NMBU-forskere bidrar i politikkanbefaling om klima og helse

Klimaendringer blir ofte trukket fram som en av vår tids største trusler mot den globale folkehelsen. I tillegg til mer ekstremvær, flom, tørke og brann kan klimaendringer føre til endringer i sykdommer som smitter via insekter og vann.

«The Lancet Countdown: Tracking Progress on Health and Climate Change», er et internasjonalt forskningssamarbeid som kartlegger hvilken betydning klimaendringer og naturødeleggelse har for den globale folkehelsen.

Hvert år, i forkant av FNs klimatoppmøte, publiseres en rapport fra arbeidet i det anerkjente medisinske tidsskriftet The Lancet. Rapporten for 2021 ble publisert 21. oktober. For første gang har Norge bidratt med en politikkanbefaling til rapporten.

Politikkanbefalingen er et samarbeid mellom Universitetet i Oslo, Folkehelseinstituttet og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Fra NMBU har Yngvild Wasteson, professor ved Veterinærhøgskolen, og Siri Fjellheim, prorektor for forskning og innovasjon, bidratt. Målet er å videreformidle informasjon fra Lancet-rapporten på en måte som er mest mulig relevant i for Norge.

Her hos oss kan klimaendringer føre til mer flom, flere skred og økt utbredelse av flåttbårne sykdommer – blant annet. Alt dette kan ha helsemessige konsekvenser.

– I Norge ser vi for eksempel at flom påvirker lokalsamfunn og helse, særlig langs kysten der infrastrukturen er mest sårbar. Ved flom kan veier bli stengt i lang periode, det kan påvirke hus og telekommunikasjon, tilgang på mat og elektrisitet, og tilgang på sykehus, sier Siri Fjellheim.

I anbefalingen foreslås følgende tiltak:

  • Det bør utvikles offentlige risikoanalyser som viser koblingene mellom klimaendringer og fysisk og psykisk helse. Disse bør utvikles av Helsedirektoratet i samarbeid med Norges vassdrags- og energidirektorat og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
  • Helseberedskap og beredskapsplaner må ta tydeligere hensyn til hendelser som skyldes klimaendringer og naturødeleggelse. Arbeidet bør koordineres av Helse- og omsorgsdepartementet.
  • Media bør løfte og formidle klimaendringer som en folkehelsetrussel.

På spørsmål om hvorfor de valgte å trekke fram media i et eget punkt, svarer Fjellheim at Norge er et av landene i verden der befolkningen er minst bekymret for klimaendringer.

– Media er en viktig kanal for å sette fokus på helsemessige konsekvenser av klimaendringer. Fra 2007 til 2018 har det ikke vært noen økning i antall saker som har blitt skrevet om dette i norske medier, sier hun.

Lese politikkanbefalingen her: The Lancet Countdown on Health and Climate Change: Policy Brief for Norway

Lese 2021-rapporten her: The Lancet Countdown: Tracking Progress on Health and Climate Change

Published 28. oktober 2021 - 9:48 - Updated 28. oktober 2021 - 9:49