Foredling av tare, bedre laksefôr, lengre settefiskstadie og vaksinasjon mot lus

Messen arrangeres i Trondheim 24. til 27. august og kan også følges digitalt.

På Forskningstorget møter du fjorten forsknings- og innovasjonsmiljø som er opptatt av forskning og innovasjon innen havbruk.

Forskningstorget er et konsept som ble etablert under Nor Fishing i 2018 og har utviklet seg til å bli et knutepunkt og en viktig del av messene Nor Fishing og Aqua Nor. Forskningstorgets sterke posisjon er et kraftfullt bilde på hvor viktig forskning og utvikling er for havbrukssektoren, det har vært en avgjørende faktor for hvordan næringen har utviklet seg og det vil være avgjørende for næringens videre utvikling.

Forskningstorget synliggjør også hvordan norske forskningsmiljøer er verdensledende når det gjelder å frembringe avgjørende forskningsbasert kunnskap for den globale akvakulturnæringen.

Fiskeri- og sjømatministeren åpner Forskningstorget

Forskningstorget åpner tirsdag 24. august kl 11.30 ved Fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen. Dette vil skje rett etter den offisielle åpningen av Aqua Nor 2021. Åpningen vil bli etterfulgt av miniseminaret «Teknologi for fremtidens havbruk – biologi og teknologi hånd i hånd»

Forskningstorgets miniseminarer

Miniseminarene vil belyse aktuelle temaer med forskningsbasert kunnskap. Hvert seminar varer i om lag 50 minutter og inneholder korte innlegg fra forskning og næringsliv, med konkrete eksempler fra ulike miljøer.

Tema for årets miniseminarer er;

  • Teknologi for fremtidens havbruk – biologi og teknologi hånd i hånd
  • Havbruk for fremtida – bedre utnyttelse av ressursene
  • Hvordan sikre en frisk og robust fisk?
  • Blir vi kvitt lusa?
  • Miljø og samfunnsutfordringer i havbruk – hvordan kan de løses?

 

NMBU sine bidrag:

  • Genetisk foredling av tare
    Førsteamanuensis Åshild Ergon

    Forskningsprosjektet Breed4Kelp2Feed (2018-2023) har som mål å legge et grunnlag for genetisk foredling (avl) av sukkertare for dyrking langs norskekysten. Vi ønsker å 1) forstå grunnlaget for genetisk framgang ved seleksjon i en norsk populasjon, og 2) finne ut om det kan være mulig å lage triploide og sterile sporofytter som ikke kan krysse seg med vill sukkertare. Vi har vurdert ulike strategier for genetisk foredling, og tester ut et enkelt opplegg med masseseleksjon og massehybridisering. Resultater vi har fram til nå vil bli presentert.

  • Nye indikatoregenskaper for individuell fôreffektivitet hos Atlantisk laks
    Forsker Hanne Dvergedal

    Seleksjon for forbedret fôreffektivitet i akvakultur har så langt vært indirekte, gjennom hovedsakelig å selektere for økt tilvekst, men en stor andel av den genetiske variasjonen i fôreffektivitet skyldes andre faktorer enn tilvekst, og det er derfor muligheter for forbedring. Direkte seleksjon for forbedret fôreffektivitet ville ha vært fordelaktig, men dette krever individuell vekst- og fôropptaksregistrering på et stort antall fisk. Registering av individuelt fôropptak hos fisk er imidlertid utfordrende. Derfor var formålet med studiet å identifisere nye fenotyper for individuell fôreffektivitet hos fisk.

    Ved bruk av fôr med kontrasterende isotop-profiler kan prosessene involvert i metabolsk nedbrytning og vekst av nytt vev, spores, etter et fôrskifte. I et forsøk hvor fullsøskenfamilier ble holdt i separate tanker og fôreffektivitet ble registrert på tank-nivå forklarte vekstrate og prøvetakningsdag 62% av variasjonen i fôreffektivitet mellom-tanker, og ved å utvide regresjonsmodellen med endring i isotop-profil kunne modellen forklare så mye som 79% av denne variasjonen [1]. Dette studiet foreslår flere nye indikatoregenskaper med potensial for storskala registrering av individuell fôreffektivitet. Ved bruk av stabil-isotop profilering kan man definere indikator ratio egenskaper for fôreffektivitet som: forholdet mellom vekst og endring i isotop mengde (nitrogen og karbon). Ratioene ble estimert med relativt lave arvegrader (0.06-0.11), men med en genetisk korrelasjon til fôreffektivitet på tank-nivå som var tilnærmet en [1]. Fôreffektiv fisk karakteriseres av et redusert vedlikeholdsbehov og tilsynelatende økt karbonmetabolisme i lever. De underliggende genene er fortsatt ukjent, men flere polymorfier ble funnet å være signifikant assosiert med vekst så vel som for nitrogen- og karbonmetabolisme i muskel og lever.

    Basert på resultatene i studiet kan det konkluderes med at indikatoregenskaper basert på stabil-isotop profilering kan benyttes til å registrere individuelle fenotyper for fôreffektivitet. Ved bruk av metoden kan man registrere individuell fôreffektivitet på et stort antall fisk uten å forstyrre fisken og uten å registrere det individuelle fôropptaket. Indikatoregenskapene er kommersielt relevante. Selv om individuelle indikatorfenotyper for fôreffektivitet kan være kostbare å registrere, synes det økonomiske potensialet i akvakultur å være betydelig.

  • Laks som vokser langsomt på settefiskstadiet får bedret hjertehelse senere i livet

    Førsteamanuensis Ida Beitnes Johansen
    Økende dødelighet av laks sent i tilvekstfasen i sjø representerer et alvorlig velferdsproblem og medfører årlige økonomiske tap anslått til over 15 milliarder norske kroner. Plutselig dødelighet av fisk rett før slakt er spesielt problematisk med tanke på investeringen som allerede er lagt ned i denne fisken. Underliggende årsaker til dødeligheten er i stor grad ukjente, men hjertelidelser blir stadig oftere observert i forbindelse med dødelighet etter stressende intervensjoner. Det rapporteres stadig om varierende grader av avvikende hjertefasong hos oppdrettslaks, men årsakene til og konsekvensene av dette er ukjente. I et FHF-finansiert prosjekt (2019-2022), skal vi undersøke om dagens intensive smoltproduksjon kompromitterer normal og nødvendig utvikling av laksehjertet og dermed øker sårbarhet for stress -relatert dødelighet senere i livet. Foreløpige resultater fra feltarbeid indikerer at laks som er produsert intensivt i settefiskanlegget (<1 år før utsett i sjø) har mer avvikende hjertemorfologi enn fisk som er produsert langsomt (1,5 år før utsett i sjø). Videre viser vi at tilsvarende hjertemorfologiske avvik er forbundet med dødelighet etter avlusing. Interessant nok ser vi også at en mer langsom tilvekst i settefiskanlegget ikke bare er forbundet med mer normal hjertefasong, men også en betydelig høyere tilvekstrate i sjø. Disse funnene tyder på at avvikende hjertemorfologi kan predisponere for dødelighet. De tyder også på at både avvikende hjertemorfologi og kanskje til og med dødelighet kan forhindres ved å legge til rette for rask tilvekst i sjø fremfor i settefiskanlegget. Eksperimentell produksjon av «intensive» og «langsomme» smolt-grupper er igangsatt for å bekrefte funn fra felt. Resultatene fra dette forsøket vil foreligge i august 2021.

  • Vaksinasjon mot lakselus – en drøm blir til virkelighet?
    Professor Øystein Evensen
    Vi har gjennomført ulike immuniseringsstudier av laks i den hensikt å forebygge infestasjon med lakselus (Lepeophtheirus salmonis). Antigenene har vært basert på homogeniserte preparater fra ulike utviklingsstadier av lus, formulert som en olje-adjuvans-vaksine, gitt intraperitonealt til laksesmolt, eller som oral immunisering eller en kombinasjon av injeksjon og oral boost med samme antigener. Ca 450 døgngrader etter immunisering har vi smitte fisken med copepoditter (30/fisk) og antall lus ble bestemt ved telling ca 28 dager etter smitte. Studien har vist at vi kan redusere påslaget med lakselus med over 70%, mens injeksjon kombinert med oral boost gir lavere beskyttelse. Det samme gjelder for oral immunisering alene. Nivå av sirkulerende antistoffer mot lakselus-antigener samsvarer ikke fullt ut med beskyttelse, men spesifisiteten og reaktiviteten over ulike antigener hos lusa er ikke karakterisert i detalj. Funnene gir indikasjoner for at det er mulig å oppnå beskyttelse etter aktiv immunsering mot lakselusinfestasjon.

 

Forskningstorgets miniseminarer er i tillegg til AquaNor sitt faglige hovedprogram

Alle som er interessert i forskning og innovasjon, inkludert universitetsutdanning innenfor akvakultur, skal vite at Forskningstorget er stedet å oppsøke disse dagene i august. Det gjelder om du har spørsmål om status for forskningen, ønsker informasjon om utdanningsmuligheter, har konkrete prosjektideer eller ønsker tips om samarbeid, finansieringsmuligheter og råd om å skrive prosjektsøknader.  

Årets forskningstorg er et samarbeid mellom Nofima, SINTEF Ocean, NORCE, NTNU, UiT Norges arktiske universitet, Universitetet i Bergen, Havforskningsinstituttet, Veterinærinstituttet, NMBU, NINA, Akvaplan-niva, FHF, Innovasjon Norge og Forskningsrådet.

Du finner oss i Hall A på stand nummer A 122–137.

 

Studentdag

På messens siste dag, fredag, er det studentdag. Kl 13 blir det minisemiar på Forskningstorget – studere havbruk i Norge med bidrag fra MNBU. Miniseminarene på studentdagen sendes ikke digitalt.

  • Hvorfor studere fiskehelse og akvakultur på NMBU?
    Stipendiat David Persson og professor Hans Magnus Gjøen

Studenter har gratis tilgang til både den fysiske og virtuelle messa under hele uka

Lenker:

AquaNor
Forskningstorget
Studentdag

På studentdagen blir det blant annet mulig å møte Julie Elise Trovaag som står på stand for NMBU.
Julie er akkurat er ferdig med masterstudiet i akvakultur ved NMBU, og har vært på internship  ved Nofima på Sundalsøra i sommer.

 



Se videoen om akvakultur på NMBU

Published 16. august 2021 - 13:23 - Updated 24. august 2021 - 12:43