Klimatoppmøtet i Glasgow

Samfunnsmessige tiltak er viktig

Professor Siri Hallstrøm Eriksen er en av NMBUS forfattere i neste delrapport fra FNs klimapanel, om effekten av klimaendringer og klimatilpasningstiltak. Rapporten blir publisert i februar 2022.  Kapittelet Siri er hovedforfatter av vil handle om hvordan verdenssamfunnet kan transformere mot mer bærekraftig og klimarobust utvikling. Men allerede nå har klimaet endret seg og skaper problemer mange steder:

– I går kom nyheten om at Norge skal doble klimabistanden, fra syv til 14 milliarder. Men av det jeg kan lese er dette utelukkende til å hjelpe fattige land å kutte utslipp. Statsminister Støre har så langt ikke sagt noe om finansiering til klimatilpasning, som internasjonalt nå er bare en femtedel av finansieringen (resten til utslippsreduksjon). Mange fattige befolkninger har veldig lave utslipp, men rammes hardt av klimaendringer, klimatilpasningsfinansiering er derfor et viktig tema framover. Det er hårreisende hvis Norge ikke signaliserer sterkt satsing på klimatilpasning, men bare på støtte til utslippsreduksjon.

Tilpasning livsnødvendig

– Klimatilpasning var lenge ‘politisk ukorrekt’, blant annet fordi man fryktet at det skulle ta fokuset bort fra utslippsreduksjon. Dette har endret seg, klimatilpasning er nå skikkelig på agendaen fordi man erkjenner at selv ved dramatiske kutt som oppnår målet om 1.5 eller 2 graders oppvarming vil det være store behov for klimatilpasning.

Eriksen sier det er viktig at mekanismene og prosedyrene som det forhandles om i Glasgow tilrettelegger for ‘dypere’ og mer langsiktige klimatilpasningstiltak, blant annet gjennom nasjonale og lokale klimatilpasningplaner. Det inkluderer mer samfunnsmessige tiltak som styrking av helse, utdanning, marginaliserte gruppers rettigheter samt lokal medbestemmelse og kapasitet til å gjennomføre tiltak. Et viktig punkt i forhandlingene er å få på plass finansiering av klimatilpasningstiltak i fattigere land. Det har lenge vært et etterslep i slik finansiering.

–Samfunnet kan ikke tilpasse seg bort fra klimaproblemet, men er essensielt for å unngå de verste effektene. Derfor er det viktig at de viktige utslippslandene gir signaler i Glasgow at de skal redusere utslipp dramatisk, og raskt, slik at vi får signifikant utslippsreduksjoner de neste ti årene. Det er også viktig at land som Norge går foran med et godt eksempel og viser ambisjoner for en overgang fra en global utvikling basert på fossile brennstoff og høyt forbruk, mot en mer bærekraftig og sosialt rettferdig type utvikling. 

– For meg vil et positivt utfall av Glasgow-toppmøtet være økt finansiering av klimatilpasning i fattige land samt tydelighet om at klimatiltak representerer en mulighet for å fremme en mer bærekraftig utvikling og et steg bort fra ‘business as usual’ som driver oss mot økte utslipp, sårbarhet og sosial ulikhet. Vi må se klimaendringer som del av globale komplekse problemer som tap av biodiversitet, fattigdom og ulikhet, og løse disse helhetlig som del av en transformasjon mot bærekraftig utvikling.  

Drastisk utslippsreduksjon må til

Professor Tor Benjaminsen er den andre av NMBUs forskere som er hovedforfatter av innledningskapittelet i FNs klimapanels neste delrapport. Det handler om «virkninger, klimatilpasning og sårbarhet». I tillegg er han hovedforfatter av et såkalt Cross-chapter paper om tørre områder og forørkning, også einkludert i delrapport 2.

Benjaminsen er skeptisk om det er politisk vilje til nødvendig omstilling:

– Jeg tror dessverre det er alt for seint å klare å holde seg innenfor 1.5 gradersmålet. Kloden er nok på vei mot godt over 2 grader. Dette er potensielt dramatisk, selv om det er mye usikkerhet rundt hva konsekvensene av dette vil være på sikt. Jeg frykter at Glasgow-møtet vil føre til en sementering av en grønn vekst-strategi som bare fører til mer ressursutvinning og naturødeleggelse kombinert med kosmetiske klimatiltak som hittil ikke har fungert i land i det globale Sør – som skogvern og store treplantingsprosjekter.

– Det vi trenger er omfattende klimatiltak i de deler av verden hvor det er størst forbruk per innbygger. Det er der man må begynne, ikke minst av rettferdighetshensyn. Da kommer man ikke utenom en drastisk reduksjon i forbruk og spesielt av fossilt brensel. Men det tviler jeg på det er politisk vilje til. I stedet vil man nok fortsette å late som man gjør noe på andre måter som for eksempel ved å fortsette det norske regnskogsinitiativet som har holdt på i 13 år knapt uten resultater, bortsett fra en negativ effekt på levekårene til folk som bor i og nær skogene. Og vi får antakelig se store planer om omfattende treplanting i Afrika som vil ekskludere småbønder og husdyrgjetere fra deres områder. Vi vet at slike prosjekter ikke fungerer. I tørre områder overlever få av trærne og prosjektene generer også mye lokal motstand. Men denne baksiden av klimatiltakene får man nok ikke høre mye om i Glasgow.

Folk krever nå utslippskutt

Professor Ståle Navrud var medlem av FNs klimapanel for forrige hovedrapport, med ansvar for å kvalitetssikre de samfunnsøkonomiske vurderingene av klimatilpasningstiltak som vil kunne gjøre oss mer robuste overfor klimaendringer vi ikke kan unngå, selv med kraftige utslippskutt. Han tar pulsen på opinionen nå i 2021 og tror tiden er moden:

– Jeg håper selvsagt på det beste og er optimistisk siden både befolkning, næringslivsledere, frivillige organisasjoner og myndigheter nå ikke bare har store forventinger til at landene lykkes med å avtale og fordele utslippskutt som gjør at vi kan nå 1.5 gradersmålet, men i enda større grad enn tidligere krever det.

– Av landene med store utslipp har Kina planer om omfattende utslippskutt, mens India ikke har tilsvarende ambisiøse utslippskutt . Det innebærer at rike land må kutte mer enn til nullutslipp innen 2050 for at vi skal  nå 1.5 gradersmålet, det vil si ha negative utslipp ved hjelp av f.eks. karbonfangst. Frykten ligger i at de rike landene fortsatt ikke er rede til å gjøre verken det eller å bidra med finansiering av restaurering av ødelagte naturområder og tilpasningstiltak som kan gjøre jordbruk og infrastruktur mer robuste  overfor klimaendringer. Jeg tror imidlertid de rike landene vil strekke seg langt for å oppnå nettopp dette av hensyn ikke bare til de landene som er mest sårbare men av hensyn til våre barn og barnebarn.

Ambisjonsnivået må øke

Guri Bang, tidligere klimaforsker ved Cicero og NUPI, nå førsteamanuensis ved NMBU, vil særlig følge med på hva USA og Kina sier om sine økte ambisjoner. Hennes forventninger til klimatoppmøtet i Glasgow er særlig knyttet til disse to målene:

– For det første, at medlemslandene skal melde inn økte ambisjoner for sine klimamål. Det blir særlig interessant å følge hva USA og Kina sier om økte ambisjoner, gitt at President Biden må reise til Glasgow uten å ha fått vedtatt sine klimaplaner i Kongressen og dermed ikke kan vise til en sterk nasjonal klimapolitikk til å følge opp løftene om at USA skal være en internasjonal klimaleder. Kina på sin side har skapt usikkerhet rundt kullforbruket i landet, ettersom kullproduksjonen øker igjen etter pandemien. Dette kan gjøre det vanskeligere for Kina å nå utslippstoppen i god tid før 2030 som det tidligere er skapt forventninger om. Det er viktig for gjennomføringen av avtalen at disse to store utslippslandene, og andre medlemmer av G20, går foran og viser troverdighet og vilje til å øke ambisjonene til et nivå som vil gjøre det mulig å nå Parismålene.

– For det andre blir det svært viktig å få på plass så mye som mulig av den internasjonale finansieringen som ble lovet i Paris i 2015 – nemlig 100 milliarder dollar per år – som skal hjelpe fattige land med tiltak for å møte klimaendringene og å kutte i sine utslipp. Dersom det ikke blir gjort et stort løft for å få på plass finansiering vil kløften i forhandlingene mellom Nord og Sør bli større, tillitten mellom partene vil bli svekket, og gjennomføringen av avtalen vil bli vanskeligere.

 NMBU har observatørstatus på klimatoppmøtet i Glasgow. Les mer om hvem som deltar fra oss her.