Kunsten å sette grenser

 – Vi har faktisk lovgivning som omhandler jordskifte tilbake til middelalderen, helt tilbake til Magnus Lagabøtes landslov fra 1274, forteller Per Kåre Sky, professor ved Institutt for eiendom og juss.

Lagabøtes lov slår fast at «soleis skal det skiftast at alle får teigar jambreide, jamlange og jamgode etter landsskylda». Og den satte som krav at de utskilte teigene skulle avmerkes med grensesteiner støttet av to til tre vitnesteiner.

– Men det var først i 1821 at vi fikk en særskilt utskiftningslov som gjaldt for hele landet, sier NMBU-professoren.

– Å eie land i fellesskap ble etterhvert oppfattet som et samfunnsproblem og et hinder for utviklinga av jordbruket. Eierne ble ikke enige om hvordan arealene skulle utnyttes og de var avhengige av hverandre. Individualisering gikk ut på at hvert bruk og hver bonde skulle kunne rå seg sjøl i større grad enn før. At folk bodde tett i klyngetun var også sett på som brannfarlig, og vi ser senere at det ble en storstilt utflytting, men først etter 1857-loven.

Og i tilfelle du lurte – det kan godt hende at det er jordskifteloven som gjør at du kan bruke bondens gruslagte vei den siste biten opp til hytta.

Institutt for eiendom og juss feirer med en åpen forelesningsrekke «200 år på 200 minutter»

Med den nye loven fra 1821 ble jordskifte - eller utskifting, som det het den gangen - plassert innenfor domstolsystemet. Ved et jordskifte omformes eiendommene enten fysisk, ved at teiger samles, eller organisatorisk ved at det gis regler for hvordan en eiendom skal utnyttes i fellesskap. Etter 1821-lovens skulle eierne i første omgang forsøke å gjennomføre jordskifte minnelig ved at folk ble enige seg imellom. Ble de ikke enige, gikk saken til forlikskommisjonen og deretter til retten. Der satt sorenskriveren og fire skjønns- og taksasjonsmenn.

Jordskifte i flere omganger
På Førde prestegård og gården Skei har det blitt gjennomført mange utskiftninger. Partene var ikke fornøyd med den første utskiftning som var holdt i 1823. I protokollen står det:

«Jersin replicerede at da den ommeldte Utskiftnings-Forretning, som er foregaaet förend han kom i Besiddelse av Grdn [gården] ikke er udfört i Overnsstemmelse med Loven af 17de Aug 1821 i det adskillige Stk deels Ager, deels Eng endnu er uskiftet eller ligger i et Slags Fællesskab …»

Dermed måtte sorenskriver Landmark og fire edsvorne laugrettsmenn sørge for at det ble gjennomført en ny utskiftning allerede i 1824. Nå som i dag måtte eiendommene befares.

«Nu begav Rettens personer sig i Forening med Sagens Parter og enhver Vedkommende ud paa Aastedet for at continuere Udskiftningen.»
Autorisert landmåler og Dannebrogsmann Aad Knudsen Gjelle fikk i oppgave å lage et utskiftningskart. Gjelle var selvlært og ble regnet som en av de fremste landmålere på den tiden. Kartet ble svært detaljert:

Utsnitt av Gjelles utskiftningskart over Førde prestegård og Skei fra 1825.

Foto
Jordskifterettenes kartarkiv

Håndtegnede kart
Og det er nettopp disse vakre kartene og historien deres som har fenget professorens interesse.

– Mange av de som tegnet kartene på denne tida hadde en militær utdannelse. Det er antakeligvis fordi Kartverket fra gammelt av lå under Militæret. Norges Geografiske Oppmåling ble grunnlagt 1773 med rent militært formål.

De tidligste detaljkartene og tegningene i Norge ble laget av dem som hadde størst behov for kart i sin virksomhet, og det var først og fremst militæret. De trengte å vite hvor landegrensene gikk, hvor det fantes veier og hvor det var uframkommelig terreng. Fra 1700-tallet skulle eiendomsgrensene fra 1700-tallet samles og nedtegnes, og da fikk de ulike landsdelene såkalte landmålere eller konduktører. En av dem var landmåler Hans Lemmich Juell fra Hedmark, kan Arkivverket fortelle oss. Hans ble født i 1773, samme året som «Norges Geografiske Oppmåling» ble opprettet. Allerede i 1787 gikk han inn i militærtjeneste – som 14-åring.

Juell fikk gode skussmål for sine vakre tegninger – og kanskje en liten skrape for oppmålingsteknikken. I boka Norges geografiske Opmaaling fra 1878 står det at «Han synes at have været en Dyktig detaljør, hvorimod han som Trigonometrist ikke nød synderlig Anseelse hos sine Foresatte.»

Juell fikk ros for detaljene, men skal ikke ha vært like stø i trigonometri, ifølge sjefene. Den oppmerksomme leser kan selv forsøke å bedømme utfra utsnittet av kartet hans fra Peistorpet og Tyskeberget i Åsnes.

Foto
Arkivfoto

Professor Per Kåre Sky har selv vært dommer i jordskifteretten, og er vant til å lese disse gamle kartene – når de finnes i sakene som kommer for retten. Det er en kunst å tolke de aller eldste tegningene.

– Etter 1857 finnes det maler for hvordan ting skulle lages, og det er mye enklere å forholde seg til, for da har du visse, gitte symboler som blir brukt.

 Det er vanskelig å si noe generelt om nøyaktigheten til kartene på kartene fra perioden 1821 til 1858. Som vi så, var Juell kjent for sine vakre kart, mens Gjelle var opptatt av matematikk, geometri og trigonometri.

Uansett tidsperiode, kart og protokoll hører sammen. For å forstå en gammel utskiftning må du ha begge dokumentene, ikke kun kartet, forklarer Sky.

– For kart før den tid må du rett og slett studere kartet veldig nøye. Og du må alltid lese et kart sammen med rettsprotokollen og bygge avgjørelsen på begge, ikke kun på kartet. Selvfølge sammen med andre bevis som legges fram i retten og befaring.

Published 4. oktober 2021 - 9:22 - Updated 4. oktober 2021 - 9:29