Slik kan vi bytte ut olje med planterester

Ingen andre har gjort det før.

– Dette er en viktig del i hvordan vi kan bruke biomasse som en fornybar energikilde, sier Forsberg.

– På denne måten kan vi bruke fornybare ressurser til å lage ting som vi ellers ville laget av olje, forklarer professor Vincent Eijsink.

Oppdaget ukjente enzymer

Zarah Forsberg er forsker og Vincent Eijsink professor ved fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap ved NMBU. Der arbeider de med enzymer – de stoffene som gjør de kjemiske prosessene i både mennesker, dyr og planter mulig.

Da Forsberg begynte med doktorgraden sin for elleve år siden, hadde kollegene hennes på NMBU nettopp oppdaget en tidligere ukjent type enzymer: LPMO-er.

– De hadde sett hvordan de var aktive på rekeskall. Jeg forsøkte å se om disse enzymene også kunne virke på plantecellevegger – altså cellulose. Det gikk bra, og vi fant aktivitet med én gang, sier hun.

Zarah Forsberg sammen med kollega Anton Stepnov i laboratoriet på NMBU. Stepnov er doktorgradsstipendiat og arbeider sammen med Forsberg i analysen av LPMOer.

Zarah Forsberg sammen med kollega Anton Stepnov i laboratoriet på NMBU. Stepnov er doktorgradsstipendiat og arbeider sammen med Forsberg i analysen av LPMOer.

Photo
Alexander Benjaminsen / NMBU

Vanskelig å fordøye

Cellulose er bygd opp av kjempelange kjeder av glukosemolekyler – altså sukker. Denne glukosen kan brukes til å lage alt fra drivstoff til en rekke forskjellige nyttige kjemikalier. Men da må de lange kjedene deles opp, og det er vanskelig. Menneskekroppen klarer det for eksempel ikke. Hadde den klart det, kunne mennesker spist og fått næring ut av kvister og halm.

LPMO-ene klarer den jobben, har Zarah Forsberg funnet ut. Helt vanlige mikroorganismer – bakterier og sopp – skiller ut LPMO-er. På den måten bryter mikroorganismene ned cellulosen og bruke den til næring. Mat, rett og slett.

Brytes ned raskere

– Hvordan vi kan øke denne nedbrytningen er blitt et veldig hett forskningsområde. Vi bruker denne prosessen for å bryte ned disse fornybare biomassene raskere. Det vi ønsker, er å gjøre nedbrytingen mer effektivt og se om det finnes flere måter å bruke LPMO-ene på, forklarer hun.

Selv arbeider Zarah Forsberg med grunnforskningen – altså å finne frem til hva som er mulig og hvordan det kan gjøres. Andre forskere arbeider videre med det hun har kommet frem til og bruker det til å lage helt konkrete produkter. 

Planter som ikke kan spises

– Vi kan bruke enzymene til å lage kjemikalier, materialer eller biodrivstoff, sier Vincent Eijsink.

Vincent Eijsink, professor og leder av forskningsgruppen PEP (The Protein Engineering and Proteomics Group).

Vincent Eijsink, professor og leder av forskningsgruppen PEP (The Protein Engineering and Proteomics Group).

Photo
NMBU

– For å bryte ned pinner, treavfall og andre plantedeler som ikke kan spises, trenger du enzymteknologi. Den teknologien er blitt enormt forbedret takket være det arbeidet Zarah og gruppen vår har gjort på disse LPMO-ene.

– Det vi er mest interessert i, er ikke-spiselig biomasse slik som for eksempel avfallsprodukter fra jordbruk og skogbruk. Vi vil bruke den i stedet for å brenne den opp. Har vi glukose, kan vi omvandle den til mange forskjellige produkter, sier Zarah Forsberg.

Relatert innhold
The Protein Engineering and Proteomics Group (PEP)

The Protein Engineering and Proteomics Group (PEP)

I PEP-gruppen forsker vi på alt om enzymer, fra grunnleggende studier til anvendelser, bioraffinering og mikrobiologi. Vi er en stor, robust, internasjonal gruppe med høy faglig kompetanse og trivelig miljø.

Published 15. desember 2021 - 9:32 - Updated 13. januar 2022 - 10:55