Nesten 100 millioner til utvikling av mer klimavennlig havbruk

NMBU, ved Faggruppe for anatomi ved Veterinærhøgskolen, er en av samarbeidspartnerne i forskningsprosjektet Lavutslippsverdikjede for havbruk til havs som har fått tildelt 96 millioner kroner fra Forskningsrådets Grønn plattform-program. Målet med prosjektet er å levere ny kunnskap og teknologi slik at havbruk til havs kan bidra til reduserte klimagassutslipp, oppnår lavere miljøavtrykk og god fiskevelferd.

Det er et stort prosjekt med en rekke delprosjekter. Samarbeidspartnerne fra havbruksselskaper, leverandørbedrifter og forskningsinstitusjoner har som ambisjon å utvikle en helhetlig grønn verdikjede for oppdrett til havs gjennom innovasjoner innen havbasert og lukket teknologi, biologi, fiskefôr, elektrifisering, digitalisering og logistikk.

Unngår mange problemer til havs
– Det som er spennende med Grønn Plattform er at det er store sammenslutninger, eller konsortier av aktører fra både industri og forskningsinstitusjoner som søker og får innvilget prosjekter sammen. Det betyr at samarbeidspartnerne har ulik ekspertise og at prosjektene spenner bredt. Forhåpentligvis vil det gi synergieffekter på tvers av næring og akademia, sier, universitetslektor Håvard Bjørgen ved NMBU Veterinærhøgskolen.

Han er prosjektleder fra Veterinærhøgskolens side i delprosjektet som omhandler fiskevelferd og økt overlevelse.

– Det er stort potensial i vekst for havbruk til havs og på land. Det er mange prosjekter som går på oppdrett på land, men potensialet til havs er kanskje enda større. Når man driver oppdrett lenger ute i havet, kan man unngå en del problemer, slik som påvirkningen på villaks, plassmangel og diverse sykdommer.

Bedre fiskevelferd betyr mindre utslipp
Formålet med delprosjektet NMBU deltar i, er at ikke én fisk skal dø til havs unødvendig. Dette gir mindre utslipp, lavere kostnader og bedre fiskevelferd.

– Klimagassutslippene fra laks har tiltatt det siste tiåret, blant annet fordi lus og sykdommer har medført økt dødelighet og redusert vekst. Da stiger utslippene. En selvdød laks bidrar kun til økt utslipp, og ikke til økt matutbytte. En forbedring av fiskevelferd vil ha en avgjørende betydning for å forbedre klimaaspektet i næringen, forklarer han.

Forskerne skal blant annet etablere bruk av nye blodprøvemarkører for å kunne oppdage sykdom tidligere og på en sikrere måte, og forhindre alvorlige hendelser når fisken må håndteres på ulike måter, ved for eksempel lakselus-behandling, sortering av fisk eller andre former for håndtering.

– Vi ønsker også å få nøyaktige mål om fiskevelferd integrert i en digital plattform hvor fiskevelferdsmålene er samlet. Det skal være enkelt tilgjengelig for de som har ansvar for fiskehelse, slik at de får et bedre beslutningsgrunnlag for behandling.  Det handler om å gå fra å tro til å vite mer nøyaktig hvordan fiskevelferden er, sier Bjørgen.

– Vi skal også jobbe med hurtigdiagnostikk av ulik art. Havbruk til havs vil redusere mulighetene for å frakte biologisk materiale til etablerte laboratorier på land. Dermed blir det viktig å kunne utvikle on-site-metoder som kan utføres og testes til havs, og som samtidig har minimal påvirkning på individet det tas prøver av.

Om Grønn Plattform
Grønn plattform er en ny satsing som gir bedrifter og forskningsinstitutter støtte til forsknings- og innovasjonsdrevet grønn vekst og omstilling. Hensikten er å skape grønne jobber og en mer bærekraftig fremtid

Ordningen er et samarbeid mellom Forskningsrådet, Innovasjon Norge, Siva og Enova.

1,1 milliard kroner er satt av til Grønn plattform i perioden 2021- 2023. Innretningen er i tråd med EUs Green Deal og vil gjøre norske bedrifter og forskningsinstitusjoner bedre rustet i møte med de mulighetene som åpner seg opp i EUs forsknings- og innovasjonsprogram Horisont Europa.