Brenner for biologisk mangfold

Økosystemingeniøren
– Vil du ha en gladsak først? spør naturforvalteren Katrine Eldegard meg når vi endelig møtes i en videokonferanse. Eldegard er professor i naturforvaltning, men liker å kalle seg anvendt økolog. Hun trives med nattaktive dyr og jobbet tidligere med ugler. Vi har spurt om hun kan si litt om noen relevante arter når vi skal snakke om naturmangfold.

– Det har gått ganske bra for beveren de siste hundre årene, sier hun om det våte hårete dyret som var nær utryddet i Norge på begynnelsen av 1900-tallet. Bare noen få beverforekomster var igjen i Agder og Telemark på den tiden.

– Beveren er en økosystemingeniør som påvirker vassdrag og livet rundt dem, sier Eldegard. Beverens levesett bidrar positivt til mange arter rundt seg. Demninger gjør tørre områder fuktigere og trærne beveren feller bidrar med mat for insekter, hare og rådyr.

Etter fredning av beveren tok bestanden seg sterkt opp og antas å være på minst 80 000 dyr i Norge. Bestanden blir i dag betraktet som livskraftig og det har blitt eksportert bever til Skottland der den har vært utryddet. 

Ufortjent dårlig rykte
Mange av flaggermusartene er dessverre ikke så heldig stilt som beveren. 11 arter har etablerte bestander i Norge, men over halvparten av disse er truet eller nær truet. Nordflaggermus er den vanligste arten i Norge og den som finnes lengst mot nord. I den kommende rødlisten som har vært på høring er den foreslått definert som truet fordi bestanden er i nedgang.

– En av de viktige forklaringene på nedgangen i bestanden kan være redusert tilgang på mat. Klima kan også være en faktor som spiller inn her. Her vet vi ikke svaret sikkert, sier professoren.

I forbindelse med koronapandemien ble flaggermus mistenkt for å være vert for virus.

– Det er riktig at flaggermus kan spre noen typer virus, men den har fått et altfor negativt rykte, mener Eldegard.

 – Problemstillingen bør egentlig snus på hodet. Flaggermus har en enormt viktig funksjon i økosystemene, blant annet gjennom å regulere mengden av insekter og dermed også de sykdommene insektene kan overføre til mennesker. Tenk på malariamyggen for eksempel. Det er nesten umulig å tenke seg en verden uten flaggermus, slår hun fast.

Forskeren understreker at den beste forsikringen for å bevare både økosystemenes, dyrenes og vår egen helse, er å unngå å gjøre store inngrep i naturen. Store økosystemer er svært robuste, men blir mer og mer sårbare når mangfoldet reduseres.

–Kostnadene med å forsøke å gjenopprette en naturtype og reintrodusere arter, er veldig store. Det er billigere å ta vare på det vi allerede har, avslutter forskeren før hun forsvinner inn i en digital internasjonal konferanse fem minutter på overtid. 

Priset student
Sist vi så noe til Hauk Liebe, var da han mottok prisen for beste studentoppgave ved NMBU. Han hadde blant annet fordypet seg i skogsdyrenes rolle i spredning av frø. Nå tar han telefonen i Artsdatabanken der han arbeider med kartlegging av dårlige kjente artsgrupper.

Fem nye arter i uka
– Siden 2009 har det blitt funnet over 3500 nye arter for Norge. Det er mer enn fem arter i uka. De fleste av disse artene har "alltid" vært i landet, men vi har bare ikke kjent til dem. Det er for eksempel funnet over 250 nye arter soppmygg. Mange av disse er viktige pollinatorer, melder naturforvalteren.

– Artsprosjektet vårt har mange tilknytningspunkter til FNs konvensjon. Det dreier seg om å bevare det biologiske mangfoldet. Det er vanskelig å ta vare på noe man ikke vet finnes. Derfor er Artsprosjektet viktig, slår Liebe fast.

Over 100 arter er verdensnyheter og har blitt beskrevet vitenskapelig for første gang fra Norge som følge av Artsprosjektet.

En aktuell art er den marine leddormen Pavelius smileyi som ble navngitt og beskrevet i 2017. Den vurderes nå til rødlista for første gang.

 “Det er vanskelig å ta vare på noe man ikke vet finnes.”

Norsk mangfold
– For å kunne ta vare på biologisk mangfold er det viktig at alle har tilgang på korrekt kunnskap om arter. Det sørger vi for gjennom Arter på nett, forteller Liebe.

Det er kjent rundt 45 000 arter i Norge. Men det finnes sannsynligvis rundt 60 000 i landet.

I Rødlista 2015 er 114 arter oppført som "Regionalt utdødd", altså at de er utdødd fra Norge etter år 1800. Mange biller, men også fuglearter, karplanter og pattedyrene nordkaperhval og svartrotte er blant dem.

Status for norsk natur
Artsdatabanken skal gi oppdatert objektiv informasjon, men ikke ta del i, eller gi råd til forvaltningen. Det hindrer ikke Hauk Liebe i å ha egne tanker rundt naturens vilkår.

– Noen av artene våre klarer seg godt, men generelt går det dårligere. Planter og dyr får stadig mindre plass. Dette gjelder både i kulturlandskapet og i naturen. Arealendring og utbygging er den største trusselen mot arter i Norge, understreker han.

Uviss løsning
Om verdens økende befolkning, menneskets dominans og teknologi har Liebe dette å si:

– Flere mennesker og høyt forbruk har så langt krevd at vi stadig har tatt i bruk nye arealer. Det er vanskelig å kombinere dette arealbruket med naturmangfoldet.

Økende befolkning er nok ikke problemet i seg selv, men vi har valgt å utøve menneskets dominans på en lite bærekraftig måte. Det er vi selv som må løse disse problemene og her er jeg ikke spesielt teknologioptimistisk. Den største utfordringen er at vi stadig tar større plass. Teknologi gjør ikke kloden større, sier Liebe.

Skattejakt i skogen
Om det er krevende å være optimist, finner Liebe desto mer glede i å bevege seg i naturen og observere den. Naturforvalteren forteller:

– Når jeg har vært på tur i skogen det siste året, har jeg lett etter lys- og mørk brannstubbelav, Carbonicola anthracophilaog og Carbonicola myrmecina. Det er to arter som kun vokser på brente trær og spesielt furustubber, som vel er det de foretrekker. De er morsomme å finne fordi de er knyttet til forkullet tre som det ikke er så mye av. Det er som en skattejakt, sier han.

Naturlig kunnskap
– Naturen er aldri i balanse og i stadig endring. Mister vi mange arter kan nye komme til, men artsdannelse er en treg prosess, som kan ta flere titusener av år. Jeg mener derfor at det er viktig med god kunnskap om det norske artsmangfoldet. Jeg tror at kunnskap om arter er en måte å få enkeltpersoner engasjerte i naturen rundt seg, og gjøre gode valg, som til slutt påvirker myndighetene til å ta gode beslutninger om naturforvaltning, sier han. 

Blinkende varsellamper
Så hva med plantene våre? Vi møter planteøkolog Kari Klanderud, som arbeider med effekter av klimaendringer på alpin vegetasjon og spør hvordan det står til med mangfoldet i norsk natur og kulturlandskap? 

– Vi mister stadig flere arter globalt og varsellampene lyser, sier professoren.

– Mange truede plantearter er knyttet til kulturlandskapet. Gjengroing, bruksendringer og klimaeffekt truer bestandene. Naturtypen slåtteeng med liten gjødsling er ikke lenger vanlig i landbruket. Monokultur og drenering er blitt en stor utfordring. Vi mister korridorer og øyer i landskapet som gjør det mulig for dyre- og plantearter å overleve, fortsetter hun.

Duftende sjeldenheter
Honningblom kan godt representere mange plantearter som er truet. Det er en nydelig liten orkidé som i Norge kun vokser på Hvaler, forteller Klanderud videre.

Orkidéen er en av Norges sjeldneste og finnes bare i noen små bestander på Hvaler i Østfold fordelt på noen få strandenger. Den er en liten, beskjeden plante med blomster som dufter sterkt av honning. Honningblom er vurdert til kritisk truet i Rødlisten og er i dag fredet.

Til fjells
Det er alpin vegetasjon Klanderud jobber mest med. Hun har i en årrekke studert temperaturøkningenes effekt på fjellplantene i små kammere plassert ut i fjellterreng på Finse. De små drivhusene er åpne i toppen og slipper inn regn og luft, men hever temperaturen for plantene som vokser innenfor gjerdet.

– Når tregrensen trekker oppover, innskrenkes leveområdene og vi kan miste alpine arter. De små fjellplantene trenger lys, og taper konkurransen mot busker og trær. Det er altså ikke en direkte effekt av høyere temperatur, men konkurransen fra høyere vegetasjon som truer fjellplantene, forteller økologen.

Rikdom og fuglesang
På spørsmål om befolkningsvekst, menneskelig aktivitet og høyt forbruk betyr noe for plantelivet svarer Klanderud:

– I Norge er kanskje ikke befolkningsøkningen noe problem, men vi må endre forbruket og stoppe opp. Alle kan ikke forvente å ha en hytte der vi ikke kan se naboen. Vi må ta vare på vokseområdene. Kanskje bør vi sette vindmøllene våre på steder som allerede er ødelagt. Gjør vi ikke noe, vil vi få en annen verden. Kloden vil sikkert bestå med færre arter. Vi kan kanskje tilpasse oss et mindre mangfoldig landskap, men for en fattig verden det vil være uten fuglesang, konkluderer professoren.

Personer i denne artikkelen

Katrine Eldegard
Professor
Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning

Hauk Liebe
Rådgiver i Artsdatabanken

Kari Klanderud
Professor
Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning Kari Klanderud

Kilder: Artsdatabanken, SNL, Gemini.no, FN