NMBU-forskere bidrar i politikkanbefaling om klima og helse

Klimaendringer, forurensning og naturødeleggelse er blant de største truslene mot den globale folkehelsen.
Klimaendringer, forurensning og naturødeleggelse er blant de største truslene mot den globale folkehelsen.Foto: Shutterstock

For første gang er det utarbeidet en politikkanbefaling for Norge til rapporten «The Lancet Countdown». To forskere ved NMBU står på forfatterlisten.

Klimaendringer blir ofte trukket fram som en av vår tids største trusler mot den globale folkehelsen. I tillegg til mer ekstremvær, flom, tørke og brann kan klimaendringer føre til endringer i sykdommer som smitter via insekter og vann.

«The Lancet Countdown: Tracking Progress on Health and Climate Change», er et internasjonalt forskningssamarbeid som kartlegger hvilken betydning klimaendringer og naturødeleggelse har for den globale folkehelsen.

Hvert år, i forkant av FNs klimatoppmøte, publiseres en rapport fra arbeidet i det anerkjente medisinske tidsskriftet The Lancet. Rapporten for 2021 ble publisert 21. oktober. For første gang har Norge bidratt med en politikkanbefaling til rapporten.

Politikkanbefalingen er et samarbeid mellom Universitetet i Oslo, Folkehelseinstituttet og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Fra NMBU har Yngvild Wasteson, professor ved Veterinærhøgskolen, og Siri Fjellheim, prorektor for forskning og innovasjon, bidratt. Målet er å videreformidle informasjon fra Lancet-rapporten på en måte som er mest mulig relevant i for Norge.

Her hos oss kan klimaendringer føre til mer flom, flere skred og økt utbredelse av flåttbårne sykdommer – blant annet. Alt dette kan ha helsemessige konsekvenser.

– I Norge ser vi for eksempel at flom påvirker lokalsamfunn og helse, særlig langs kysten der infrastrukturen er mest sårbar. Ved flom kan veier bli stengt i lang periode, det kan påvirke hus og telekommunikasjon, tilgang på mat og elektrisitet, og tilgang på sykehus, sier Siri Fjellheim.

I anbefalingen foreslås følgende tiltak:

  • Det bør utvikles offentlige risikoanalyser som viser koblingene mellom klimaendringer og fysisk og psykisk helse. Disse bør utvikles av Helsedirektoratet i samarbeid med Norges vassdrags- og energidirektorat og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
  • Helseberedskap og beredskapsplaner må ta tydeligere hensyn til hendelser som skyldes klimaendringer og naturødeleggelse. Arbeidet bør koordineres av Helse- og omsorgsdepartementet.
  • Media bør løfte og formidle klimaendringer som en folkehelsetrussel.

På spørsmål om hvorfor de valgte å trekke fram media i et eget punkt, svarer Fjellheim at Norge er et av landene i verden der befolkningen er minst bekymret for klimaendringer.

– Media er en viktig kanal for å sette fokus på helsemessige konsekvenser av klimaendringer. Fra 2007 til 2018 har det ikke vært noen økning i antall saker som har blitt skrevet om dette i norske medier, sier hun.

Lese politikkanbefalingen her: The Lancet Countdown on Health and Climate Change: Policy Brief for Norway

Lese 2021-rapporten her: The Lancet Countdown: Tracking Progress on Health and Climate Change

Publisert - Oppdatert

Del på