Forskere vil få mer ut av biogassen

Av Tonje Lindrup Robertsen

Svein Jarle Horn (fra venstre), Roald Aasen og John Morken forsker på biogass og samarbeider om biogasslaboratoriet på tvers av forskningsinstitusjoner og fakulteter.
Svein Jarle Horn (fra venstre), Roald Aasen og John Morken forsker på biogass og samarbeider om biogasslaboratoriet på tvers av forskningsinstitusjoner og fakulteter.Foto: Georg Mathisen

Mer bruk av biogass er et viktig klimatiltak i Norges omstilling til et lavutslippssamfunn. Ved Biogasslaboratoriet på Ås utvikler forskere fra NMBU og NIBIO nye løsninger for bedre utnyttelse av biogass.

I sommer publiserte det internasjonale energibyrået (IEA) rapporten «Net Zero by 2050». Den presenterer et veikart for å gå over til fornybar energi uten CO₂-utslipp i 2050. Det betyr blant annet at biogassproduksjonen i verden må seksdobles. 

Biogass brukes til strøm, varme, og som drivstoff. Og den lages av ressurser som ellers ville blitt til organisk avfall og rester.

– Vi jobber med det som er vått, som lukter fælt og som ingen andre vil ha. Matavfall, kloakk og husdyrgjødsel. Alle typer organisk materiale, og alt som er for vått til å brennes, sier Roald Aasen.

Han er forsker ved NIBIO. Sammen med NMBU-professorene Svein Jarle Horn og John Morken, leder de biogasslaboratoriet på Ås.

Langt unna målet

Ifølge Miljødirektoratet er de norske verdikjedene for biogassproduksjon og -bruk under utvikling, men fortsatt relativt umodne. Likevel øker bruken.

Mengden avfall behandlet ved biogassanlegg i Norge økte kraftig i perioden 2018 til 2019, fra 352 000 tonn til 439 000 tonn, tilsvarende 25 prosent. Dette viser de siste tilgjengelige tallene fra SSB.

På biogasslaboratoriet på Ås er forskerne mest opptatt av prosessene i gassproduksjonen.

Svein Jarle Horn er professor ved NMBUs fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap.
Svein Jarle Horn er professor ved NMBUs fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap. Foto: Georg Mathisen

– Det vi har jobbet mest med de siste årene, er å tilføre hydrogen i biogassreaktorene for å oppgradere biogassen til ren metan, forteller Svein Jarle Horn. Dette for å få å øke energiinnholdet i gassen som produseres. Forskerne bruker mikroorganismer som gjør om CO₂ og hydrogen til metan.

– Biogass består normalt av 50 til 70 prosent metan, forklarer Horn.

– Vi har fått det opp i 95 prosent når vi oppgraderer gassen videre med hydrogen, forteller Aasen.

Tre blir til gass

– Vi har også jobbet mye med å forbehandle råstoff, sier Horn.

Det går an å bruke tre til å lage biogass. Men cellulose og lignin fra treet er vanskelig å fordøye for bakteriene som lager biogassen, og det krever mer forbehandling å skulle bruke råstoffer fra skogbruk til biogassproduksjon. Derfor bruker forskerne damp under høyt trykk til å rive fibrene fra hverandre. På den måten kan restavfallet fra skogbruk – de delene av treet som ikke kan brukes til materialer – i stedet bli til biogass.

Det krever litt energi. Den energien som brukes til å forbehandle råstoffet, er likevel bare en liten del av den energien som biogassen gir.

Hydrogen og metan

– Biogass kan være et nav i mange forskjellige energisystemer, sier Roald Aasen.

Mange snakker om hydrogen som en energiløsning for fremtiden.

– Men hydrogen er bare en energibærer. Dessuten er det vanskelig å lagre. Metan er ikke så vanskelig å lagre. I fremtiden kunne det være mer nyttig å se på metan som lagringskilde enn hydrogen, mener John Morken.

Michael Sposob ved NIBIO leder forskningen på biogass i Bio4Fuels.
Michael Sposob ved NIBIO leder forskningen på biogass i Bio4Fuels. Foto: Georg Mathisen

NIBIO-forsker Michal Sposob prøver ut forskjellige filtermaterialer av plast – det som han omtaler som «biofilmbærere» – som mikroorganismene kan vokse på i spesielle reaktorer. Sposob leder aktiviteten på biogass i forskningssentret Bio4Fuels.

– Vi tilsetter biogass og hydrogen. Mikroorganismene gjør om CO₂, som finnes i biogassen, til metan og vann. Kanskje det blir mulig å koble dette direkte til biogassreaktoren slik at vi får ut biogass som har veldig høy konsentrasjon av metan, sier han.

Studenter tett på forskningen

NMBU bruker også forskningen på biogasslaboratoriet som utgangspunkt for kurs for masterstudenter i kjemi og bioteknologi, og doktorgradsstipendiater.

– Det er veldig viktig for oss at undervisningen er forskningsbasert, understreker Svein Jarle Horn.

Referanser:

  • Radziah Wahid og Svein Jarle Horn: Impact of operational conditions on methane yield and microbial community composition during biological methanation in in situ and hybrid reactor systems. Biotechnology for Biofuels, august 2021, doi: 10.1186/s13068-021-02019-4
  • Michal Sposob, Radziah Wahid og Keno Fischer: Ex-situbiological CO₂ methanation using trickle bed reactor: review and recent advances. Reviews in Environmental Science and Bio/Technology, august 2021, doi: 10.1007/s11157-021-09589-7

    Radziah Wahid og Svein Jarle Horn: The effect of mixing rate and gas recirculation on biological CO₂ methanation in two-stage CSTR systems. Biomass and Bioenergy, januar 2021, doi: 10.1016/j.biombioe.2020.105918

    H₂: CO₂ ratio and H₂ supply fluctuation on methane content and microbial community composition during in-situ biological biogas upgrading. Biotechnology for Biofuels, april 2019, doi: 10.1186/s13068-019-1443-6

    Fakta

    Om biogass

    Biogass dannes når organisk materiale, som gjødsel, matavfall, planterester, avløpsvann og annet, brytes ned av mikroorganismer i oksygenfritt miljø. Biogass består i hovedsak av metan. Ved forbrenning dannes CO2 og vann. Siden råstoffet kommer fra biologisk materiale regnes forbrenningen som CO2-nøytral da denne går inn i det naturlige CO2-kretsløpet.

    Biogass kan utnyttes til å produsere strøm, varme og drivstoff. De viktigste råstoffene (substratene) for biogassproduksjon er våtorganisk avfall, avløpsslam, fiskeslam, husdyrgjødsel og annet organisk materiale (Miljødirektoratet)

    Biogasslaboratoriet

    NMBU og NIBIO samarbeider om å drive biogasslaboratorium på Vollebekk på Ås.

    Laboratoriet tester ut hvor gode forskjellige blandinger av avfall er som råvare til å lage biogass av. Det ser også på hvordan forbehandlingen og prosessen kan gjøres bedre.

    Biogasslaboratoriet er tett integrert i mange av forskningsaktivitetene på Ås, for eksempel knyttet til gjødsling og jordkvalitet, miljø og klima, organisk avfall og mattrygghet. 

    Bio4Fuels

    Bio4Fuels er et forskningssenter for miljøvennlig energi (FME).

    Senteret finansieres av Norges forskningsråd og koordineres ved Fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap (KBM) på NMBU.

    Bio4Fuels forsker på produksjon av avansert biodrivstoff og andre bioraffineringsprodukter.

    De andre forskningspartnerne er NIBIO (Norsk institutt for bioøkonomi), NTNU (Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet), RISE (Research Institutes of Sweden), PFI (Papir- og fiberinstituttet), SINTEF, USN (Universitetet i Sørøst-Norge) og IFE (Institutt for energiteknikk). Biokraft og Cambi er blant industripartnerne.

    Eksempler på doktorgrader skrevet i forbindelse med biogasslaboratoriet:

    Oda Kjørlaug Svennevik, 2019, Dewatering of digested biomass, May 24 2019. Thesis number 2019:36 ISSN 1894-6402, ISBN 978-82-575-1595-9. (Avvanning av utråtnet biomasse)

    Kine Svensson, 2018, Improving food waste anaerobic digestion: effects of digestate recirculation, post-treatment and methane-methane serial digestion, on August 24 2018. Thesis number 2018:53 ISSN 1894-6402, ISBN 978-82-575-1524-9. (Forbedring av biogassproduksjon fra matavfall: Effekt av resirkulering av råtnerest, etterbehandling og metan-metan serieutråtning)

    Linn Solli, 2017, Degradation of proteinaceous material, ammonium accumulation and microbial dynamics in anaerobic digesters. November 17, 2017. Thesis number 2017:83, ISSN 1894-6402, ISBN 978-82-575-1473-0. (Nedbrytning av proteinrikt substrat, ammonium-akkumulering og mikrobiell dynamikk i anaerobe reaktorer)

    Publisert - Oppdatert

    Del på