Statbyggs studentpris for beste masteroppgave i landskapsarkitektur

Vinnerne av Statsbyggs studentpris for landskapsarkitektur på NMBU foreslår å omforme dagens industriområde Smiths kai i Kristiansand til en urban sjøfront som er tilgjengelig for byens befolkning.
Vinnerne av Statsbyggs studentpris for landskapsarkitektur på NMBU foreslår å omforme dagens industriområde Smiths kai i Kristiansand til en urban sjøfront som er tilgjengelig for byens befolkning.Foto: Kaja Wivestad og Reidun Ertzeid

Statbyggs studentpris for NMBUs beste masteroppgave i landskapsarkitektur gikk i år til Kaja Wivestad og Reidun Ertzeid for omforming av Smiths kai i Kristiansand.

— Det var utrolig gøy å motta denne prisen. Det er veldig stas og en fin mulighet til å bygge oppmerksomhet rundt temaet kystutvikling, sier Kaja Wivestad som sammen med Reidun Ertzeid har skrevet vinneroppgaven.

Tre oppgaver var i år nominert til Statsbyggprisen. To av de tre oppgavene handler om bevaring av og forbedrede vilkår for naturmangfoldet i byene. Den tredje handler om utforming av byens gulv.

Wivestad og Ertzeid har sett på hvordan Smiths kai i Kristiansand kan bli en urban sjøkant som tilbyr varierte opplevelser for byens befolkning. Samtidig legger de vekt på det biologiske mangfoldet i overgangen fra land til vann, som en del av bærekraftig byutvikling.

— Vi tok på oss dykkemaske og badetøy og tok en svømmetur i prosjektområdet vårt. Vi så på landskapet både over og under vann, og tok det med oss inn i prosjekteringen, forteller Wivestad.

Tar hele verktøykassa i bruk

I begrunnelsen legger Statsbygg vekt på at studentene har tatt hele verktøykassa i landskapsarkitekturen i bruk.

"Prosjekteringsoppgaven er et imponerende svar på de høye ambisjonene, og de mange hensynene oppgaven tar mål av seg å ivareta. Helhetlig grep som del av en bærekraftig byutvikling, overbevisende terrengbehandling og mangedobling av kystlinje, økologisk begrunnet planteplan, variasjon og veloverveid materialbruk gjør at Smiths kai tilfører Kristiansand noe de i dag ikke har. Oppgaven gir svar på hvordan det kan skapes gode, bærekraftige og opplevelsesrike steder for folk samtidig som økologiske hensyn ivaretas både over og under vann", heter det i begrunnelsen.

Statsbygg fremhever også at studentene utforsker et område få landskapsarkitekter har befattet seg med; prosjektering og rehabilitering av fjæresonen i et område med en industrikai. 

stre
stre Foto: Kaja Wivestad og Reidun Ertzeid
For å skape "Tæran i tanga" - stemning på Smiths kai må det finnes tang, og folk må kunne rekke den.
For å skape "Tæran i tanga" - stemning på Smiths kai må det finnes tang, og folk må kunne rekke den. Foto: Kaja Wivestad og Reidun Ertzeid

Landskapsarkitektur under vann

— Vi har stort sett brukt alt det vi har lært i studiene på NMBU og brukt det inn i oppgaven. Det handler om identitet, kultur, aktivitet, estetikk, gode ganglinjer, oppholdsrom, vegetasjon, vedlikehold og historie – vi har prøvd å ta stilling til alt, forteller Ertzeid.

— Men dette med kystøkologi var ganske nytt for oss, og ikke noe vi har hatt så mye av på pensum tidligere. Istedenfor å velge  gress, sommerblomster og andre arter som ikke hører hjemme der, har vi lest oss opp på hva som er typiske arter i et slikt miljø, utdyper hun.

Planteplanen i oppgaven er basert på planter som finnes på Sørlandet, og plantene er plassert etter vekstforhold over og under vann. De har også hentet inspirasjon fra Elin Tanding Sørensen som er i ferd med å avslutte en doktorgrad på NMBU om landskapsarkitektur i overgangen mellom land og vann, med vekt på livet under havoverflaten. 

I arbeidet med masteroppgaven om landskapsarkitektur under vann gjorde studentene egne kartlegginger i under havoverflaten iført dykkemaske og badetøy.
I arbeidet med masteroppgaven om landskapsarkitektur under vann gjorde studentene egne kartlegginger i under havoverflaten iført dykkemaske og badetøy. Foto: Privat

FNs bærekraftmål

Oppgaven tar utgangspunkt i FNs bærekraftmål nr. 14: Livet under vann, og nr. 11: Bærekraftige byer og samfunn, og nr. 13: Stoppe klimaendringer. For å skape fremtidsrettede løsninger som fungerer, har studentene trukket på kunnskap fra ulike fagområder. 

— Det som er givende med en masteroppgave er at du kan jobbe kreativt med å utforske nye sammenhenger og fordype deg i tematikken. Vi snakket for eksempel med en kystøkolog som bekreftet planene vi hadde for å øke det biologiske mangfoldet. Det tverrfaglige ved slike problemstillinger er viktige når vi ser disse i sammenheng med FNs bærekraftsmål, sier Wivestad.

Vil skape liv i den urbane sjøkanten

I en rekke norske byer finnes det områder ved sjøkanten som skal endres i takt med byutviklingen. Ofte handler det om industrielle kystområder som skal omformes til felles uteområder, hvor sjøkanten blir tilgjengelig for byens befolkning.

I dag blir bratte fyllinger og kaifronter i betong fortsatt bygget i kystsonen, i stedet for løsninger med fjæresoner som er nødvendige for livet i sjøen. Kaikantene ligger også ofte høyt over havoverflaten, noe som hindrer folks kontakt med vannet.

— Det handler mye om hvilke materialer vi velger når vi bygger byen mot sjøen. Det er vanskelig for tang og tare å få godt rotfeste på glatte betongvegger  og ustablie, glatte steiner. Vi må bruke materialer som gir godt rotfeste og skjulesteder for organismene, sier Ertzeid.

Wivestad legger til:

— De to viktigste grepene vi gjorde var å slake ut terrenget for å gi bedre lysforhold. Samtidig sørger vi for at kystlinja har varierte former, og ikke utformes som en rett strek. Da blir kystlinja også lengre, og vi får flere økologiske nisjer. Når vi fyller ut i sjøen, bør vi ta hensyn til landskapsformene under vann.

I dag er Smiths kai et industriområde.
I dag er Smiths kai et industriområde. Foto: Kaja Wivestad og Reidun Ertzeid
Slik er kaien i dag.
Slik er kaien i dag. Foto: Kaja Wivestad og Reidun Ertzeid

Godt mottatt i Kristiansand

Da Wivestad og Ertzeid la fram oppgaven for Kristiansand kommune, Fylkeskommunen, Kristiansand havn, Skoleskipet Sørland, Universitetet i Agder og Statens veivesen fikk de svært god respons.

— De var positive til forslagene og mente det var et godt konsept. Dessverre er det regulert en tofeltsvei gjennom området som er vanskelig å komme unna. Men de ville ta med forslagene våre som inspirasjon for utvikling andre steder i byen, sier Wivestad.

— Vi regnet med at premien for prisen var å få gjennomslag for forslagene våre, sier hun og ler. – Neida, ikke helt sant. Men jeg vil gjerne nevne at Kristiansand kommune var utrolig gode til å følge oss opp. De ga oss nyttig informasjon og holdt oss oppdatert i relevante saker, sier hun.

Wivestad og Ertzeid fremhever også godt samarbeid med NMBU-veileder Ellen Husaas.

Les vinneroppgaven:

Se også de to andre nominterte opgavene: 

Fakta

Om Statsbyggprisen: 
Hvert år siden 2012 er Statsbyggs pris for beste master i landskapsarkitektur fra NMBU blitt delt ut. Prisens formål er å stimulere til eksperimentelle og nyskapende studier innen landskapsarkitektfaget. I år ble tre oppgaver nominert: 

Les juryens vurdering av de tre prosjektene.

Statsbyggs jury bestod av: 
Mari Magnus, Else Bingen Sande og Hege Gultvedt 

Lyst til å studere landskapsarkitektur?
Les mer om det 5-årige masterstudiet i landskapsarkitektur på NMBU

Publisert - Oppdatert

Del på