– Man kan ikke lese seg til god medvirkning

Det er viktig å få til gode samtaler med barn og unge for å forstå deres behov og ønsker. Derfor er det nyttig at planleggere, som arkitekter, utbyggere, eiendomsutviklere og landskapsarkitekter, samarbeider med lærere og andre som jobber med barn.
Det er viktig å få til gode samtaler med barn og unge for å forstå deres behov og ønsker. Derfor er det nyttig at planleggere, som arkitekter, utbyggere, eiendomsutviklere og landskapsarkitekter, samarbeider med lærere og andre som jobber med barn.Foto: Shutterstock

Studenter i planleggingsfag trenger praktisk erfaring ved å få delta i reelle medvirkningsprosjekter. SAMBED-prosjektet skal gi studentene denne erfaringen.  

 – Medvirkning er en sentral del av planleggingens praksis, men krevende å undervise i. Studentene kan ikke lære hvordan de skal drive gode medvirkningsprosesser - spesielt med barn og unge - ved å lese et pensum, forklarer professor Elin Børrud.

Børrud er prosjektleder og leder også SITRAP (Senter for integrert og transfaglig undervisning i planlegging) ved Fakultet for landskap og samfunn ved NMBU.

I prosjektet «Samarbeid for bedre medvirkning i planlegging» (SAMBED) ser forskere, undervisere og studenter på hvilke behov kommuner og private utbyggere har knyttet til barn og unges medvirkning i planlegging, og hva dette krever av kompetansen til dem som skal utdannes i planleggingsfagene. Ved NMBU gjelder dette spesielt master i by- og regionplanlegging, landskapsarkitektur og eiendomsutvikling.

– Jeg vil at studentene skal møte konkrete problemstillinger fra arbeidslivet i utdanningen, slik at de bedre forstår hvordan de kan bruke det de har lært når de skal ut i jobb. Dette er viktig for studiekvaliteten og for at næringsliv og offentlig sektor skal få den kompetansen de trenger, sa daværende forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) om tildelingen.

SAMBED er finansiert av Diku-midler – midler fra daværende Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning, nå en del av det nye Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir). Disse midlene har gjort det mulig å ansette eksterne fagpersoner i prosjektet.

– I første fase av prosjektet har vi hatt samtaler med et utvalg kommuner om det å drive medvirkning for barn og unge. Vi har fått et godt bilde av hvordan kommunene jobber, hva de ønsker å oppnå og hva de sliter med å få til. Vi har også snakket med representanter fra utbyggersiden og med konsulentmiljøer som har spesialisert seg på rådgivingstjenester knyttet til medvirkning, sier Grethe Salvesvold, nyansatt delprosjektleder i SAMBED.

Innsikten fra disse samtalene er et verdifullt grunnlag for å utvikle et studietilbud.  

– Det finnes flere verktøykasser med medvirkningsmetoder, blant annet DOGAs «Folketråkk» for planleggere og OsloMets kommende «UngHus»-ressurs for barn og unge som ønsker å gjøre en endring i nærmiljøet sitt, forteller Solveig Gjørv Røraas, også nyansatt delprosjektleder i SAMBED.

- Det er vel så viktig å få til gode samtaler med barn og unge, for å forstå deres behov og ønsker, som det å velge «riktig» metode. Derfor er det nyttig at planleggere, som arkitekter, utbyggere, eiendomsutviklere og landskapsarkitekter, samarbeider med lærere og andre som jobber med barn og unge, forklarer Røraas.

Nå går prosjektet over i en avgjørende fase der studenter som ønsker å få opplæring i å utvikle og lede medvirkningsprosesser skal rekrutteres inn.

– Prosjektet går etter planen, vi har nå holdt på i 1 av 3 år og har nettopp avholdt en vellykket årskonferanse. Vi ser at prosjektet bidrar til SITRAPs arbeid for bedre undervisning og utvikling av fagdidaktikk i romlig planlegging, og nå skal studentene mer aktivt inn, forteller Børrud.

Kristoffer Pinheiro studerer by- og regionplanlegging og er sammen med Synne Thorshaug Eide ansatt i prosjektet for å sikre studentenes perspektiv.

– Det er viktig at vi lærer om medvirkningsprosesser i fagene våre fordi det er en viktig del av arealplanlegging og byutvikling. Folk som blir berørt og påvirket av et utbyggingsprosjekt skal få sagt sin mening om det, mener Pinheiro.

Han ønsker seg å lære både gjennom teori og praksis.

– Det ligger teorier bak medvirkningsprosesser som forankrer hvorfor man gjør det, hva som er målet, hvilken nytte det kan ha, og det er viktig å lese om erfaringer og om hvilke metoder som funker og ikke. Men medvirkningsprosessene er et samspill mellom de som planlegger og de som er med. Det er en fysisk interaksjon, og mange av oss som er studenter i planleggingsfagene mener at vi ikke lærer nok om det ved å bare lese om det. Skal du være rustet for å gjennomføre gode medvirkningsaktiviteter, må du ha erfaring fra feltet, slår Pinheiro fast.

Neste år skal en gruppe studenter ved by- og regionplanlegging, landskapsarkitektur og eiendomsutvikling gjennomføre et prosesslederkurs og deretter ut i praksis i medvirkningsprosesser. Studenter som er interessert, kan ta kontakt med Solveig Gjørv Røraas eller følge SITRAP på Facebook.

Fakta

SAMBED:
Det skal utvikles et tilbud til studenter som ønsker å få mer relevant erfaring med, og kunnskap om, hvordan unge kan involveres i planlegging og bli inspirert til å bli aktive deltakere i utviklingen av et bærekraftig samfunn. FNs bærekraftsmål skal ha stor plass i prosessene.

Prosjektet er initiert av SITRAP ved Fakultet for landskap og samfunn. Design og arkitektur Norge (DOGA), KS, Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) og SPIRE er samarbeidspartnere.

Prosjektet berører tre ulike profesjonsutdanninger i romlig planlegging: landskapsarkitektur, by- og regionplanlegging og eiendomsutvikling.

Prosjektet er finansiert ved Diku-midler (Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning). I juli 2021 ble Diku en del av det nyopprettede Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).

Publisert - Oppdatert

Del på