Er Exits framstilling av skatteunndragelse i finansmiljøet realistisk?

I begynnelsen av mars ble sesong to av NRKs populære serie «Exit» lansert. Ifølge skaperne er serien basert på ekte hendelser og historier de har fått tilgang til gjennom samtaler med mennesker i miljøet, og særlig fire menn i den norske finanseliten. Sesong to belyser hvordan de fire hovedpersonene i serien har tjent opp formuene sine, som blant annet handler om innsidehandel og skatteunndragelse.

Skatteunndragelse i "Exit"

[video:https://www.youtube.com/watch?v=plJIKNy4K7Q]

At privat finansformue tilsvarende 10 % av verdens BNP, eller 7500 milliarder dollar, er holdt i skatteparadiser er hentet fra forskning av den franske økonomen Gabriel Zucman, som er tilknyttet Skatteforsk, og som er blitt oppdatert for senere år i ny forskning av Annette Alstadsæter, Niels Johannessen, og Gabriel Zucman.

NMBUs skatte-professor Annette Alstadsæter har deltatt i Skatteetatens egen YouTube-kanal «Skattekommisjonen» hvor realismen i framstillingen av skatteunndragelse ble diskutert.

På spørsmål hvem som gjemmer penger i utlandet, ut fra deres data, tegner forskeren dette bildet:
- Når du kjører på motorveien og det er innsnevringer av kjørefelt, bremser de fleste opp og innordner seg i flettemønsteret. Men du møter også personer som durer avgårde og presser seg frem. De er ofte eldre menn i dyre biler. Det er disse du finner igjen av dem som har gjemt penger i utlandet, sier hun.

I forskning hun har utført sammen med kollegaene Niels Johannesen og Gabriel Zucman har de funnet at 1% av de rikeste skandinaviske husholdningene i 2006 hadde en skjult konto i den sveitsiske avdelingen av storbanken HSBC.
– Det er kun én bank i ett skatteparadis. Og disse personene gjemmer en stor andel av formuen sin. Vi finner også at 12% av de rikeste norske husholdningene i 2006 senere melder frivillig retting, sier Alstadsæter.

Fra diamanter til skallselskaper
I «Skattekommisjonen» forteller Alstadsæter om utbredelsen av skatteunndragelse i Norge. Metodene for hvordan pengene skjules har endret seg over tid. Fra tidligere anekdoter om diamantsmugling i tannkremtuber, er det i dag lettere å flytte penger over landegrensene når alt er digitalt som nå. Samtidig blir det stadig vanskeligere å skjule penger på bankkonto når flere og flere lands skattemyndigheter utveksler slik informasjon over landegrensene. Det ser dessuten ut som om mer penger som skal skjules flyttes over i selskaper eller eiendom.

– Selskaper og personer er knyttet tett sammen, og selskapene eies av de rikeste, som tjener penger på overskuddet. Disse selskapene blir etablert for å drenere pengene. Hemmelighold er en tjeneste som skatteparadisene tilbyr, sier professor Annette Alstadsæter.

Transparens
Alstadsæter trekker fram transparens og sanksjoner som det mest effektive myndighetene i Norge kan gjøre for å bekjempe skatteunndragelse. Ved å gi flere grupper, som forskere og gravejournalister, tilgang til informasjonen som utveksles bilateralt mellom land, kan en større del av skattekriminaliteten avsløres ved at data og informasjon kobles sammen, sier Alstadsæter. Hun mener at sanksjoner er nødvendig for å gjøre det risikabelt for tilbyderne av tjenester innen skatteunndragelse.

Når pengene kommer hjem
Å gjemme penger i skatteparadis er først og fremst relevant for dem som faktisk har penger å gjemme og dermed har en betydelig formue. Men jo mer utbredt bruken av skatteparadis er, desto mer svekkes legitimiteten til skattesystemet i hele befolkningen. Det kan føre til at annen skattekriminalitet som for eksempel svart arbeid kan bli mer utbredt, fordi det er lettere å rettferdiggjøre slik adferd når «alle andre gjør det», påpeker Alstadsæter.

Hva skjer ved skatteamnesti, og når de tar pengene hjem?
– Vi har sett at da øker skattebetalingen og den blir værende økt også flere år etter, sier Alstadsæter.

Aker brygge har skjulte kjøpere
Samtidig vil denne gruppen alltid være kreativ i å finne nye løsninger for å skjule penger. De som virkelig ønsker å unndra, finner nye metoder. Et eksempel på dette er at 10% av eiendommene på Aker Brygge og i Bjørvika nå faktisk er eid fra skatteparadiser ifølge nye tall fra Transparency International. Man kjenner da ikke faktisk eier av disse eiendommene.

– Dette er det mulig å gjøre noe med. Det må bli slutt på at det er mulig å omsette eiendommer via såkalte blankoskjøter. Det må registreres hvem som faktisk eier en eiendom til enhver tid. Og myndighetene må i større grad kontrollere at eiendomsmeglere oppfyller sin plikt til å registrere den faktiske personen som står bak kjøp og salg, selv om denne gjemmer seg bak diverse selskaper og truster, sier Alstadsæter.

 
Interessert i Skatteparadis? Skatteforsk har en temaside der vi har samlet alle nyhetssaker, mediesaker og forskningsartikler som omhandler dette.
 
Se Skattekommisjonen del 1 og del 2.