Slik skal forskerne fikse verdens matutfordringer

Nobels Fredssenter har arrangert fredskonferanse og matfestival som avslutning på året med fredspris til Verdens matvareprogram. Festivalen, med navnet «Fix the Food», koblet matglede til bevisst forbruk.

Derfor hadde NMBU en naturlig plass på festivalen. Med fire forskjellige prosjekter stilte universitetet opp i telt foran fredssenteret, midt i Oslo sentrum. Her ga NMBU flere svar på spørsmålet om hvordan maten kan fikses for å bli mer bærekraftig.

Norske erter som proteinkilde

Tove Gulbrandsen Devold og Emilie Jørgensen serverte ertebrød med ertehummus til de besøkende i NMBU-teltet.

– Det er et produkt av erter og bønner som er veldig lett å lage selv, sier Devold.

Vanligvis lages hummus av importerte kikerter. Men den kan like gjerne lages av norske erter – både gule og grønne.

– Folk tenker på å legge tørkede, gule erter i bløt til ertesuppe, men vi ville vise litt nye ting som kan lages av dem, sier hun.

Ved NMBU forskes det på proteinene i belgvekster. Norge har rom for å dyrke mye mer erter og bønner, og de kan brukes til mye mer enn de brukes til i dag. Ikke minst kan proteinene utnyttes som erstatning for proteinene i kjøtt.

Beate Bjørgan (til venstre) og Elise Skreosen finner ut hvordan melk og ost fra geit kan bli enda bedre og mer bærekraftig.

Foto
Georg Mathisen

Geiter gir bærekraftig mat

– Geit! er svaret til Beate Bjørgan, doktorgradsstipendiaten som serverte smaksprøver på egenprodusert geitost.

– Når ku og sau er ferdig, danser geitene på bordet! sier hun.

Da tenker hun på at geit spiser det som mennesker ikke kan spise. Bringebærbusker, for eksempel. Bare tre prosent av landarealet i Norge er dyrket mark. Av det igjen er det bare en liten del som egner seg til å dyrke mat som menneskene kan spise.

– Geit kan beite på 14 ganger så stort areal som ku og sau. Hva skal du produsere i Nord-Norge? Geit! I resten av verden er det geit som er «fattigmannskua». I Norge er vi så privilegerte at vi kan forske på geit, og det er ikke noe som er mer bærekraftig, mener Bjørgan.

Hun forsker på geitemelk, produkter og kvalitet. Andre arbeider med å få utnyttet kjøttet fra geitene bedre. Foreløpig er etterspørselen etter kjekjøtt liten – men så lenge det er snakk om bærekraft, er dette mat som bør på flere norske middagsbord.

Lammekjøtt hele året. Det er resultatet av forskningen til Muhammad Azhar Bhatti (til venstre) og Geir Steinheim.

Foto
Georg Mathisen

Lammekjøtt hele året

Det samme gjelder sauen. Derfor arbeider Geir Steinheim og Muhammad Azhar Bhatti med å få ferskt lammekjøtt ut i butikkene hele året. I dag slaktes sau og lam om høsten. Både til påske og id vil folk gjerne ha lam, men frosset kjøtt er ikke like populært som ferskt.

– Rødt kjøtt kan være bærekraftig. Fjorlam-prosjektet som vi arbeider med, henspiller på lam fra i fjor som overvintrer og slakter blant annet til de muslimske høytidene, sier de to.

I en slik sammenheng er det de litt lettere sauerasene som passer best. De vokser saktere og trenger mindre kraftfôr. Gresset som disse fjorlammene fôres med, er mye mer bærekraftig enn kraftfôr.

Dessuten passer de små rasene godt når tradisjonen er å kjøpe et helt slakt og gi en tredjedel til familien, en tredjedel til vennene og den siste tredjedelen til de fattige. Spælsau er en god løsning både fordi den er mindre enn den viktigste sauerasen i norske fjøs – NKS – og fordi den beholder smaken av lam helt frem til den blir omtrent to år gammel.

Jon Augensen har vært på bytur med landbruksroboten Thorvald.

Foto
Georg Mathisen

Landbruksteknologi utviklet på Ås

Når jobben skal gjøres på gården, står Thorvald klar. Thorvald er landbruksroboten som er utviklet på Ås og som blir stadig flinkere.

– Han gjør jordbruket ganske mye enklere, og han kan arbeide 24 timer i døgnet. Thorvald trenger ikke pause annet enn for å lades opp, forteller Jon Augensen.

Han viser frem en ramme som er utgangspunktet for mange forskjellige arbeidsoppgaver. Så går det an å koble på redskap som passer til hver enkelt oppgave.

– Thorvald kan til og med plukke jordbær. Kameraet finner frem til modne jordbær, så klipper han av stilken og slipper bærene ned i en container, sier Augensen. Det er vanskelig å få nok folk til å plukke jordbær – og det var det før grensene ble stengt, også.

Da kan Thorvald overta. Han plukker ikke like raskt som mennesker ennå, men han blir ikke sliten, han får ikke vondt i ryggen eller knærne, og han trenger altså ikke pauser.

Relatert innhold
Forsker mener vi bør dyrke mer erter og åkerbønner i Norge

Forsker mener vi bør dyrke mer erter og åkerbønner i Norge

Ny forskning viser at vi kan produsere betydelig kvanta av proteinrike vekster, som erter og åkerbønner i Norge. Og forskerne tror at vi snart vil få de i norske butikkhyller.

Erter, bønner og bakteriar et opp klimagassar

Erter, bønner og bakteriar et opp klimagassar

Med dei rette bakteriane i jorda kan kløver, erter og bønner eta opp klimagassane. NMBU-professor Åsa Frostegård har funne ut dei beste kombinasjonane for å bli kvitt lystgass frå landbruket. 

Er maten som er bra for kroppen, også den beste for miljøet?

Er maten som er bra for kroppen, også den beste for miljøet?

Mat som er bra for kroppen, er ofte bra for miljøet. Men ikke alltid. Nå samler ekspertene seg for å stille de vanskelige spørsmålene om mat og bærekraft.

Her har matforskerne sin egen fabrikk

Her har matforskerne sin egen fabrikk

Matpiloten er matforskernes egen fabrikk. På NMBU kan forskerne bruke eget meieri, bryggeri og bioraffineri til finne ut hvordan maten kan bli enda bedre og mer bærekraftig.

Published 28. september 2021 - 11:39 - Updated 29. september 2021 - 11:17