Skaper marked for å lagre energi

Systemet endrer seg. Produksjonen endrer seg. Markedet endrer seg. Bruken endrer seg. Energi er ikke som før. Heidi S. Nygård prøver å gjøre fremtiden enklere med å skape en helt ny måte å kjøpe og selge fleksibilitet på.

 Vanskeligere å forutsi

– Produksjonen endrer seg veldig. Vi går fra tradisjonell vannkraft som vi kan styre veldig fint – skru sluser opp og ned etter hvert som behovet endrer seg – til sol, vind og andre kilder. I tillegg knytter vi oss opp mot kontinentet, som er mer uregulerbart, sier Heidi S. Nygård.

Hun er førsteamanuensis ved NMBU. Der arbeider hun med et prosjekt som skal forutsi og handle med energifleksibilitet.

– Det andre er at forbruket vårt endrer seg veldig. Spesielt med innføring av elbiler, som ofte lader på de tidspunktene hvor nettet er utsatt for stor belastning, sier hun.

Med andre ord: Både produksjonen og forbruket er vanskeligere å forutsi enn noen gang. Samtidig er det dyrt å bygge ut nettet slik at det kan håndtere mye større bruk samtidig. Svaret er å flytte litt av belastningen til de tidspunktene der forbruket er mindre.

 

Bereder eller elbil

Det kan for eksempel være en varmtvannsbereder som kan varmes opp litt ekstra om natten, når belastningen på nettet er liten og strømmen billig. Så kan den skrus av når belastningen blir høy. Eller det kan være elbiler som lader når belastningen er liten, og som også kan brukes som lager: Strømmen fra bilbatteriet kan føres tilbake til bygningen der bilen har stått og ladet seg opp. Så kan bygningen gå på billig strøm fra batteriet i stedet for dyr strøm fra et overbelastet strømnett. Foreløpig er det få biler som støtter dette, men forskerne tror det kommer til å ha stor betydning i fremtiden.

Det kan gjøres lokalt – du kan bruke din egen bereder eller din egen elbil. Men det må arbeides med i større målestokk, også:

 

Fleksibilitet til salgs

– Fordi belastningen på nettet er såpass stor, må netteieren kunne kjøpe fleksibilitet fra forbrukerne, forklarer Heidi S. Nygård. Med andre ord: Netteieren kan gå til forbrukeren eller næringslivet og si «nå trender vi avlastning – kan du skru av varmtvannsberederen din eller ta strøm fra elbilen din?».

Det blir komplisert for netteieren å kjøpe slik fleksibilitet fra én og én forbruker eller bedrift. Derfor må det inn en tredjepart. En aggregator, som det heter på fagspråket.

– Aggregatoren kan kjøpe fra forbrukerne. Mange kan skru av litt, så kan aggregatoren samle opp og selge energien inn på et marked, sier Nygård. Teknisk sett fungerer dette allerede, men markedet er ikke på plass.

Derfor holder forskerne på med å analysere data fra strømmålerne. De vil finne et mønster, se hvor skoen trykker og komme frem til hvor markedet ligger.

 

Elbiler på Gardermoen

Den første store testen blir på Gardermoen:

– Vi ser på om elbiler kan brukes som energilager. De står på flyplassen og lades opp, men de kan også gi strøm tilbake når flyplassen trenger mer strøm. Teknisk er løsningen på vei. Men hva med

det markedsmessige – hva skal til for at du som bileier er villig til å la noen kontrollere batteriet i bilen din mens du er på ferie? lurer Nygård. Så lenge det er snakk om biler som står på parkeringen i et par uker mens eieren er på ferie, så blir det ikke ekstra slitasje å snakke om på batteriet.

– Her er det også masse muligheter for studentoppgaver, sier Heidi S. Nygård. Hun frister studenter med at de kan se på maskinlæring, forutsigbarhet og industriell økonomi.

 

 

 

Published 1. august 2021 - 18:30 - Updated 23. august 2021 - 16:26