Veterinærinstituttet har støttet mastergradsprosjektet.

– Vi er svært glade for den støtten vi har fått, og det viser at det er interesse for å støtte oss i arbeidet med å nøste i de løse trådene og komme til bunns i hva som skjedde med hundene den høsten, sier Foyn Nørstebø.

– Jeg tror vi kan takke media for dette. Da utbruddet sto på, var jeg nokså frustrert over journalister som hadde en katastrofe-vinkling og hausset opp situasjonen. Men jeg tror det har hatt en effekt. Hadde ikke media gitt dette så mye oppmerksomhet, hadde vi nok ikke hatt dette store forskningsprosjektet i dag, sier Haug Haaland.