Den norske hytta har blitt klimaversting

Hyttelivet i Norge har endret seg de siste årene. Fritidsboligene har blitt modernisert, og de har blitt større. Dette utgjør en stor utfordring for både naturen vår og klimaet vårt.

– Den gamle ideen om det enkle hyttelivet stemmer rett og slett ikke lenger. Større størrelse, høyere forbruk og økt antall besøksreiser gjør at fritidsboligene utgjør en belastning på klima og natur. I tillegg blir særlig de moderne hyttene brukt på en annen måte, for eksempel vinterhyttene som man reiser til for å stå på slalåm. Sporter som er anleggsavhengige er dårlige for klimaet, forklarer førsteamanuensisen, forteller Jin Xue, førsteamanuensis ved Institutt for by- og regionplanlegging ved NMBU.

Xue leder et samarbeidsprosjekt som skal undersøke hvordan planleggingsmyndighetene – som for eksempel hyttekommunene – kan regulere ny hyttebygging bedre.

– Fylkeskommunene og kommunene har et stort potensial til å kunne styre utviklingen i en mer natur- og klimavennlig retning, men de har så langt ikke vært i stand til å møte denne utfordringen. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har også et ansvar og potensial. De er i prosessen med å revidere dem gamle fritidsboligveilederen, og den nye kommer neste år.

Prosjektet skal styrke planleggingsmyndighetenes rolle i å gjøre utviklingen av fritidsboliger bærekraftig.

– Vi skal se på hva utfordringene for planleggerne er i dag, utvikle planleggingsstrategier for bærekraftige fritidsboliger og heve kompetansen blant planleggere og studenter, sier Xue.

 

Relatert innhold
Kraftig oppgjør med den norske hyttedrømmen

Kraftig oppgjør med den norske hyttedrømmen

Det norske hyttemarkedet er ikke bærekraftig. Det kan ikke fortsette slik, sier Rasmus Steffansen i sin doktorgradsavhandling. Han tar et kraftig oppgjør med dagens norske hyttedrøm og mener det bør innføres en nasjonal hytteplan for å begrense utviklingen.

Published 29. november 2021 - 11:06 - Updated 9. desember 2021 - 10:12