- Ikke et budsjett for bærekraftig omstilling

Pilene for norsk økonomi peker i riktig retning, og arbeidsledigheten synker. Som følge av dette strammer regjeringen inn oljepengebruken i sitt forslag til statsbudsjett, som ble lagt fram tirsdag 12. oktober. NMBU-rektor Curt Rice mener helhetsgrepet er fornuftig, men etterlyser satsing på kunnskap for bærekraftig omstilling.

– Det er ansvarlig å stramme inn statsbudsjettet som helhet. Men er det ett område hvor Norge og verden trenger satsing og opptrapping, så er det på kunnskap, forskning og innovasjon for bærekraftig omstilling, sier Rice, og fortsetter:

– I stedet fortsetter regjeringen å kutte i Forskningsrådets inntekter. Dette henger ikke på greip om vi skal øke Norges grønne konkurransekraft og styrke Norge som forskningsnasjon.

Kutt i langsiktig forskning

Regjeringen følger opp langtidsplanen for forskning og høyere utdanning med litt over 1 milliard kroner, men halvparten av dette er midler som allerede ligger inne til Forskningsrådet. Forskningsrådet får kutt inntektene på 1,5 prosent, blant annet i posten for langsiktig, grunnleggende forskning.

– Vi trenger mer radikal innovasjon for å lykkes i arbeidet med bærekraftsmålene. Her spiller grunnforskningen en avgjørende rolle. Avtroppende regjering velger å trappe ned denne posten, og det er uheldig, sier Rice.

Leder av studentdemokratiet ved NMBU Ina Maria Finnerud etterlyser satsing på studentenes kjøpekraft.

Foto
Håkon Sparre

– Studentene er budsjettapere

Leder av studentdemokratiet ved NMBU Ina Maria Finnerud er heller ikke imponert over den avtroppende regjeringens avskjedsbudsjett.

– Universitetene, høyskolene og ikke minst studentene er taperne i det statsbudsjettet som ble lagt frem i dag.  Det kommer kutt etter kutt i basisbevilgninga til universitetene. Jeg er redd for at dette fører til at ansatte får mindre overskudd til å bruke på studenter, oppfølging og veiledning og at de må bruke mer på administrative oppgaver. Dette kan skade fagmiljøer over lengre tid, og spesielt studenters tilhørighet til institusjonen, sier Finnerud.

Hun er særlig skuffet over manglende satsing på studiestøtten.
– I budsjettforslaget økes ikke studentenes kjøpekraft. Nå forventer vi at det nye flertallet på Stortinget forplikter seg til å øke studiestøtten. Studenter trenger stabilitet og vi trenger mer tid til å tenke de store tankene. Vi  forventer at Jonas og Trygve, i samarbeid med SV, hever studiestøtten til minst 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden. Vi må se en reell økning allerede i år for å vise at studentene tas på alvor, sier Finnerud.

Mindre til vedlikehold av bygg

ABE-kuttene blir videreført. I tillegg foreslår regjeringen et permanent gevinstuttak på fem prosent av reiseutgiftene i sektoren. For 2022 blir kuttet på 74 millioner. Regjeringen sløyfer også ordninga på 130 millioner kroner for oppgradering av læringsareal og bygg ved universitet og statlige høgskoler.

– Vi kan og skal bruke mye av egne midler til å oppgradere bygningsmassen vår. Men noen prosjektene er for store til at vi kan klare det på egen hånd. Ordninga har vært viktig for å klare disse oppgraderingene. Det er veldig uheldig at denne muligheten nå er borte, sier Rice.

Studenttingslederen er enig med NMBU-rektoren:

– Det at regjeringen sløyfer også ordninga på 130 millioner kroner for oppgradering av læringsareal og bygg ved universitet og statlige høgskoler, er noe vi er bekymret for. Det er både godt og bra at de bevilger mer midler til ny bygningsmasse, men fra et bærekraftperspektiv er det viktig at vi også passer på byggene vi har. Samtidig har selvforvaltende universiteter et spesielt ansvar for sine historiske bygg, og det er viktig at man verdsetter den arven disse gamle byggene bærer ved seg, sier Finnerud.

Astrid Sinnes er professor ved lærerutdanningen på NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelig universitet og har skrevet bok om hvordan skolen kan ta de unges handlekraft inn i undervisningen.

Foto
Tonje Lindrup Robertsen

 – Trenger kompetanseløft for bærekraft

Regjeringen har nylig gjort det lettere for universiteter og høyskoler å ta betalt for etter- og videreutdanning ved å endre i egenbetalingsforskriften. Men det kommer ingen nye studieplasser i budsjettforslaget for neste år. Professor Astrid Sinnes ved NMBUs lektorutdanning mener etterutdanning for lærere er en nøkkel i satsing på bærekraft.

– Hvis vi skal lykkes med det grønne skiftet må vi øke kompetansen på bærekraft i hele kunnskapsløpet. Bærekraft er et viktig tema i de nye læreplanene i skolen. For å realisere fagfornyelsen, må lærerne tilbys et kompetanseløft. Da trenger vi rett og slett økt kapasitet, sier Sinnes.

Økning i norsk bistand til klimatiltak

I budsjettet for 2022 foreslår regjeringen å øke norsk bistand til klimatiltak med 1,9 milliarder kroner sammenliknet med 2021. Norge er dermed i rute til å doble klimabistanden innen 2025.

Siri Eriksen, klimaforsker og professor ved Fakultet for landskap og samfunn ved NMBU, mener det er positivt at i tillegg til økt satsing på fornybar energi, er klimatilpasning for å bøte på fattige gruppers sårbarhet i møte med klimaendringer kommet skikkelig på agendaen, sier hun.

– FNs hovedrapport, som kom i august, viser at det haster å transformere global utvikling mot økt sosial rettferdighet og bærekraft. En slik transformasjon må starte på hjemmebane. Samtidig er vi nødt til å støtte bærekraft-utvikling blant fattigere befolkninger som rammes hardt av klimaendringene, og som har bidratt minimalt til utslipp, sier hun.

– Det blir viktig nå hva slags tiltak disse midlene støtter, og gjennom hva slags institusjonelle rammer. Eriksen understreker at det er viktig at sårbare gruppers kunnskap og behov står i sentrum når tiltak for utslippsreduksjon og klimatilpasning skal utformes.

–  Klimatiltak i bistand krever en virkelig nytenking av bistand, og det er viktig å ikke gå i fella ved å kanalisere midler inn i en type ‘business as usual’ tiltak som forsterker urettferdige maktstrukturer og mindre bærekraftig utvikling.

Published 12. oktober 2021 - 14:47 - Updated 12. oktober 2021 - 19:37