– Vi har et samfunnsansvar for å formidle den spesialkompetansen vi har

Dere skal skrive lovkommentarer. Hvorfor trenger vi dem?

–  Lovkommentarer er nyttige fordi de på en enkel måte gir leseren oversikt over hvordan en lov eller lovbestemmelse skal forstås. I praksis er det ofte slik at en lurer på hvordan en konkret lovbestemmelse eller et ord i en lovbestemmelse skal forstås. Da er lovkommentarer, som følger lovens oppbygning, enkel å navigere i og et godt utgangspunkt for å få oversikt over andre kilder. I vannressursloven blir det f.eks.  brukt grunnleggende uttrykk som «vassdrag» og «grunnvann». Men hva er det, egentlig? Og hva er en «konsesjon» og hva innebærer den?

Gunnhild Storbekkrønning Solli er jurist og førsteamanuensis ved Institutt for eiendom og juss. Hun er ekspert på miljørett og vannforvaltning.

– Instituttet har spesialkompetanse på de feltene vi skriver lovkommentarer på. Tradisjonelt har den rettslige reguleringen av eiendom, naturressurser og arealforvaltning vært i kjernen av de fagene som har vært undervist og forsket på ved NMBU. Kommentarene vil gå ut til alle som abonnerer på lovdata og Karnov- kommentarene, så det er både et stort ansvar og en fin mulighet til å formidle juss.

Lovdata har mer enn 75 000 brukere, noe som gir lovkommentarene et stort nedslagsfelt.

- Vårt mål er å hjelpe norske jurister med å ta bedre beslutninger raskere. Gjennom Lovdata gir vi tilgang til et oppdatert rettskildeverktøy på en velkjent plattform. Slik kan brukerne være trygge på at de raskt og oversiktlig finner riktig informasjon, er oppdatert på sitt fagområde, og varsles ved endringer i lovene. Og med vårt lag bestående av landets fremste juridiske eksperter sørger vi for faglig ledende kommentarer på de mest anvendte lovene, og som også inkluderer EU- og EØS-retten, sier Tone Sundet, redaksjonelt ansvarlig for Karnov i Norge.

- Hos oss jobber fagredaktører og forfattere som til daglig jobber med jus på høyeste nivå i akademia, domstolene, forvaltningen og det private næringsliv. De har spesialkompetanse på loven eller rettsområdet de har ansvaret for, og sikrer høyeste kvalitet på rettskildene i lovkommentarene, sier Sundet.

NMBUs Gunnhild Storbekkrønning Solli er opptatt av hvordan slike lovkommentarer kan være med på å demokratisere jussen. Gode, velskrevne lovkommentarer kan gjøre komplisert jus forståelig for mange flere enn dem som har studert faget.

– Det er svært mange mennesker som bruker juss i dagliglivet uten at de er jurister. Saksbehandlere, HR-folk, forvaltningen i kommunene – det er svært mange flere jussbrukere enn jurister der ute, forklarer Solli.

Sammen med universitetslektor Ingrid Wang Larsen har hun ansvar for å kommentere fire lover; lakse- og innlandsfiskeloven, vannressursloven, jordlova og skogbrukslova. Det er omfattende arbeid. Kommentaren til vannressursloven er med sine litt over 100 sider på størrelse med en liten bok. Men alt blir publisert digitalt. Karnov har nemlig inngått en ny samarbeidsavtale med Lovdata om å utvikle et digitalt oppslagsverk for juridisk litteratur.

– Dette har vært viktig lenge i Sverige og Danmark, men i Norge har vi ikke hatt en tilsvarende elektronisk base for lovkommentarer før nå. Det er forenkler tilgangen til rettskilder og gir god mulighet for oppdatering, slår Solli fast.

– Vi har god kompetanse på vann og vannforvaltning i Norge. Juridisk sett har vi et av de fremste miljøene i Norge.  Gunnhild Storbekkrønning Solli har phd på feltet, og Ingrid Wang Larsen jobber med å ferdigstille sin, forteller Eva Falleth, dekan for Fakultet for landskap og samfunn, der juristene ved NMBU holder til.

Ingrid Wang Larsen forklarer at noen lover har veldig mange kontaktpunkter mot andre lover, og at dette er viktig å synliggjøre i lovkommentarene.  

– Det kan man ikke lese seg til ved å lese kun lovteksten. I kommentarene synliggjør vi hvilke andre lover denne må ses i sammenheng med: For eksempel er det viktig å være klar over koblingene mot   plan- og bygningsloven når du leser vannressursloven, og andre steder er det EØS-regelverk som kommer inn. Leserne vil ha behov for raskt å kunne navigere i hvordan loven plasserer seg i et større rettslig landskap.

Lovene som juristene kommenterer ligger alle i kjerneområdet av instituttets forsknings- og undervisningsarbeid: Vannressursloven, jordskifteloven, sameieloven, hevdsloven, plan- og bygningsloven, lakse- og innlandsfiskeloven, jordlova og skogbrukslova.

– Helt overordnet er det er avgjørende at arbeidet som gjøres i all forskning blir tilgjengelig for flere når vi sitter på spesialkompetanse og når det brukes offentlige midler i prosjektene, mener Solli.

– Og å publisere lovkommentarer for et så stort publikum er et viktig skritt på veien.

 

 

Published 15. november 2021 - 11:22 - Updated 24. november 2021 - 12:59