Er maten som er bra for kroppen, også den beste for miljøet?

– Vi vet hva som er sunt å spise. I prinsippet er mye av den sunne maten også bærekraftig. Men det er ikke så enkelt som det høres ut, fastslår Siv Kjølsrud Bøhn.

Hun er førsteamanuensis ved NMBU. 18. august 2021 trommer hun sammen til konferanse om ernæring og bærekraft i Vitenparken på Ås.

Langreist avokado eller kortreist sau

– Vi blir fortalt at vi skal spise mer frukt og grønt, mer fullkorn og mer fiber. Så skal vi begrense inntaket av kjøtt. Særlig rødt kjøtt. Spørsmålet er om vi klarer å få det til på en bærekraftig måte. Svaret er ikke så rett frem, konstaterer Bøhn.

I prinsippet er det mer bærekraftig å spise mat lenger nede i næringskjeden. Altså at vi spiser plantene selv i stedet for å la dyr spise dem for så å spise kjøttet fra dyrene.

Men i praksis er det mer komplisert. Hvor bærekraftig er det for eksempel å spise avokado som er importert fra Sør-Amerika? Sammenlignet med kjøtt fra norsk sau som har beitet på steder der det ikke går an å dyrke menneskemat?

Poteter og kål

– Mye av den plantebaserte maten i Norge kommer langveisfra. Der den dyrkes, kan den gå på bekostning av artsmangfold og regnskog og legge beslag på vannressursene. Så kommer gjødsling, plantevernmidler og transport i tillegg, forklarer Siv Kjølsrud Bøhn.

– Selv om store deler av Norge ikke er egnet til å dyrke matplanter, kunne vi kanskje utnyttet den matjorden vi har til å dyrke mer plantemat til menneskebruk. I dag blir mye av de beste matjordarealene i Norge brukt til å dyrke husdyrfôr. Burde vi heller bruke dem til å dyrke poteter, kål, kålrot og gulrot? spør hun.

Hvis du helst vil velge mat som er både mager, grov, kortreist, klimavennlig, økologisk, rettferdighetsmerket, dyrevennlig, regnskogvennlig og rik på alle de viktigste næringsstoffene, da kan det være vanskelig å vite hva du skal legge i handlekurven.

– På konferansen skal vi stille de vanskelige spørsmålene. Hva er det som er realistisk å få til? Finnes det innovative teknologiske løsninger som kan hjelpe oss til å bli mer bærekraftige? Kan vi bli bedre til å holde matsvinnet nede? spør Siv Kjølsrud Bøhn.

Bærekraft i kostrådene

Snart skal bærekraft også inn i rådene om hva vi skal spise. Professor Rune Blomhoff ved Universitetet i Oslo leder arbeidet der flere hundre forskere i åtte nordiske og baltiske land skal oppdatere kostrådene.

– Det er et veldig omfattende arbeid med mange hensyn som må balanseres mot hverandre, sier Blomhoff, som skal snakke om kostrådene på ernæring- og bærekraftkonferansen.

Han er enig i at sunt i stor grad er det samme som bærekraftig.

– Men grønnsaker er mange ting. De kan være produsert i Norge eller utlandet, med transport og sprøytemidler. I tillegg til det overgripende rådet om å spise mer plantebasert er det mange andre detaljer som også må vurderes opp mot hverandre.

Om det kommer kostholdsråd som er forskjellige avhengige om potetene kommer fra Folldal eller Kypros, det er det for tidlig å si. Men Rune Blomhoff peker på at over halvparten av matvarene som spises i Norge, importeres.

Kaster 43 kilo

OsloMet-forsker Annechen Bahr Bugge peker på overflod og kasting av mat.

– I dag kaster hver og en av oss i snitt 43 kilo mat i året. For bare én generasjon siden kastet vi nesten ikke mat i det hele tatt. Generasjonene før oss hadde en veldig ærbødighet for maten, fastslår hun.

Bugge skal snakke om kosthold og bærekraft før og nå på konferansen. Hun peker på hvordan det var forbundet med høytid å spise bananer på 1950-tallet. I dag kastes det 60.000 bananer i Norge hvert døgn – sammen med 68.000 epler og 210.000 poteter.