Hva betyr grøntområder i byen for helse, trivsel og livskvalitet?

 —  Vi vet at nordiske byer har noen helt spesielle trekk når det gjelder grøntområder, sosial inkludering og folkehelse. Det er derfor interessant å studere dette temaet på tvers av de nordiske landene, sier Geir Aamodt, professor ved Institutt for folkehelsevitenskap ved NMBU.

Han leder en arbeidspakke i prosjektet NORDGREEN, hvor målet er å kartlegge data og undersøke sammenhenger mellom helse og grøntområder i seks nordiske byer: Aarhus i Danmark, Stavanger i Norge, Vilhelmina og Täby i Sverige og Espoo og Ii i Finland.

—   Vår jobb i prosjektet er å gjøre kartlegginger ved hjelp av geografiske informasjonssystemer. Vi  sammenstiller disse dataene med helsedata fra de ulike kommunene, forteller han.

Geografiske informasjonssystemer, forkortet GIS, er digitale databasesystemer for behandling av stedfestet informasjon. Altså en digital fremstilling av våre fysiske omgivelser. Helsedataene, som forskerne også skal innhente, inkluderer informasjon som sykdom, opplevelse av egen helse og livskvalitet, trivsel,  trygghet i nærmiljøet og fysisk aktivitet. Forskerne innhenter også informasjon om såkalte sosiodemografiske faktorer, slik som alder, kjønn, inntekt og utdanning.

Ser folkehelse i et samfunnsperspektiv

Emma Charlott Nordbø har tidligere studert slike sammenhenger som en del av sin doktorgrad ved NMBU. Da undersøkte hun barns helse, trivsel og tilgang til grøntområder i nabolaget.

—  Jeg tør påstå at Emma er blant dem som kan mest om sammenhengene mellom fysiske omgivelser, helse og trivsel. Hun kjenner disse mekanismene godt. Selv bidrar jeg i dette prosjektet med min mangeårige kompetanse innen GIS-analyser og metode, sier Aamodt.

Forskningen ved Institutt for folkehelse på NMBU ligger tett opp mot folkehelseloven i Norge. Fagmiljøet er også godt integrert med fagmiljøene innen landskapsarkitektur og by- og regionplanlegging, som alle er en del av Fakultet for landskap og samfunn.

—   Det å se folkehelse i sammenheng med planlegging, er noe av det som gjør vår kompetanse relevant for dette prosjektet. Vi har et blikk for å se og forstå folkehelse i et samfunnsperspektiv, og ikke kun i et helseperspektiv. En bærekraftig samfunnsutvikling som fremmer helse og livskvalitet i befolkningen, er selve kjernen i folkehelsearbeid, sier Nordbø.

I tillegg til folkehelseforskerne fra NMBU deltar svenske og finske forskere innen landskaps- og byplanlegging i prosjektet.

God kontakt med kommunene

Aamodt har inntrykk av at kommunene er svært interessert i å følge prosjektet etter hvert som det utvikler seg. Noen av disse skal snart skrive det som kalles grøntplanen i kommunens arealplan. Data fra NORDGREEN vil komme godt med i den sammenheng.

—  Vi ser på hvor gode helsedata kommunene faktisk har, noe som varierer veldig. I hvilken grad disse dataene faktisk brukes i planlegging, er også noe vi vil undersøke, forteller Nordbø.

Hun peker på at nordiske byer er godt stilt på mange områder, slik som høy trivsel, høy tillit og medvirkning i beslutninger.

—  Da er det interessant å finne ut av hvorfor det er slik og hva vi gjør riktig i Norden, sier hun.

I tillegg til den overordnete kartleggingen av alle de seks kommunene, skal forskerne ved NMBU også gjøre mer detaljerte analyser i Stavanger og Täby kommuner.  

Noen utfordringer på veien

Så langt har koronapandemien vært et hinder for å ha tilfredsstillende kontakt med kommunene. Da er det vanskeligere å gå detaljert til verks for å forklare hvilke typer data forskerne trenger.

—  En annen utfordring er at vi må lære oss finsk!, sier Aamodt.

Nødvendige data ligger ofte skult bak finske gloser som for en nordmann kan være vanskelig å få oversikt over.

—  Men nå har jeg lært meg de finske ordene for eiendomsgrenser, tomter og andre kategorier, så vi må stole på gode ordbøker, legger han til.

Dette med personvernreglene, altså GDPR, er også noe forskerne må finne ut av. Det er ikke alltid like enkelt å dele data på tvers av landegrensene.

Utvider det faglige nettverket

—  Dette prosjektet har også verdi ved at vi knytter oss til svært gode fagmiljø. Dette er et viktig nordisk prosjekt som har betydning for instituttet, så vel som for oss to, sier Aamodt.

Prosjektet NORDGREEN har en egen nettside for folk som vil følge med. Det vil publiseres rapporter, artikler og til slutt en nordisk håndbok som kommunene kan dra nytte av i planprosesser.