På jakt etter metanutslipp fra sauevomma

Hver dag i forsøksperioden trasker 40 sau ut av sauefjøset på NMBU og inn i den spesialbygde lastebilen for å bli målt for utslipp av metan. Ti og ti av gangen. Lastebilen rommer ti kamre med plass til en sau i hvert kammer. Etter å ha entret kammeret står sauen der i 50 minutter og puster ut CO2 og metan. Resultatene leses av, og sauen slippes ut og tilbake i fjøset. Kammeret luftes for å sikre at det er fri for metan og CO2 før neste gruppe på ti dyr entrer. 

Hver sau står i kammeret i 50 minutter hver dag i prøveperioden. Sauen lider ingen overlast ut over å kjede seg
Foto
Janne Karin Brodin

─ Sånn holder vi på hver dag i forsøksperioden, som har vært ti dager før jul og ti dager i januar, sier forsker og prosjektleder Gein Steinheim ved NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

Hver av målingene som gjøres gir nøyaktig informasjon om hvor mye metan sauen slipper ut i løpet av tiden i kammeret.

På vei ut av kammeret etter endt oppdrag.
Foto
Janne Karin Brodin

 

Avlsrådgiver ved NSG Martin Opheim Gløersen gjør målingene på sauen på metanbilen.
Foto
Janne Karin Brodin

 

Det er tre gasser som måles: oksygen, karbondioksid og metan.
Foto
Janne Karin Brodin

Mens sau av rasen norsk kvit sau er litt skeptisk til å gå ned den ukjente landgangen, så har gammel spæl et litt annet lynne. Verken ukjent område eller fotografen legger noen demper på hastigheten ned landgangen
Foto
Janne Karin Brodin

Den nye metanbilen til NSG, «Metanmåleren», som er med i prosjektet, er en ny ressurs for norsk sauehold. NSG eller Norsk Sau og Geit, er den faglige medlemsorganisasjonen for saue- og geiteholdere i Norge. Lastebilen er egentlig en vanlig lastebil, og klimakamrene, som er importert fra New Zeeland, ble montert på bilen i Norge.

Metanmåleren er på veien i Norge i år og neste år.
Foto
Janne Karin Brodin

Tester metanproduksjon på to fôrtyper og to saueraser

Inne på Ås gård og Senter for husdyrforsøk på NMBU står sauene, 20 av rasen norsk kvit sau, NKS som er den vanligste rasen, og 20 sau av rasen gammelnorsk spæl, GNS. Og det er mer enn metanproduksjonen som måles på dyrene som er oppstallet i hver sin boks på individavdelingen i sauefjøset. De nye forskningsfasilitetene i det nye sauefjøset på Ås gård gjør det mulig å følge hver sau nøye.

─ Vi kan se fra minutt til minutt hvor mye de spiser, sier Steinheim.

Senter for husdyrforsøk på NMBU har fasiliteter for å stalle opp småfe enkeltvis.
Foto
Janne Karin Brodin

I forsøket testes også to fôrtyper på de to sauerasene. Det er vanlig slått surfôr og veldig bra surfôr av tidlig slått. Midtveis bytter gruppene fôrtyper. Før prøveperiodene vennes sauene til fôret i en uke før Metanmåleren kommer, og målingene starter.

Formålet er å undersøke effekten av forskjellig surfôrkvalitet på fôropptak og metanutslipp på de to sauerasene.

Tidlig slått (best kvalitet, nesten like mye energi som i kraftfôr) til høyre. ‘Seint slått’ til venstre, dette er middels bra surfôr.
Foto
Geir Steinheim

─ At kvaliteten på fôret påvirker produksjonen av metan vet vi alt, men når vi har med to raser så får vi også sett om sauerasen har betydning, og om det er samspill mellom fôr og rase, sier Steinheim.

Det med sammenligning av rase og fôrkvalitet er det ingen som har gjort før. Den gammelnorske spæl er en lett og nett rase og regnes som nært beslekta med den opprinnelige typen av sau i Norge.

Den andre rasen, norsk kvit sau, er en moderne rase og den vanligste sauen i Norge. Den er mye større og tyngre. Det at forskerne fokuserer på akkurat disse rasene er for å lære om forskjeller i arvematerialet mellom raser når det gjelder metanutslipp.

Og innen rase er det også forskjeller. Hvor mye metan en sau produserer er arvelig, og miljøet i vomma til sauen kan ha mye å si for hvor mye metan den slipper ut.

─ Vi skal også studere mekanismer som ligger bak eventuelle forskjeller, sier Steinheim.

Til høsten skal forskerne og sauene igjennom den samme prosedyren en gang til, men da er det beitegras som skal testes, og om produksjonen av metan blir påvirket av kvaliteten på graset. Da er det tidlig og ungt beitegras, normalt, og til og med gammelt beite som skal prøves ut.

Klimaplanen for landbruket

Gjennom klimaplanen inngikk Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og regjeringen i 2019 en avtale om å redusere klimagassutslippene og øke opptaket av karbon fra jordbruket i perioden 2021–2030. En av tilpasningene er å gjøre sau og geit mer klimavennlige gjennom fôring og avl, som er de viktigste satsingsområdene for å få ned utslippene fra småfe.

En del av et internasjonalt forskningsprosjekt på metan

Forsøkene på NMBU er en del av det internasjonale treårig EU-finansierte forskningsprosjekt «Gras To Gas», hvor forskere over tre kontinent jobber mot å utvikle strategier for å måle og kunne forutsi fôreffektivitet og metanutslipp både for hver enkelt sau og fra sauesystemer.

─ Vi er ni land som deltar, blant annet New Zealand, Storbritannia, Uruguay, Tyrkia, Irland, Frankrike og Norge, sier Steinheim.  

I den første delen av det internasjonale prosjektet blir forskjellige teknologier testet ut for å registrere nøyaktig fôropptak og metanutslipp fra sau. Ny kunnskap vil så kunne brukes gjennom effektive tiltak i målrettet avl og tilpasset fôring.

Forskere som er med i prosjektet er Ingjerd Dønnem, prosjektleder Geir Steinheim og Bente Aspeholen Åby
Foto
Janne Karin Brodin

GNS-søyene produserte mindre metan enn NKS-søyene

Resultatene som foreligger til nå, viser at gjennomsnittlig søyevekt var 91 kg for norsk kvit og 60 kg for gammelnorsk spæl.  Middels inntak av tørrstoff per dag var for NKS 2479 g for tidlig slått og 1835 g for seinere slått fôr. For GNS var inntaket henholdsvis 1337 g (tidlig) og 1143 g (seinere). GNS reagerte altså mindre på å få dårligere kvalitet og reduserte inntaket ganske lite sammenliknet med NKS.  

De lettere og mer småspiste GNS-søyene produserte mindre metan enn NKS-søyene, i gjennomsnitt ble det produsert 1,07 g metan / time for GNS og 1,52 g metan/time for NKS.

Fôret som var tidligst slått ga, i gjennomsnitt for de to sauerasene, litt lavere produksjon av metan fra søyene, 1.28 g/time, mot 1.32 g/time på fôret som var høstet seinere.

Resultatene over er pr dyr, og utslipp per søyevekt og utslipp per kg lammekjøtt produsert er ikke modellert. Dette skal gjøres seinere i prosjektet, og resultatene skal blant annet brukes for å lage modeller for metanutslipp i norsk sauehold. 

Metanmåleren på tur i Norge

I de to årene vil Norsk Sau og Geit reise rundt i Norge med Metanmåleren og sørge for at flere tusen sauer er innom bilen og blir målt. Når målingene er gjort vil det være mulig å finne ut hvor arvelig utslipp av metan er, og stake ut veien videre for saueavl for mindre metangassutslipp som gir en mer klimatilpasset sau.

Published 19. April 2021 - 15:03 - Updated 20. April 2021 - 16:41