Skatteforskning er viktig i kampen mot skatteparadiser

Aftenpostens arrangement “Pandora Papers Live” ble arrangert 26. oktober. I tillegg til foredrag fra Aftenpostens egne gravejournalister var Funnemark og Alstadsæter invitert til å snakke om hva som er nødvendig for å avdekke nordmenns bruk av skatteparadis.

Dette er Pandora Papers

Mer enn 600 journalister i nettverket International Consortium of Investigative Journalists (ICIJ) har det siste året samarbeidet om å granske millioner av lekkede dokumenter. Dokumentene inneholder informasjon om skjulte formuer og hemmelige selskaper, og granskningen har avdekket et stort antall internasjonale maktpersoner med penger og forretninger i områder kjent for hemmelighold og lave skatter. Til nå har 35 statsledere, over 300 politikere og offentlige tjenestemenn, og 130 dollarmilliardærer blitt avslørt av ICIJ.

Usikkert beløp

Vi har ingen sikre estimater for hvor mye nordmenn skjuler i utlandet, men Alstadsæter forteller at analyser på eldre data indikerer at norske private finansformuer tilsvarende over 3% av BNP ble holdt i skatteparadiser. Majoriteten av dette var ikke rapportert til skattemyndighetene. Basert på lekkasjer og frivillig retting fra det såkalte skatteamnestiet anslår Niels Johannesen, Gabriel Zucman og jeg i vår forskning at rundt halvparten av de skjulte finansielle utenlandsformuene rundt 2006 tilhørte de aller rikeste familiene. Vårt samarbeid med skattemyndighetene gjorde oss i stand til å anslå at skandinavias rikeste 0.01% rikeste husholdninger unndro en fjerdedel av personskatten de skulle ha betalt i 2006, mot rundt 3% i befolkningen generelt. Vi vet ikke hvordan dette ser ut i dag, på grunn av manglende data - som Alstadsæter nylig kommenterte i Dagens Næringsliv.

Funnemark bekrefter at disse estimatene er i linje med Skatteetatens egne erfaringer og påpeker at potensialet muligens er enda større - og at unndragelsesmetodene blir mer og mer sofistikerte.

Lovlig og ulovlig bruk

Til tross for at det er den ulovlige bruken av skatteparadiser som får mest fokus, understreker Funnemark at det er fullstendig lovlig å ha kapital der - så lenge man rapporterer det.

– Det er ikke ulovlig å ha penger i skatteparadis eller investere i utlandet, men man skal oppgi hvilke midler man har uoppfordret. Med en gang kontohavere og eiere er skjult blir det mye vanskeligere for oss å sjekke at infoen vi får er korrekt. Det skjer endringer i regelverket hele tiden, og vi har forståelse for at noen kan misforstå hva som er rapporteringspliktig og ikke - men hvis du gjennomfører handlinger som kun har mål om å unndra skatt vil dette få konsekvenser.

Alstadsæter påpeker at det er det begrensede innsynet som gjør den straffbare bruken av skatteparadiser mulig.

– Hovedproblemet er ikke pengene som finnes i skatteparadiser, men hemmeligholdet rundt dem. De samme metodene som brukes til å skjule formuer kan også brukes til å dekke over store kriminelle nettverk. At slik informasjon holdes skjult er en langsiktig trussel for både legitimiteten til skattesystemet og velferdsstatens overlevelse. Derfor betyr disse sakene mye også for deg og meg.

Ønsker strengere regelverk

Skatteetaten har nå kommet med flere forslag til lovendringer som både vil gjøre det enklere å få innsyn og lettere å ta de som unndrar skatt.

– I dag er det ikke ulovlig å rådgi noen som ønsker å unndra skatt. Vi ønsker å endre dette, slik at skatterådgivere skal ha opplysningsplikt dersom de oppdager aggressiv skatteplanlegging. I tillegg vil vi stramme inn reglene for frivillig retting, eller såkalt skatteamnesti. til å vare i tre til fem år i stedet for ti. Ordningen har eksistert lenge og er godt kjent, og vi mener derfor det ikke lenger er nødvendig å gi skatteamnesti i inntil ti år bakover i tid. Vi ønsker derfor å redusere denne perioden til 3-5 år, og samtidig senke beviskravene for å avslå søknader om skatteamnesti, forklarer Funnemark.

Det er også viktig å vite hvem som faktisk eier norsk eiendom, legger Alstadsæter til, spesielt i lys av at man frykter at mer av skjulte formuer flytter over til eiendom når det er mer informasjonsutveksling om finansielle formuer mellom land.

Skatteforskning er sentralt

Etter paneldebatten spør vi Funnemark om forskningen som gjøres av Skatteforsk og andre er viktig for Skatteetaten.

– Vårt største hinder i arbeidet med skatteparadiser er tilgang på informasjon. Forskning på skatt, og spesielt skatteparadiser, er sentralt for å gi oss i skatteetaten innsikt i hvordan de ulike formene for skatteunndragelse gjøres. Det gir oss også grundig kompetanse på de feltene vi jobber med, slik at vi lettere kan oppdage skatteunndragelse i framtiden, avslutter Funnemark.