NMBU-økonomer oppfordrer oljefondet om å forplikte seg til netto null utslipp i 2050

I oppropet blir oljefondet (Statens pensjonsfond utland) oppfordret til å forplikte seg gjennom UN-Convened Net Zero Asset Owner Alliance i forkant av den neste klimakonferansen i Glasgow i november – og slik være med å sikre netto null utslipp i 2050.

Les oppropet her.

Oppropet ble sendt til en ekspertgruppe oppnevnt av Finansdepartementet som var i ferd med å sluttføre en rapport om Klimarisiko og Oljefondet.

Oppropet ble hørt

Få dager etter oppropet kom rapporten fra ekspertgruppen. Der foreslås det at forvaltningen av oljefondet bør være konsistent med Paris-avtalens forpliktelser – altså styre mot netto null utslipp i 2050. Rapporten nevner Net-Zero Asset Owner Alliance og alliansens forpliktelse til å arbeide for netto null utslipp av klimagasser fra selskapene de har investert i innen 2050, i tråd med 1,5-gradersmålet i Paris-avtalen. Rapporten tar ikke stilling til om oljefondet bør melde seg inn i alliansen, men anbefaler at målet om null-utslipp også settes for forvaltningen av oljefondet.

Tydelige krav

Seniorøkonom Håvard Halland i OECD tok initiativ til oppropet. Det er signert av en rekke av verdens og Norges mest kjente økonomer, beslutningstagere og eksperter på statlige fond og institusjonelle investorer, olje- og gassrike økonomier, klimaendringer og bærekraftig finansiering.

De vil alle oppfordre oljefondet til å ta ansvar i klimaspørsmålet og foreslår dette:

• For at Norge skal være konsistent i sine klimaambisjoner, bør fondets investeringer være i tråd med Norges klimamål. Det vil kreve etablering av konkrete og ambisiøse utslippsmål for Statens pensjonsfond utland (SPU), dvs. oljefondet.
• SPU er til for å sikre Norges petroleumsformue for fremtidige generasjoner. Dets investeringer skal bidra til bevaring av klimaet som framtidige generasjoner skal leve i.
• Norge kan gi SPU et klimatilpasset mandat, samtidig som det opprettholder sin uavhengighet som kommersiell investor.
• Norge kan redusere den samlede eksponeringen mot klimarisiko ved å redusere klimagass-utslippsintensiteten i fondets portefølje.
• I henhold til Paris Aligned Investment Initiative, bør Norges Banks Investment Management, som forvalter SPU, prioritere engasjement og forvaltning som den primære mekanismen for å drive klimatilpasning, med porteføljebygging og selektivt nedsalg som komplementære verktøy.
• Som en av verdens mest innflytelsesrike investorer bør Norges Banks Investment Management innrette sine retningslinjer med sikte på å redusere de totale karbonutslippene i porteføljen til netto null innen 2050 eller tidligere.

Arild Angelsen understreker at det første poenget i oppropet er viktig:

– Skal vi være tro mot Paris-avtalens mål bør også oljefondets investeringer gjenspeile dette.

Oppropet og utvalget vil altså at oljefondet skal ha en mer aktiv eierrolle, og påvirke gjennom sitt eierskap. Hvis ikke selskapene følger opp vil oljefondet kunne true med å trekke seg ut.

– Når store investorer begynner å stille krav, vil det ha stor effekt. Selskapene må selv ta ansvaret, men oljefondet er en stor investor som vil kunne ha stor påvirkningskraft.

Bærekraftige investeringer

Hvis forslagene følges opp kan det innebære at oljefondet slutter å investere i nye fossile aktiviteter. Angelsen ser at det kan virke paradoksalt:

– Det er kanskje et paradoks at oljefondet, som tjener sine penger på utvinning av olje og gass, skal investere mindre i slike aktiviteter. Men gitt at vi har bygd opp et av verdens største investeringsfond, er det også verdt å spørre: hvordan kan vi investere mest mulig bærekraftig?

Hva vil et null-utslippsmål innen 2050 innebære for oljefondet konkret? Knut Einar Rosendahl utdyper:

–Oljefondet vil måtte ha en mer aktiv eierrolle hvis ansvar for klimaet settes ut i praksis, sier Rosendahl. Mange bedrifter setter allerede egne klimamål på grunn av lønnsomhet, men da også fordi investorene krever det.

– Vi har vel også et moralsk ansvar, i og med at oljefondet er bygget opp på fossil energi. Nå kan fondet bidra til å redusere globale utslipp.

Økonomisk lønnsomt

Ståle Navrud påpeker at begrepet klimarisiko kan oppfattes som direkte risiko for natur og samfunn som følge av de fysiske konsekvensene fra et varmere, våtere og villere klima.

– Men klimarisiko er også den indirekte finansielle risikoen som oppstår ved en overgang til et netto nullutslippssamfunn.  

Norge vil fortsatt være avhengig av oljeinntekter, og å spre risiko ved at oljefondet avstår fra investeringer i fossil-sektoren er også en fornuftig finansiell strategi, fotsetter Navrud:

– De fleste økonomer har siden forrige klimarapport innsett at klimarisiko må tas hensyn til på lik linje med andre kilder til risiko i porteføljeforvaltning. Den siste klimarapporten er tydelig på at risikoen er større og ligger mye nærmere i tid enn man hittil har trodd, og dermed må vektlegges i mye større grad, også ut fra rent finansielle kriterier.

– Oppfyllelse av FNs bærekraftsmål og de etiske forpliktelser vi har overfor framtidige generasjoner drar i samme retning. 

Oppropet som ble hørt

Konklusjonene i rapporten står ikke i veien for oljefondets tilknytning til alliansen av fond, sier Rosendahl:

– Utvalget har i sin rapport konkludert slik oppropet vårt oppfordret til, men spørsmålet om medlemskap for fondet i UN-Convened Net Zero Asset Owner Alliance står fortsatt åpent.

– Det viktigste er likevel at utvalget anbefaler oljefondet å ta større klimaansvar og sikte mot netto null-utslipp innen 2050, uavhengig av tilknytning til alliansen. Dette målet er det samme som den internasjonale alliansen allerede har.