Nå samler aktørene i verdikjeden for korn og bakevarer seg bak en satsing for å øke produksjonen og forbruk av matkorn og proteinvekster i Norge.
Torsdag 26. august møttes representantene i «Partnerskap for matkorn og planteproteiner» til det første fysiske møtet på NMBU i Ås. Næringa utvikler sammen med Norges fremste forskningsinstitusjoner, en plan for å styrke forsknings- og innovasjonsarbeidet. Hensikten er å styrke samarbeidet fra bonde til dagligvare.
Det er Felleskjøpet, NMBU og Norges Bondelag som står bak bransjeinitiativet Matkorninitiativet.
Det forpliktende samarbeidet favner kjente mataktører som blant andre Felleskjøpet Agri, Rema 1000, Coop, NorgesGruppen, Orkla, Lantmännen, Norgesmøllene. Også de fire store forskningsinstitusjonene NMBU, Nofima, Nibio og Graminor deltar sammen med Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og NHO-systemet i partnerskapet.
Styringsgruppa ledes av Egil Olsvik, som også er styreleder ved fakultetet BIOVIT, NMBU, og tidligere konserndirektør i Nortura.
Andelen norsk korn opp 40 prosent
Det er et felles mål at økende markeder for plantebasert kost skal dekkes med norske råvarer så langt det er mulig.
– Partnerskapets visjon er å øke andelen norsk korn i matproduksjonen fra dagens cirka 50 prosent opp til 90 prosent i 2030. Det er ambisiøst, men vi har tro på at det skal være mulig, sier Egil Olsvik, styreleder for partnerskapet.
– Med denne visjonen setter vi også en god bærekraftstrategi: Mer norske råvarer, et styrket biologisk mangfold og sikring av bærekraft i hele verdikjeden, sier Egil Olsvik.
I dag foregår norsk kornproduksjon i flere regioner, men hovedtyngden ligger på Østlandet, som står for om lag 80 % av volumet som produseres. Det er først og fremst mathvete som benyttes til matkorn.
Økt etterspørsel etter planteprotein
Etterspørselen etter proteinvekster i det daglige kostholdet er økende, og henger sammen med et økt fokus på plantebasert kost, en trend som i dagligvare blir omtalt som et gradvis skifte i forbruket. Dette markedet dekkes i dag hovedsakelig gjennom import. Klimaendringer og utviklingen i planteforedling er forhold som styrker muligheten for å øke norsk produksjon av proteinvekster.
– Et varmere klima gir nye dyrkningsmuligheter. Teknologi- og kunnskapsutviklingen både innen planteforedling, agronomi og prosessteknologi i industrien har de siste ti årene endret seg betydelig og gir nye muligheter. Det ligger stort potensiale i å utnytte den utviklingen til vår fordel. Målet er å øke produksjon og forbruk av norsk matkorn og proteinvekster, sier Egil Olsvik.
Forskning ved NMBU for klimatilpassede og avlingsstabile plantesorter
Det foregår allerede et betydelig forsknings- og utviklingsarbeid innen korn og proteinvekster ved forskningsinstitusjonene NMBU, NIBIO og NOFIMA. Utvikling innen agronomi, teknologi og planteforedling gir nye muligheter for produksjon og foredling av matkorn og proteinvekster.
─ Den nye satsingen er avgjørende for å utnytte potensialet som ligger i forskningen, og her åpner vi opp mulighetene for å jobbe sammen og integrert gjennom hele verdikjeden, sier dekan Kari Kolstad ved Fakultet for biovitenskap på NMBU.
─ NMBU dekker viktige forskningsområder innen kornområdet, men heldigvis er vi tre forskningsmiljøer med til dels komplementær kunnskap og forskning. Det er helt nødvendig at vi samarbeider for å løse de store utfordringene, slik vi jo også har gjort over lang tid, sier Kolstad.
Moderne teknologi som robotikk og genomisk seleksjon er redskaper som er tatt i bruk i forskningen ved NMBU. Det gjør det mulig å få til en raskere genetisk framgang i norsk kornforedling gjennom mer presis fenotyping kombinert med bruk av genomiske data.
For å få til en økning av produksjonen av planteprotein har NMBU et stort antall sorter av åkerbønner under uttesting for potensiell dyrking i Norge. Utfordringene med å dyrke åkerbønner i vårt klima kartlegges for å finne de viktigste sortsegenskapene som må forbedres for å få fram godt tilpassede åkerbønnesorter til norske dyrkingsforhold.
Forbrukeren stiller krav
Konkurransen i dagligvaremarkedet er krevende. Norske forbrukere ønsker norske råvarer på kjente og nye produkter, og mer bevisste forbrukere stiller større krav om norske kornråvarer og bærekraftig produksjon som bransjen må levere på.
Fakta
Partnerskapet mener det er grunnlag for å øke produksjonen og forbruket av norsk matkorn og har allerede identifisert disse sentrale satsingsområdene:
- Øke norskandelen i matmel til 90%
- Norsk havre i norske gryn
- Ta havredrikken hjem
- Gjøre tacolefsa norsk