– Vi står overfor en rettsutvikling der hensyn til klima og natur mer og mer gjør seg gjeldende. Det er derfor viktig at forvaltningen og lokalpolitikerne følger opp.
Noe er i ferd med å skje i jussen. Lovgivningen blir stadig grønnere. Og nå er den første fagboken innen juss som bruker ordet klimarett i tittelen lansert i Norge; Klimarett - internasjonal, europeisk og norsk klimarett mot 2030.
Norge har en lov om klimamål fra 2018, "Klimaloven", men andre lover og forskrifter er viktige for å nå disse målene.
En av bidragsyterne til den nevnte fagboka, Fredrik Holth fra Institutt for eiendom og juss, NMBU, har skrevet kapittelet "Plan- og bygningsloven. Vår viktigste klimalov?"
Hva kan en lov med det prosaiske navnet plan- og bygningsloven ha med klima å gjøre? Vi spurte Fredrik Holth.
– Da loven kom i 2008, ble den framhevet som et svært viktig virkemiddel for å begrense klimautslipp. Loven kan også være et avgjørende redskap i arbeidet med klimatilpasning.
Og da faller det hele på plass. For det er plan- og bygningsloven du forholder deg når du vil bygge ut hytta og legge vei ned til sjøen. Det er plan- og bygningsloven som regulerer utbyggingen i Bjørvika i Oslo. Og det er plan- og bygningsloven kommunen ser til når Obos søker om å bygge et nytt høyhus i nabolaget ditt. Og ikke minst: Det er byggesektoren som står for 40% av klimagassutslippene i verden. Tar vi med utslipp fra anleggsarbeid og Co2 som frigjøres når vi graver i jorda, særlig i Norge, er nok andelen enda høyere. Plan- og bygningsloven handler om hvordan vi bruker arealene våre så klimautslippene blir minst mulig.
– Det aller meste av byggevirksomhet skjer med grunnlag i beslutninger etter denne loven. Alt fra hvor vi legger det nye sykehuset og skolen, hvordan vi bygger ut veiene våre til hytteutbygging i fjellområdene. Hva gir hyttebyggingen i seg selv av utslipp og hva medfører den av økte utslipp når vi reiser med bil fram og tilbake til hytta?
Holth fortsetter:
– Planprosesser er den riktige og kanskje den viktigste arenaen vi har for å takle klimaspørsmålene. Men da er det også av største betydning hvordan vi håndhever lovgivningen. Om vi ikke har kunnskap om virkemidlene i loven, eller ikke bruker dem, oppnår vi ikke lovgivers intensjon om bruk av arealplanlegging for å redusere klimagassutslipp og gjøre den nødvendige klimatilpasningen.
Kunnskap om ulike tiltaks virkning på klimagassutslipp er helt avgjørende for å treffe gode avgjørelser innen arealforvaltningen.
– Klimautslipp kan i seg selv utløse en plikt til å utrede konsekvensene av byggeplanene, forklarer Holth.
– Men dette blir ikke alltid fulgt opp i planprosesser i kommunene.
Salamander stoppet boligbygging
I 2012 ble planer for boligutbygging stoppet av Oslo Tingrett. Det viste seg at boligbyggingen skulle skje i det som var tilholdssted for salamandre, som er en rødlistet art. Engasjerte innbyggere sa fra til kommunen at det bodde salamandere akkurat der de nye boligene skulle bygges, men likevel ba ikke kommunen utbyggeren om å foreta en konsekvensutredning. Det hadde de i dette tilfellet plikt til etter loven. Saken til retten, som ga Ås-beboerne rett og opphevet planen. Saken endte med at utbyggingsplanene – etter en konsekvensutredning – ble tilpasset, slik at både salamandre og mennesker fikk sine bosteder, men denne gangen mer i harmoni med hverandre.
– En konsekvensutredning er egentlig bare en konkretisering av et alminnelig krav til all forvaltningsvirksomhet i Norge, nemlig at en sak skal opplyses best mulig før en avgjørelse treffes. På plan- og bygningsrettens område har lokalpolitikerne gjennom plan- og bygningsloven fått vide fullmakter til å bestemme hvordan arealene skal brukes. Kravet om å gjennomføre utredninger stopper ikke i seg selv utbygging, kanskje må man bare endre planene slik at påvirkningen på natur og klima blir mindre.
Reglene om å gjennomføre utredninger tvinger politikerne til å prioritere mellom ulike interesser, basert på kunnskap, ikke ren synsing. For oss borgere blir det dermed også synlig hvordan politikerne prioriterer.
– Men det er avgjørende for reduksjon av klimagassutslipp, klimatilpasning og bevaring av natur er at saksbehandlerne, utbyggerne og lokalpolitikerne vet at man har plikt til å konsekvensutrede virkningen av en rekke tiltak og at de følger opp og håndhever disse kravene, sier Holth.
Trenger mer kontroll
Han er kritisk til det han tidvis opplever som manglende håndheving av reglene i plan- og bygningsloven.
– Her må vi ha bedre kontroll med forvaltningen så vi vet at rettsreglene blir håndhevet korrekt. Jussen stiller krav til prosessen og innholdet i utredningene, men det er politikken som bestemmer hvordan vi skal prioritere. Beslutningstakerne må tenke på sumvirkningene ved all bruk av våre arealer. Plan- og bygningsloven er tenkt å være en sektorovergripende arena, hvor helhetstankegangen står sentralt, sier Holt.
– Nettopp derfor er også planprosesser etter loven en egnet arena for bevissthet rundt reduksjon av klimagassutslipp, klimatilpasning og bevaring av natur. Bevisstheten lokalt påvirker eksempelvis summen av potensielle klimagassutslipp både regionalt og nasjonalt, slår juristen fast.
Rettsutvikling i klimafavør
Og her finnes det kanskje grunnlag for optimisme. Klima- og natursaken vinner stadig terreng i norske rettsaler. Den ferske boka er også med på å øke bevisstheten rundt juss og klima.
- Her har redaktør Hans Christian Bugge gjort en formidabel jobb både i å ta initiativ til Klimarett og til å sørge for å få gjennomført dette prosjektet. Han er en nestor på miljø- og klimarett, forteller Holth.
Holth ser ikke bare mørkt på Klimasaken som var oppe i Høyesterett i 2020. I mange sammenhenger er saken blitt omtalt som et stort tap for klima- og miljøsaken.
– Ser man imidlertid på mindretallets vurderinger av manglende utredninger, ser vi trolig inn i glasskulen når det gjelder den videre rettsutviklingen, forklarer han.
Holth viser til hva mindretallet sier:
EØS-avtalen artikkel 3 krever at avtalepartene lojalt følger opp forpliktelsene etter EØS-avtalen. Dette medfører en plikt for domstolene til å rette opp brudd på direktivets utredningsbestemmelser så langt det er mulig etter nasjonal rett.
Forskeren mener at kravet til gjennomføring av utredninger, herunder også kravet til innholdet i utredningene, vil skjerpes i lovgivningen. Domstolene, gjerne med grunnlag i internasjonale forpliktelser, vil trolig også føre en mer intensiv kontroll med forvaltningen.
– Likevel vil det avgjørende alltid være den politiske viljen til å treffe avgjørelser som tar vare på naturen og reduserer klimagassutslippene, sier Holth.
Denne artikkelen er også publisert på Forskning.no.