NMBU oppretter fem bærekraftsarenaer hvor det vil handle om grønne byer, bærekraftige byer, plastutfordringer, naturens tålegrenser, smart landbruk og innovasjoner. Og forskerne har store forventninger til hva de kan få til.
Gleder seg til fortsettelsen
Bærekraftsarenaene vil være med på å styrke kompetanseutvikling og tverrfaglighet i en rekke fagmiljøer ved NMBU.
- Tidligere rektor Sjur Baardsen etablerte bærekraftsarenaene.
- Bærekraftsarenaene vil ikke bare fremme bærekraftsarbeidet vårt, de vil også øke den tverrfaglige innsatsen, inkluderer studenter, bygge nettverkene og markedsføre NMBU på en solid måte. Jeg er veldig glad for å se den store interessen som denne ordningen har fått, og ser fram til å følge dem som nå ligger i startgropa, sier rektor Sjur Baardsen ved NMBU.
At NMBU oppretter bærekraftsarenaene henger tett sammen med universitetet sine mål om en felles innsats for en bærekraftig fremtid. De fem dynamiske bærekraftsarenaene får en fireårig grunnfinansiering på inntil 700 000 kroner per år per arena.
Det er utfordringer nok til alle
Prosjektene som settes i gang er ambisiøse og de kan knyttes direkte opp mot universitetets bidrag for å nå de globale bærekraftsmålene.
- Når vi skal løse så komplekse problemstillingene som bærekraftsmålene innebærer, tror jeg vi må tørre å tenke utenfor boksen. Helt konkret betyr det å gi forskningsmiljøene tid og rom til å finne nye innfallsvinkler, nye koblinger og se utfordringene fra flere vinkler samtidig. Jeg mener søknadene vi har fått inn, viser at utlysninga har fungert etter intensjonen: Å få fagområder til å spille sammen på nye måter, sier Siri Fjellheim prorektor for forskning ved NMBU.
- Siri Fjellheim.
Universitetets fem bærekraftsarenaer har en planlagt oppstart våren 2021. Til sammen var det 15 solide fagmiljøer som meldte seg på i søknadsrunden.
- Jeg er veldig fornøyd med hvordan organisasjonen har respondert på utlysningen. Vi har fått inn mange sterke søknader på både forskning, undervisning og innovasjon. Her er gode koblinger mellom alle kjerneområdene våre. Ikke minst ser vi tydelig at folk har lagt ned mye arbeid, særlig i å finne og inkludere et bredt spekter av samarbeidspartnere. Alle arenaene som har fått tilslag, har høye ambisjoner og målsetninger med kreative innfallsvinkler, sier Fjellheim.
Stiller store krav og forventninger
NMBUs bærekraftsarenaer skal være tverrfaglige og de skal involvere studentene ved at det skal utvikles/undervises i ett til to emner på master/ph.d.-nivå per arena.
- Her er det mye spennende, tverrfaglig forskning som skal gjennomføres og en god del kurs som skal startes opp. Arbeidet blir spennende, men også krevende. Jeg tror styrken i disse prosjektene er at miljøene har fått lov til å finne hverandre på et veldig fritt grunnlag. Det tror jeg også har veldig positive effekter på gjennomføringsevnen, sier Fjellheim.
I tillegg skal det etableres kurs eller emner innen etter- og videreutdanning (EVU). Arenaene skal også etablere nye kontakter/samarbeidsrelasjoner utenfor universitetet. Arenaene skal også bidra til å profilere og markedsføre NMBU, og det skal være årlige åpne bærekraftseminarer på NMBU i prosjektperioden.
- Jeg gleder meg til å følge prosjektene videre. Målet er jo at vi gjennom denne utforskingen, legger et grunnlag for nye, langvarige, tverrfaglige samarbeid om forskning, utdanning og innovasjon, sier Fjellheim.
NMBUs bærekraftsarenaer skal også legge til rette for aktiviteter som gjør forskningsmiljøene klare til å søke store eksterne prosjekter. Det forventes også at miljøene bak bærekraftsarenaene søker om senterstatus eller et større tverrfaglig prosjekt (SFF, SFI, FME, EU koordinatorprosjekt e.l) senest i løpet av det siste året i prosjektperioden.
Dette er NMBUs bærekraftsarenaer i perioden 2021-2024.
Smart Farming og Grønn Innovasjon på REALTEK sammen med MINA, BIOVIT, SKP, SHF.
Leder er professor Nils Bjugstad.
- Bærekraftsarenaene og da spesielt Smart farming og grønn innovasjon vil ha stor betydning for hvordan vi skal sikre vår fremtidige matproduksjon på en klima- og miljøvennlig måte. Landbruket står ovenfor en digitaliseringsprosess som så vidt har startet. Fagmiljøene ved NMBU besitter den kompetansen som er nødvendig for å være pådrivere i dette arbeidet, sier professor Nils Bjugstad.
- Hovedmålet er å arbeide enda bedre på tvers ved NMBU innen spesielt plante-, jord- og gjødselfag sammen med teknologifag som sensorteknologi, bildebehandling, GIS og GNSS, agroteknologi, bruk av droner, roboter og ikke minst tolkning av store datamengder og AI. Dette skal gjenspeiles gjennom både forskning og utdanning, der vi har tanker om å utvikle en form for Green Innovation Student Lab, en forskningsbasert undervisningsform der studenter innen ulike disipliner sammen med forskere og næringsaktører kan arbeide tverrfaglig innen presisjonslandbruk, gjerne på et eget avsatt område ved NMBU, for utprøving av ideer, studentoppgaver, doktorgradsarbeid, forskning og innovasjon. I tillegg ønsker vi sammen med SHF i regi Ås gård å digitalisere store deler av driften av NMBUs arealer, slik at vi har stedspesifikk historikk (GIS kart) på viktige parametre som også kan brukes i forskning og undervisning. Det legges også opp til et tett samarbeid med SKP, sier Bjugstad.
Integrering av naturens tålegrenser i vitenskap, politikk og utdanning på LANDSAM.
Leder er professor Erik Gomez-Baggethun som vil samarbeide med HH og MINA.
- NMBUs bærekraftsarenaer skaper et forum for diskusjon på tvers av ulike fagområder. Det gjør at vi kan samarbeide om å ta tak i globale bærekraftsutfordringer, sier Erik Gomez-Baggethun.
- Gjennom bærekraftsarenaen ønsker vi å fremme en tverrfaglig forståelse av naturens tålegrenser og dens praktiske betydning. Vi vil arbeide for et solid grunnlag for å fremme bærekraft i vitenskap, politikk og utdanning. Arenaen ønsker også å løfte frem en «kultur av naturens tålegrenser», forankret i visjonen om en bærekraftig fremtid, der mennesker kan blomstre innenfor kapasiteten til jordens økosystemer, forklarer Gomez-Baggethun.
NMBU Bærekraftsarena for grønne og smarte byer (GreenSmart) på BIOVIT.
Leder er professor Trine Hvoslef-Eide som vil samarbeide med REALTEK, HH, VET, KBM, LANDSAM, MINA, Læringssenteret, Vitenparken og Pådriv.
- Arenaens aktiviteter og prosjekter skal baseres på en bred bærekraftstilnærming med fokus på sosial, miljømessig og økonomisk bærekraft. Den sosiale bærekraften vil ha et spesielt fokus på mennesker både individuelt og samfunnsmessig, forklarer professor Trine Hvoslef-Eide.
- GreenSmart vil bruke ressurser på utvikling og koordinering av fagområdene ved NMBU gjennom samarbeidsprosjekter knyttet til FoU samt utvikling av tverr/transfaglige kurs og studieprogrammer, inkludert EVU-kurs. Arenaen skal utvikle og etablere møteplasser og seminarserier, både fysisk og digitalt, nasjonalt og internasjonalt, for å bidra til å gjøre NMBU enda mer attraktivt som forsknings-, utdannings- og innovasjonsarena. Møteplasser for ansatte, studenter og eksterne er viktige gjensidige læringsarenaer og SmartGreen skal være en arena i tett dialog med «omverdenen», sier Hvoslef-Eide.
Mot bærekraftige byer og lokalsamfunn: Utforske lokale transformasjoner i møte med globale utfordringer. (TOWARDS) på LANDSAM.
Leder er professor Siri Ellen Hallstrøm Eriksen i et samarbeid med HH, MINA og REALTEK.
- Klimaendringer, urbanisering og COVID-19 er komplekse samfunnsutfordringer og viser hvor viktige folkehelse- og livskvalitetsdimensjonene er for bærekraftig utvikling. TOWARDS setter mennesket og lokalsamfunn i fokus og utforsker hvordan grønn teknologi, naturbaserte løsninger og sosial rettferd kan fremmes i praktiske tiltak, forklarer professor Siri Ellen Hallstrøm Eriksen.
- Arenaen har som mål å styrke NMBUs unike potensiale til brobygging mellom praksis, forskning og utdanning. Vi skal fremme tverrfaglig samarbeid om bærekraftig utvikling, ved å koble for eksempel folkehelse, planlegging, miljøteknologi, økologi, økonomi, landskapsarkitektur, klima og utvikling. Arenaen vil eksperimentere med hvordan grønn teknologi og naturbaserte løsninger kan bidra til helsefremmende nærmiljø og samtidig sikre miljømessige kvaliteter. TOWARDS utforsker også hva lokale transformasjoner krever av nyskapning innen politikk og planlegging, sier Eriksen.
Senter for miljøbioteknologi: NMBUs bærekraftsarena for framtidsretta løsninger på plastproblematikken på KBM.
Leder er professor Vincent Eijsink i et samarbeid med MINA og BIOVIT.
- Håndtering av plastproblematikken har mange sider, og ved NMBU har vi de siste årene kommet i en posisjon til å bidra. Nå skal vi samle krefter innen bioraffinering, enzymteknologi, økotoksikologi og nanopartikler, mikrobiell økologi, og akvakultur for å gjøre en forskjell, sier professor Vincent Eijsink ved KBM.
- Vi ønsker å utvikle nye enzymatiske og mikrobielle teknologier for å håndtere plastavfall, bidra til utvikling av mer miljøvennlige (bio)plasttyper og få bedre forståelse av hvordan plast påvirker miljøet og akvakultur systemer. Samtidig skal vi videreutvikle undervisningstilbudet innen miljøbioteknologi, altså bruk av bio(tekno)logiske metoder for å møte miljøutfordringer, avslutter Eijsink.
Fakta
NMBUs Bærekraftsarenaer 2021 – 2024 er en langsiktig satsing innen forskning, undervisning, innovasjon og formidling knyttet opp mot vårt bidrag til å nå de globale bærekraftsmålene.