Bakterie-DNA fra havbunnen skal vise om fiskeoppdrett påvirker miljøet

Se for deg en person som sitter med lupe over en miljøprøve hentet fra bunnen av et vann, og som identifiserer og teller antall bunndyr som finnes i prøven. Dataen registreres manuelt. 

Slik følger man med på mulig miljøpåvirkning fra akvakulturnæringen i dag. Hvis man ser en endring i mengde og type bunndyr i miljøprøvene, kan det indikere miljøpåvirkning fra næringsaktivitet. Identifiseringsarbeidet er imidlertid kompetansekrevende og tar relativt lang tid å gjennomføre.

– For å kunne utvikle en bærekraftig akvakulturnæring trenger vi mer kostnads- og tidseffektive verktøy for å overvåke hvordan næringen påvirker miljøet, sier NMBU-professor Knut Rudi.  

Han er ansvarlig for et nytt prosjekt med navnet AQUAeD, som har som mål å erstatte de manuelle miljøovervåkningsanalysene med digitale løsninger basert på bakterie-DNA. Prosjektet har også som mål at analysearbeidet skal flyttes ut på anleggene for å oppnå hurtige og sikre resultater.

 

Knut Rudi er professor ved NMBUs fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap, og leder for den nye prosjektet innen miljø-DNA; AQUAeD.

Knut Rudi er professor ved NMBUs fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap, og leder for den nye prosjektet innen miljø-DNA; AQUAeD.

Photo
Alexander Benjaminsen / NMBU

Hurtigtesting av miljøet 

– Dette nye prosjektet er viktig fordi det kan åpne for en helt ny form for hurtigtesting av miljøet, slik at nødvendige tiltak kan gjøres raskt og effektivt. Det er viktig for god forvaltning av marine ressurser at det finnes overvåkningsmetoder som er effektive og reproduserbare.  

Prosjektet er et samarbeid mellom NMBU, Havforskningsinstituttet, Akvaplan-niva, STIM og Aquakompetanse AS. 

Forskerne skal nå utvikle nye systemer for å overvåke forurensing av marine miljøer fra akvakultur-industri, basert på teknologi som analyserer miljø-DNA. Dette er DNA som er hentet fra miljøprøver av for eksempel vann eller sediment hvor det ikke er noe synlig biologisk materiale, men hvor man kan hente ut DNA-spor fra ulike mikroorganismer som bakterier.  

Industrien trenger en felles standard  

I tillegg til selve analyseteknologien, har akvakulturnæringen behov for solide systemer for overvåkning, og for klare kriterier for når de må handle på bakgrunn av ny informasjon.  

Derfor ønsker forskerne også å få det nye overvåkningssystemet etablert som en felles standard for industri og forvaltning i Standard Norge.   

– For å sikre at teknologien og kunnskapen skal komme hele næringen til gode vil databasen med samlede resultater være offentlig. Dersom prosjektet er suksessfullt vil det bli søkt om å etablere en ny standard for DNA-basert miljøovervåkning ved prosjektslutt, forklarer Rudi. 

I første omgang skal resultater fra tradisjonelle analyser sammenlignes med testresultater fra de nye DNA-metodene.  

Deretter skal forskerne etablere en database med DNA-data som kan brukes til å beskrive miljøtilstand direkte. Hele analysen skal kunne utføres ute på anleggene ved bruk av skybaserte løsninger.  

Knut Rudi viser fram en modell av grabben som skal brukes for å hente opp miljøprøver fra havbunnen til første del av forskningsprosjektet, der resultater fra tradisjonelle analyser sammenlignes med de nye DNA-baserte metodene.

Knut Rudi viser fram en modell av grabben som skal brukes for å hente opp miljøprøver fra havbunnen til første del av forskningsprosjektet, der resultater fra tradisjonelle analyser sammenlignes med de nye DNA-baserte metodene.

Photo
Alexander Benjaminsen / NMBU

Relatert innhold
Flere KBM-forskere tildelt støtte fra NFR og EU

Flere KBM-forskere tildelt støtte fra NFR og EU

Forskere ved NMBUs fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap (KBM) har i år fått flere tildelinger av Forskningsrådet og EU, annonsert nå i desember. Vi gratulerer alle som har fått støtte! Se oversikt over prosjektene under.  

Published 8. juni 2021 - 11:37 - Updated 17. juni 2021 - 10:20