Betongavfall fra riveprosjekter utgjøre i dag mesteparten av det vi finner i avfalllsdeponier. En av hovedårsakene er et for høyt innhold av miljøforurensende stoffer i betongen. Nye undersøkelser viser at disse stoffene lekker mindre i kontakt med jord og kan gjenbrukes.
Bygg- og anleggsbransjen er en av de næringene som genererer mest avfall i Norge i dag, med rundt 1,9 millioner tonn årlig. Av dette er nesten halvparten tyngre rivemasser som tegl og betong. Mye av dette avfallet sendes i dag til deponi, noe som medfører at betong fyller opp deponiene og fører til både utslipp og kostnader knyttet til transport.
EU satte i sin handlingsplan for sirkulær økonomi et mål for gjenvinning av slikt avfall på 70% innen 2020. Denne målsetningen gjaldt også i Norge. Ifølge Statistisk Sentralbyrå (SSB) ble omtrent halvparten av avfallet fra bygg og anlegg sendt til materialgjenvinning i Norge i 2019. Av den betongen som er registrert som forurenset gjenvinnes ingenting.
Betong inneholder krom
Mye betong blir ansett som forurenset. Årsaken er et høyt innhold av seksverdig krom, Cr(VI), det vil si godt over grenseverdien som er satt av norske miljømyndigheter. Denne formen for krom kan være skadelig for helse og miljø og er derfor et potensielt miljøproblem. Grunnen til at vi finner seksverdig krom i betong skyldes råmaterialene i sementen (blant annet naturlig krom i kalkstein) og kalsineringsprosessen hvor krom oksideres til Cr(VI).
Mindre skade i kontakt med jord
Norges geotekniske institutt (NGI) og SINTEF har sammen med norske miljømyndigheter og samarbeidspartnere fra næringslivet, sett på spredning av Cr(VI) fra knust betong til ulik gjenvinning, som til veikonstruksjoner, som fyllmasse eller til parkeringsareal. Hensikten har vært å vurdere den potensielle helse- og miljørisikoen ved å gjenvinne betong. Forskerne ønsket blant annet å se på hva som skjer med spredningen av Cr(VI) når betongen kommer i kontakt med ulike jordtyper.
Resultatene fra studien viste at det lekker Cr(VI) fra betongen alene, men når kromet kommer i kontakt med jord lekker det tilnærmet ingenting. Grunnen til dette er mest sannsynlig endrede forhold i jorda som fører til at Cr(VI) omdannes til den mindre farlige Cr(III) og at denne bindes til det organiske materialet i jorda. Resultatene viser dermed at spredningen av Cr(VI) fra betong ikke er et så stort miljøproblem som først antatt.
Cathrine Eckbo har nylig startet på en doktorgrad ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) der hun skal se på ulike metoder for gjenvinning av avfallsbetong. Hun vil også undersøke mer detaljert oppførselen av seksverdig krom i ulike miljøer. Forskningen utføres i prosjektet earthresQue. Et av forskningsområdene vil være å ta for seg hvordan betong kan brukes til å stabilisere andre problematiske avfallsfraksjoner som svartskifer og gruveavfall. Hun utfører i disse dager to storskala containerforsøk i samarbeid med avfallsselskapene Lindum og NOAH, der hun ser på hvordan betongutlekkingen påvirkes når den kommer i kontakt med andre geomaterialer som organisk jord og syredannende berg.
